Inkludering og tilrettelegging i fagskolen
4. Vurdering - tiltak i lys av problemstillingene
4.1 Kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser
Den mellommenneskelige støtten som studentene uttrykker behov for gjennom høy rangering av ‘fleksibilitet med hensyn til oppmøte og/eller innleveringsfrister’ og ‘ekstra oppfølging fra ansatte’ peker mot behov for å ha en fast kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser ved skolen.
Rent praktisk vil et godt prinsipp for å få på plass avtaler om fleksibilitet med hensyn til oppmøte og/eller innleveringsfrister være å løse saken på lavest mulig nivå ved at studenten avtaler dette direkte med faglærer. På den annen side vil det bety at ansvaret for å få på plass tilretteleggingen blir studentens ansvar. Å skulle legge fram sitt anliggende til lærer etter lærer hever også terskelen for å etterspørre slik tilrettelegging. Hvis slik fleksibilitet skal vurderes av hver enkelt lærer i hvert enkelt tilfelle, åpner det i tillegg veien for forskjellsbehandling og/eller uklar saksgang.
Siden universiteter og høyskoler i 1999 ble pålagt både å utpeke fast kontaktperson og ha handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser, uttrykker lærestedene at tilrettelegging har bevegd seg fra å omhandle synlige funksjonsnedsettelser til mer skjulte funksjonsnedsettelser . Et økende mangfold i studentpopulasjonen stiller nye og andre krav til institusjonene når det gjelder støttetjenester. Det er viktig å merke seg at kontaktpersonens oppgaver i en tidlig fase var å ha kunnskap om tema som mangfold og funksjonsnedsettelse, og en oversikt over hvilke tilbud og tjenester studentene kan benytte seg av ved institusjonen og i støtteapparatet utenfor. Med tiden har slike tjenester endret seg til å være rene spesialveiledningstjenester (ved noen læresteder) og/ eller koordinerende tjenester for alt arbeid for tilrettelegging ved institusjonene med et desentralisert ansvar for praktisk veiledning og gjennomføring av tiltak. Her gjelder det å finne gjennomførbare løsninger basert på fagskolenes egenart.
For søkere av fagområdegodkjenning heter det i fagskoletilsynsforskriftens §4-4 (1) a) at fagskolen skal ha velfungerende studieadministrative tjenester og god informasjon til studentene . I merknad til denne bestemmelsen framgår det at «Fagskolens tjenester skal omfatte studieveiledning og eventuelt yrkesveiledning». Hva som forstås med studieveiledning vil nok i fagskolen (som i UH) forstås ulikt. Imidlertid ligner kravet i fagskoletilsynsforskriften på innrettingen i UH hvor karriereveiledning er et tilbud en kan ha. Skal det sikres likeverdige rettigheter for alle studenter i høyere utdanning anser vi at krav om å utpeke en kontaktperson for tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser bør på plass også for fagskolen - ikke bare som et krav om studieveiledning for de fagskoler som søker fagområdegodkjenning.
I NOKUTs veileder til tilbydere av fagskoleutdanning gjøres det eksplisitt at det i søknad om godkjenning av fagskoleutdanning skal opplyses hvem som ansvaret for tilrettelegging: «I søknaden skal det beskrives hvem som har ansvaret for å legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov» . Fagskolene skal sånn sett ha et bevisst forhold til ansvaret, selv om dette praktiseres ulikt. Noen steder er det rektor som behandler søknader om tilrettelegging, andre steder er det avdelingsleder som har ansvar for tilpasset opplæring, eller det er studiekoordinator eller kontaktlærer som er den studentene kan drøfte behov for tilrettelegging med. Noen fagskoler gjennomfører individuelle samtaler ved semesterstart for alle studenter, og individuell tilrettelegging er da et tema.
En innvending mot formalisering av en slik rolle kan være at en liten skole kjenner sine studenter; har tett dialog; at det ikke er noe behov. Å synliggjøre tilrettelegging som et ansvarsområde ses som et tiltak for å skape en mer enhetlig praksis i tilretteleggingsarbeidet ved den enkelte skole og dermed legge til rette bedre ivaretakelse av studentenes rettigheter. En fast kontaktperson for tilretteleggingsspørsmål ses også som et tiltak som bedre muliggjør kompetansebygging på tvers av skoler ved at tilretteleggingskontaktene kan tilbys møteplasser og arenaer for erfaringsutveksling og utvikling.
4.2 Målrettet informasjon om tilrettelegging
Base: ‘de som har varige funksjonsnedsettelser og som mener de har behov for individuell tilrettelegging, eller som ikke vet om de har slike behov, og som nevner aktuelle tiltak som kan være til hjelp for dem’.
Kategori | Prosent |
---|---|
Ekstra tid på eksamen | 37 |
Tilrettelagt eksamen | 17 |
Fleksibilitet mht. oppmøte og/eller innleveringsfrister | 11 |
Eget/mindre rom på eksamen | 8 |
Ekstra oppfølging fra ansatte | 8 |
Pensum i elektronisk format eller lydbok | 7 |
Digitale hjelpemidler for lesing/skriving | 7 |
Tilrettelagt leseplass på skolen | 6 |
Notathjelp eller lydopptak av undervisning | 5 |
Redusert studieprogresjon | 3 |
Hvilerom på skolen | 2 |
Tilrettelagt praksisperiode | 2 |
Teleslynge/teknisk utstyr for å forsterke lyd | 1 |
Tegnspråktolk | 1 |
Skrivetolk | 1 |
Assistent/mentor | 0 |
Ingen av disse | 3 |
Skolen har ikke tilbud om tilrettelegging | 4 |
Vet ikke | 40 |
Studentene gir i undersøkelsen uttrykk for manglende kjennskap til tilbud om tilrettelegging. Når en snevrer inn målgruppa for individuell tilrettelegging til de som har en varig funksjonsnedsettelse og har et erkjent tilretteleggingsbehov, eller er usikker på sitt tilretteleggingsbehov – samt nevner tilretteleggingstiltak de mener kan være til hjelp for dem; utgjør dette 11-12% av alle fagskolestudenter. Når 40% av disse ikke kjenner til hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes ved sin skole viser det et betydelig informasjonsunderskudd. (Ref. ovenstående tabell).
For å få på plass tilretteleggingstiltak fra studiestart bør informasjon om tilretteleggingsmuligheter kommuniseres tidlig. God informasjon om rettigheter, tjenester og tilbud vil bidra til å gjøre fagskoleutdanning tilgjengelig for flere. Både den direkte studentkontakten og fagskolens informasjonsarbeid rettet mot målgruppen ligger naturlig innenfor arbeidsområdet til en kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser.
Kandidatundersøkelsen for fagskolen (NTNU Samfunnsforskning, 2017) viser at den klart viktigste kilden til kjennskap om det aktuelle studiet var internett/hjemmeside. 46% prosent sier det var slik de fikk informasjon om fagskoleutdanningen de begynte på . Når dette kan sies å være fagskolenes viktigste rekrutteringskanal, er det åpenbart at informasjon rettet mot studenter med funksjonsnedsettelser også må på plass her.
Å se arbeidet med studenter med funksjonsnedsettelser i sammenheng med både studentrekruttering og frafall kan bidra til synliggjøring av gevinster av et styrket informasjonsarbeid mot målgruppen.
4.3 Handlingsplan
Studentundersøkelsen gir status for fagskolenes individuelle tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser. Individuell tilrettelegging er virkemiddelet når inkludering i de ordinære løsningene ikke er tilstrekkelig eller mulig. Som det framgår i forarbeidene til fagskoleloven er det klart formulert at også fagskolene skal utforme handlingsplaner på dette feltet:
Alle læresteder skal derfor ha både handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det .
Skal studenter i UH og fagskole sikres likeverdige rettigheter vil fagskolenes planarbeid på dette området være et viktig virkemiddel. På institusjonsnivå vil utarbeiding av en slik handlingsplan kunne bidra til å tydeliggjøre det operasjonelle ansvaret innen arbeidsområdet, med en konkretisering av berørte enheters roller og oppgaver.
Handlingsplanen bør forankres lokalt og gjenspeile de utfordringer studentene rapporterer om i henvendelser til institusjonen, samt barrierer og behov som også studentundersøkelsen i dette prosjektet har sett nærmere på. For eksempel tilsier den usikkerheten omkring eget tilretteleggingsbehov studentene med funksjonsnedsettelser rapporterer om, at en informasjonsplan rettet mot studenter med funksjonsnedsettelser gjerne kan være et konkret tiltak i den enkelte fagskoles handlingsplan for universell utforming og individuell tilrettelegging. Universitets- og høyskolesektoren har lang erfaring med bruk av handlingsplaner som verktøy for inkludering, tilrettelegging og universell utforming. Også her er det store institusjonelle forskjeller, og desentraliserte aktiviteter ned på fakultet og instituttnivå. Mye kan være overførbart til planarbeid i fagskolesektoren.
4.4 Studentorganets rolle i læringsmiljøarbeidet
Mange korte utdanninger og deltidsstuderende voksne kan bety trange kår for studentdemokratiet. En praktisk ordning for å sikre kontinuiteten i studentorganet flere steder, er å rekruttere førsteårsstudent fra 2-årig utdanning til nestledervervet før denne overtar ledervervet påfølgende år.
Institusjonenes ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter er en del av institusjonens arbeid med studiekvalitet. Det heter i fagskolelovens §15 at styret i samarbeid med studentorganet skal legge forholdene til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø. Det er derfor naturlig at studentorganet involveres i planarbeid knyttet til læringsmiljø. I NOKUTs veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning heter det at det er opp til hver enkelt fagskole å avgjøre hvordan samarbeidet med studentorganet skal foregå .
Det understrekes samme sted at for at studentorganet skal fylle fagskolelovens intensjon, er det viktig med en god kommunikasjon mellom studentorganet og ledelsen. For fagskoler med fagområdegodkjenning er det ikke minst et krav om dokumentasjon av resultater av samarbeid med studentorganet. Oppfølging av tiltak i handlingsplanen kan bidra til å konkretisere institusjonens læringsmiljøarbeid i samarbeid med studentene uten at det dermed foreslås innført et lovbestemt læringsmiljøutvalg.
4.5 Kartlegge individuelle tilretteleggingsbehov
12 % av studentene med funksjonsnedsettelser oppgir tilretteleggingsbehov; tilsvarende 4 -5 % av alle studentene. ¼ av studentene med varig funksjonsnedsettelse svarer ‘vet ikke’ på spørsmålet. Dette utgjør om lag 9 % av alle studentene. Etter at de med funksjonsnedsettelser har blitt presentert for konkrete tilretteleggingstiltak utgjør andelen som sier de har behov for konkrete tilretteleggingstiltak 11 % av studentene totalt sett.
Tilgang til kompetent bistand gjennom en tilretteleggingskontakt, samt styrket informasjonsarbeid omkring tilretteleggingsmuligheter ses som relevante tiltak. Imidlertid kan spesifikke grupper ha et særskilt bistandsbehov som følge av funksjonsnedsettelsens konsekvenser for studiegjennomføring.
Den høye andelen med lese- og skrivevansker sammenholdt med den store negative betydningen disse utfordringene rapporteres å ha for studiegjennomføring, bør gjøre dette til en prioritert målgruppe for fagskolene både når det gjelder å kartlegge behov og å tilby tilretteleggingstiltak. Det må her skilles mellom sakkyndig utredning og kartlegging/screening. Vi kan ikke ta stilling til kompetansekrav hos utreder ved slik kartlegging, men som en mulig tilnærming finnes det eksempel på fagskoler hvor det er lærer i kommunikasjonsfag (ikke rådgiver eller PP-rådgiver) som står for kartleggingen.
De tilretteleggingstiltak studentene med lese- /skrivevansker særlig etterspør, foruten ekstra tid på eksamen, er: ytterligere tilrettelegging på eksamen, digitale hjelpemidler for lesing/skriving, pensum i elektronisk format eller lydbok, samt notathjelp eller lydopptak av undervisning.
I denne sammenheng bør Fagskolen Innlandet trekkes fram som en foregangsskole. Gjennom sitt lese-/ og skriveprosjekt gir de ved skolestart informasjon om skolens tilbud til studenter med lese- og skrivevansker til alle nye studenter, og alle som ønsker skal få kartlagt sine lese- og skriveferdigheter, skal få gjort dette senest 1 måned etter skolestart. Nær 200 studenter kartlegges ved oppstart av studieåret, og omkring 25% av disse får tilrettelegging/oppfølging som følge av kartleggingen. Også andre fagskoler tilbyr kartlegging av lese-/ skrivevansker om enn i mindre omfang. Det fortelles at studenter er opptatt av om «dette vil stå noe sted», og om innvilget tilrettelegging vil bli synlig for noen. Å informere åpent og allment om skolens kartlegging og tiltak kan bidra til å fjerne stigma.
4.6 Pensum i elektronisk format eller lydbok
Tilrettelegging som e-bok og lydbok med talesyntese kan gjøres slik at det dekker de fleste behov. Det innebærer relativt lave kostnader per bok. Lydbøker produsert med talesyntese inneholder i tillegg til lydversjon av boken også den trykte teksten. Lyd og tekst er synkronisert. Fordelen med dette formatet er kort produksjonstid, og lave produksjonskostnader, i tillegg til at studentene får tilgang til både teksten og lyden. Ettersom teksten er tilgjengelig, kan de som har behov forstørre den eller bruke andre hjelpemidler (slik som egen talesyntese). Ulempene med dette formatet er først og fremst at talesyntese er dårlig egnet til produksjon av studielitteratur med utstrakt bruk av tabeller og grafer.
Rapporten Bedre tilgang til studielitteratur (2017) ble på oppdrag av Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet utarbeidet av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og Universell. Det hadde til da ikke vært noen studenter fra fagskolen med produksjonsrett. Selv om det er en betydelig andel studenter med lese- og skrivevansker/ dysleksi i fagskolen, er det på grunn av manglende fagskolestudenter med produksjonsrett, få relevante pensumbøker for fagskolen til utlån hos NLB. Flere av fagskolene vil ikke ha ressurser som tilsvarer UH-bibliotek, og det er i dag heller ingen tilretteleggingstjenester på fagskolene. Rapporten peker på at det er behov for å gjøre et eget arbeid om hvordan samarbeidet mellom fagskolene og NLB best skal utformes.
Behovet for styrking av samarbeid mellom fagskolene og NLB underbygges av funn i studentundersøkelsen, hvor av de 16 tilretteleggingstiltakene vi spør om, er det kun ekstra tid på eksamen, tilrettelagt eksamen, fleksibilitet mht. oppmøte/innlevering og oppfølging fra ansatte som er mer etterspurt enn pensum i elektronisk format eller lydbok.
Et tiltak som bør vurderes er å gjennomføre en pilot med produksjon av noen lærebøker hvor det er mange studenter, og bøker som har høy gjenbruksverdi. Da blir det mulig å måle effekt i form av utlån og brukskvalitet i etterkant. Med et visst pensum tilgjengelig gir det mening for NLB å rette en kampanje mot fagskolestudentene med sikte på rekruttering av studentlånere.
4.7 Lærested, undervisning, læremidler og eksamen: Hvilke områder tilrettelegges det på?
Studentundersøkelsen viser at studenter med funksjonsnedsettelser etterspør individuell tilrettelegging både når det gjelder lærested, undervisning, læremidler og eksamen. De fleste individuelle tilretteleggingstiltak vil være de samme uavhengig av undervisningsform eller studieprogresjon. Høy andel deltidsstudenter i kombinasjon med arbeid, kan tas som en indikasjon på at studentenes tid avsatt til studier vil måtte være effektivt organisert. Skal tilretteleggingen bidra til å styrke den enkeltes mulighet for studiegjennomføring, er behovskartlegging og treffing av tiltak tidssensitivt. Fagskolenes kvalitetsarbeid er her av betydning.
Den foreslåtte endringen av tilretteleggingsbestemmelsen i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven som nå er til behandling understreker at tilrettelegging skal ta utgangspunkt i forutsetningene og behovene til den enkelte student, og at det skal foretas en konkret vurdering av hva som imøtekommer individets behov. Da blir et sentralt utviklingsskritt: Hvordan sikre at bredden av tilretteleggingstiltak kommer på plass både når det gjelder lærested, undervisning, læremidler og eksamen?
Når en ser utviklingen i tilretteleggingsarbeidet i UH synes det klart at en fast kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser har vært et nøkkeltiltak. Å definere arbeid med studenter med funksjonsnedsettelser som et ansvarsområde, gjør at den enkelte institusjon legger til rette for å oppfylle to viktige forutsetninger for sitt tilretteleggingsansvar: 1) Tilretteleggingsplikten forutsetter et samarbeid mellom den som tilrettelegger og den det tilrettelegges for. 2) De som har ansvaret for å tilrettelegge har plikt til å utvise aktivitet knyttet til tilretteleggingen, og bør sette seg inn i hvilke tilretteleggingsbehov som kan følge av den aktuelle diagnosen eller funksjonsnedsettelsen . En fast kontaktperson forenkler samarbeidet og legger til rette for at institusjonen har personer som bygger kompetanse på tilretteleggingsfeltet.
Variasjonen i fagskolenes størrelse/ressurser reiser en rekke spørsmål av praktisk og økonomisk art: Hva er tilstrekkelig tilgang til en slik kontaktperson? Er det nok med én person med dette ansvaret? Må det være en kontaktperson på hvert studiested? Kan samarbeidende fagskoler ha én felles kontaktperson? Hvis fagskoler med nettbaserte studier kan ha én kontaktperson for hele landet – kan det samme være tilfelle for andre fagskoler? Og ikke minst; hvilken form for støtte trenger de som har ansvaret for dette arbeidet?
Heller ikke i UH har kravet om kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser vært fulgt opp med å fastslå spesifikke stillingsandeler eller et visst forholdstall mellom antall studenter og tilretteleggingskontakter. Framfor detaljerte instrukser som griper inn i den enkelte fagskolenes prioriteringer og behov, kan arbeidet med studenter med funksjonsnedsettelser styrkes ved å ses i sammenheng med NOKUTs akkrediterings- og tilsynsprosesser.
4.8 NOKUTs rolle
Sektoransvaret for kvaliteten i fagskoleutdanningen er i stor grad delegert til NOKUT, som har ansvar for godkjenning og tilsyn med fagskoleutdanninger. Når studentundersøkelsen viser at fagskolene er aller best til å tilrettelegge på eksamen, er det ikke usannsynlig at NOKUTs veiledning har bidratt til å få dette på plass. For fagskolene har nedfelt eksamenstilrettelegging i sine forskrifter; og veiledningen fra NOKUT på dette punktet har vært veldig tydelig: «Mange studenter kan trenge tilrettelegging av eksamen, og forskriften må inneholde bestemmelser om hvordan de skal gå frem for å søke om særskilt tilrettelegging» .
I NOKUTs veiledning til fagskolene knyttes individuell tilrettelegging både til fagskoletilsynsforskriftens §3-1 (1) bokstav d, Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning; Studentenes læringsmiljø og rettigheter og til §3-4 (1) Undervisningsformer og læringsaktiviteter; Utdanningen skal ha et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ .
Vedr. §3-1 vises til det ansvar som følger av fagskoleloven til blant annet; så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Konkret bes fagskolene i søknaden til NOKUT: Beskriv hvem som er ansvarlig for de oppgavene som listes opp. Angi funksjonen til den som har ansvar, for eksempel «rektor» eller «studieveileder» .
Vedr. §3-4 vises det til at oppfølgingen av studentene også blant annet omfatter individuell tilrettelegging av studiesituasjonen. Konkret bes fagskolene i søknaden: Beskriv hvordan dere følger opp og veileder studentene både som gruppe og individuelt. Beskrivelsen må omfatte hvor store ressurser som er avsatt til veiledning og oppfølging og hvordan kontakten mellom student og lærer foregår .
Studentenes muligheter til individuell tilrettelegging ses slik ivaretatt gjennom at NOKUT ber fagskolene redegjøre både for hvem som har ansvaret for individuell tilrettelegging og hvordan dette arbeidet skjer. Studentundersøkelsen viser at behovet for tilrettelegging også omfatter lærested, undervisning og læremidler; og at bruken av individuell tilrettelegging på disse områdene er lite utbredt:
Base: ‘de som har varige funksjonsnedsettelser og som mener de har behov for spesifisert individuell tilrettelegging, eller som ikke vet om de har slike behov’.
Kategori | Prosent |
---|---|
Ekstra tid på eksamen | 13 |
Fleksibilitet mht. oppmøte og/eller innlev.frister | 9 |
Digitale hjelpemidler for lesing/skriving | 5 |
Tilrettelagt eksamen | 4 |
Eget/mindre rom på eksamen | 3 |
Ekstra oppfølging fra ansatte | 3 |
Tilrettelagt leseplass på skolen | 1 |
Notathjelp eller lydopptak av undervisning | 1 |
Pensum i elektronisk format eller lydbok | 1 |
Redusert studieprogresjon | 1 |
Tilrettelagt praksisperiode | 1 |
Hvilerom på skolen | 0 |
Teleslynge/teknisk utstyr for å forsterke lyd | 0 |
Tegnspråktolk | 0 |
Skrivetolk | 0 |
Assistent/mentor | 0 |
Ingen av disse | 43 |
Skolen har ikke tilbud om tilrettelegging | 7 |
Vet ikke | 19 |
For å oppfylle sektorlovgivningens tilretteleggingsbestemmelser synes det hensiktsmessig at det i akkrediterings- og tilsynsarbeidet gis bistand til fagskolene slik at den nødvendige bredden av tilretteleggingstiltak kommer på plass. Vi er kjent med at NOKUT arbeider med ny fagskoletilsynsforskrift i 2019, og veiledningsarbeidet knyttet til denne ser vi som en god anledning til å plassere arbeidet med inkluderende læringsmiljø enda høyere på agendaen for fagskolenes kvalitetsarbeid.
NIFU-rapport 47/2010, Tilretteleggingsutfordringer i høyere utdanning før og nå, s. 36
Akkreditering av fagområde, Veiledning for fagskoler som søker fagområdeakkreditering, Versjon av 16. august 2018
Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning, versjon sept. 2016
Fagskolekandidatene En undersøkelse blant fagskolestudenter uteksaminert i 2015, NTNU Samfunnsforskning, s. 71
Prop. 47 L (2017-2018) Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven), s. 47.
Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning - Om kravene i § 3-1(1) og kapittel 5 i fagskoletilsynsforskriften. Versjon 1.1, sept. 2016, s. 8
Prop. 81 L (2016-2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), s. 221
Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning - Om kravene i § 3-1(1) og kapittel 5 i fagskoletilsynsforskriften. Versjon 1.1, sept. 2016, s. 12
Veiledning til fagskoletilsynsforskriften. Med retningslinjer for utforming av søknader om godkjenning av
fagskoleutdanning. Versjon 2.1, februar 2016, s. 11
Ibid., s. 30
Ibid., s. 11
Ibid., s. 31