Kartlegging av universell utforming som fagbegrep i norske IKT-utdanninger

For å vurdere om studenter på et gitt studium lærer noe om universell utforming av IKT må vi se nærmere på om studieprogrambeskrivelser og emnebeskrivelser kan være et naturlig målepunkt. Det mest sentrale er konkrete beskrivelser av hva studenter skal lære i løpet av utdanningen. Dette er en del av både studieprogram og emnebeskrivelser og har betegnelsen læringsutbyttebeskrivelser (LUB).

Emnebeskrivelser skal gi studentene en korrekt plan for hva et studieprogram og emne handler om, hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse emnet skal gi (læringsutbyttebeskrivelse for studieprogram og emner), eventuelle forkunnskapskrav, undervisningens og vurderingens omfang og art, samt andre obligatoriske krav.

I gjennomgangen av alle studieprogrammene har vi sett at institusjonene har en ulik presentasjon av emnebeskrivelsene, og dette gjelder særlig hva det faglige emnet faktisk inneholder om for eksempel universell utforming og hvilket mål som stilles for emnet. Her har institusjonene en høy grad av frihet og vi ser eksempler på at emneansvarlige oppfordres til å skrive kort og generelt, mens andre tydelig har fått andre instrukser. Det fører til at et emne i noen tilfeller beskriver innhold og mål gjennom tre setninger og noen kulepunkter for læringsutbytte, mens andre skriver mer utfyllende og detaljert. Dette gjør det utfordrende å vurdere kvalitet og faktisk innhold av universell utforming ved en gjennomgang av emnebeskrivelser.

Med stor variasjon i læringsutbyttebeskrivelsenes form og innhold er det naturlig å spørre om hvem som er målgruppen for disse beskrivelsene. Er det for studenter som ønsker og planlegger å ta et kurs? Er det for kolleger og fagfeller som ønsker å unngå overlapping av tema i et studieprogram? Eller er det for omverdenen – slik som arbeidsgivere eller NOKUT ¹³?

Utdanningsinstitusjonene har en noe ulik tilnærming til krav om innhold og utforming av program- og emnebeskrivelser. For eksempel har NTNU en egen veileder for utforming av studieprogram og emner ved universitetet («Studieplanveilederen») ¹⁴. Veilederen tar utgangspunkt i krav fastsatt i KDs forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften), NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), og skal gi en konkret veiledning av hva en studieprogram- og emnebeskrivelse minimum skal inneholde. NTNU knytter i tillegg veilederen til forskrift om studier ved NTNU (studieforskriften). NTNU understreker at studieprogram- og emneinformasjon er juridisk bindende, og at de ikke kan endres etter at beskrivelsene er vedtatt og kunngjort for studentene. Mange andre utdanningsinstitusjoner har tilsvarende praksis.

Med utgangspunkt i NTNU sin studieplanveileder har vi merket oss følgende:

• Studieprogram
  • skal ha et dekkende navn som gir studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig en god forståelse av studiets innhold
  • skal ha en kort overordnet innledende beskrivelse for studentene som anses som primær målgruppe, og innledningen kan beskrive faginnhold, målsetting, arbeidslivsrelevans, generelle krav til gjennomføring og andre relevante forhold som vektlegges i programmet
  • skal ha en læringsutbyttebeskrivelse (se Pensum og anbefalt lesning) som beskriver og som synliggjør utdanningens egenart og hvilken kompetanse studenten skal ha oppnådd for fremtidig yrkesutøvelse og/eller videre studier.
• Emner
  • Skal oppfylle bestemte krav i studieforskrift og studietilsynsforskrift
  • Skal ha et dekkende navn
  • Skal ha en kort beskrivelse av hva emnet handler om som sees i sammenheng med forventet læringsutbytte
  • Skal utformes kort, enkelt og forståelig for å vise tydelig og konkret til hva studenten kan og kan gjøre etter å ha bestått emnet
  • Skal ha læringsutbyttebeskrivelser som skal være langt mer konkret og målbart gjennom vurderingsformene enn tilsvarende beskrivelser på programnivå

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR) beskriver de kvalifikasjonene alle kandidater minst skal ha etter fullført utdanning. I en mer folkelig versjon defineres læringsutbytte til å være

«(…) det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess».15

Kvalifikasjonene for et studieprogram eller emne beskrives som læringsutbytte oppnådd i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. NOKUT oppsummerer disse kategoriene på følgende vis: 16

• Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter er evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter
• Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdanning og yrkessammenheng

Læringsutbyttebeskrivelsene skal i tillegg tilpasses til nivå. På bachelornivå brukes begreper som kjennskap til, bred kunnskap, innsikt, kunne anvende, reflektere og beherske, mens det på mastergradsnivå brukes formuleringer som avansert og inngående kunnskap, analysere, nytekning og innovasjon. Det er et naturlig skille i kravene til bachelor og mastergradsstudenter, men distinksjonen er viktig å ha i mente når vi skal diskutere om begrepet kvalitet i sammenheng med universell utforming av IKT i høyere utdanning.

Det er dessuten viktig å merke seg at læringsutbyttebeskrivelse for et studieprogram gjerne tar for seg samlede læringsbytter for de enkelte emner som inngår i utdanningen, og således blir av mer overordnet og generell art enn en emnebeskrivelse.

Ut fra denne korte introduksjonen til studieprogram- og emnebeskrivelser kan vi anta at læringsutbyttebeskrivelsene er en viktig kilde til å avgjøre om ulike IKT-utdanninger tar inn universell utforming som en del av utdanningen. I prosjektet har vi valgt å se på forekomst av begrepet universell utforming innen alle de nevnte elementene:

• Generelle studieprogrambeskrivelser
• Læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå
• Generelle emnebeskrivelser
• Læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå

Forekomst er relativt enkelt å måle, selv om det krever et stort manuelt arbeid ved å gå inn og lese beskrivelsene for hvert enkelt studieprogram og emne. Å måle forekomst vil gi konkrete tall for å kunne måle status for begrepet universell utforming og utvikling av området etter tid. Det er samtidig viktig å prioritere mellom hva som oppleves som viktigst for en statusrapportering om universell utforming i høyere utdanning. Læringsutbyttebeskrivelser vil være viktigere enn generelle program- og emnebeskrivelser, og læringsutbyttebeskrivelser på programnivå vil si noe om strategiske valg og den overordnede betydningen av universell utforming innen et program, mens beskrivelsene på emnenivå vil si mer om det faktiske innholdet og læringen studenten skal ha.

Hva de enkelte læringsutbyttebeskrivelsene inneholder er neste steg å vurdere for å kunne si noe om innholdet i universell utforming i de enkelte utdanningene. Observasjoner gjort i prosjektet viser at det (naturlig nok) er et stort mangfold i hvordan slike beskrivelser utformes. Vi kan illustrere dette ved noen eksempler:

Eksempel 1: Universitetet i Sørøst-Norge

Eksemplet viser et typisk funn i undersøkelsen, hvor tema som universell utforming, brukervennlighet og liknende ikke er inkludert på et overordnet plan, men er naturlig inkludert som et av mange likeverdige kunnskapstema. Det er videre interessant å se at USN i sitt emne «Webutvikling og HCI» forventer at studentene skal kunne foreta en kvalitetsvurdering av nettsteder basert på retningslinjer for brukervennlig design og universell utforming. Dette er en av flere ferdigheter som studentene skal ha, men dette vitner om at studentene får både teoretisk og ferdighetstrening i hvordan dette skal gjøres. Læringsutbyttebeskrivelsen gir således et inntrykk av at studiet tilbyr reell kompetanse om tematikken. Det er interessant å merke seg at emnet inngår på høsten i første studieår.

Eksempel 2: Høgskolen Kristiania

I eksempel to ser vi at universell utforming ikke er fremstilt som et kunnskapskrav, men at studentene igjen stilles overfor konkrete ferdighetskrav når det gjelder universell utforming. Heller ikke her er universell utforming inkludert i studieprogrambeskrivelser, men emnet er meget målrettet mot praktisk kunnskap for webdesign, og således viktig for kunnskapsutvikling hos studentene når det gjelder universell utforming.

Ut fra de to eksemplene leser vi at studentene får kunnskap om tematikken, men at det beskrives ulikt. Innholdet kan i praksis være det samme, det samme gjelder prioriteringen av tematikken opp mot andre tema i faget.

Eksempel 3: Universitetet i Oslo

Informatikkstudiene ved UiO har ikke delt inn læringsutbyttebeskrivelse i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I dialog med fagmiljøet har det kommet klart fem at universell utforming er tungt inne i fellesemnet IN1030 for alle informatikkstudentene, selv om det ikke eksplisitt er nevnt i programbeskrivelsen. IN2000 er også et fellesemne for de tre studieretningene, og viser at nedslagsfeltet for kunnskap om universell utforming er likevel stort da det totalt ble tatt opp 230 studenter på de tre aktuelle studieprogrammene i 2018.

Oppsummering om læringsutbyttebeskrivelser

Vi ser altså at det er ulike metoder for å beskrive program og emner mellom institusjonene, og at mange studenter undervises i universell utforming selv om det ikke er eksplisitt nevnt. En dialog med fagmiljøene kan kanskje bidra til å synliggjøre terminologien, da det kan ha viktige signaleffekter.

Bruk av læringsutbyttebeskrivelser har altså en metodisk svakhet når det gjelder å måle faktisk innhold og kvalitet. Dette har blitt beskrevet i dialog prosjektet har hatt med vitenskapelige også innen andre fagområder. Her vil vi trekke frem følgende forhold:

• Et studieprogram og/eller emne kan ha fokus på tema som mangfold, funksjonsnedsettelse, brukervennlighet og universell utforming selv om det ikke nevnes eksplisitt i beskrivelsene. En faglærer kan også gi begrepet et annet innhold og betegnelse.
• Det at et tema som universell utforming nevnes i en overordnet studieprogrambeskrivelse eller en emnebeskrivelse betyr ikke nødvendigvis at studentene faktisk lærer om dette. Hva som ligger i læringsprosessene og hva studenter til syvende og sist lærer om tema utvikles i samspill mellom studenter, faglærer og ytre omgivelser innen et rammeverk noen kaller samstemt undervisning17. Hvilke læringsmål er viktigere enn andre? Det at et tema er nevnt i en emnebeskrivelse (læringsmål), betyr det ikke nødvendigvis at dette ansees som viktig til eksamen. Det går da ut over undervisnings- og læringsprosessen hos studentene.
• I mange tilfeller er læringsutbyttebeskrivelsene (gjerne etter råd fra styrende organer ved institusjonene) svært korte, og i noen tilfeller veldig generelle. Universell utforming kan naturlig høre inne under andre tema.

De faglærere prosjektet har vært i kontakt med fremhever likevel betydningen av å innlemme uu i læringsutbyttebeskrivelsene på flest mulig steder som et suksesskriterium. Det hever status og bevisstgjøring, og øker sannsynligheten for utvikling av innhold, undervisning og læringsutbytte om temaet hos studentene.

Rik tilgang til skriftlig materiell, slik som bøker og seriøse tidsskriftsartikler, er i de fleste sammenhenger en god indikator for om et tema har stor betydning for kvalitet i utdanning i en akademisk sammenheng.

Temaet universell utforming har ingen lang historikk i Norge, og begrepet ble lansert på midten av 90-tallet innen andre fagfelt. Som akademisk begrep innen IKT-området er universell utforming med andre ord ferskt, men samtidig er IKT et fag i kontinuerlig utvikling. Vi anbefaler derfor et litteratur og kildestudium om hva som finnes av akademisk litteratur om universell utforming av IKT, da vi ser dette er en forutsetning for undervisning ved universiteter og høyskoler. Dette er også meldt tilbake av vitenskapelige fra flere utdanningsretninger, som påpeker behov for å samle litteratur og kilder om universell utforming tilpasset ulike tema og studieretninger.

Faglærere som har gitt innspill til prosjektet påpeker at det finnes en del egnet pensumlitteratur, men at det skulle vært flere incentiver til litteraturutvikling også på norsk, og at det ikke er en faktor som alene kan indikere om det tilbys kunnskap av høy kvalitet om universell utforming av IKT gjennom studieprogram og emner.

I gjennomgangen av studieprogram og emner har vi erfart at tilgang til pensumlister og/eller anbefalt lesning er ikke alltid åpent tilgjengelig, For eksempel gir en del faglærere tilgang til pensumlister ved oppstart av undervisningen, gjerne da på e-læringsplattformen (i hovedsak Canvas eller Blackboard Learn) eller gjennom lukkede digitale pensumlister. I tillegg er pensumlister i mange tilfeller tilgjengelige kun i det tidsrommet hvor det faktisk er undervisning i et emne, og denne undersøkelsen har også tatt for seg emner som ikke undervises på nåværende tidspunkt. Vi har også registrert mange eksempler på at pensum og annen anbefalt lesning blir presentert i forbindelse med selve undervisningen, eller knyttet til bolker inne i undervisningsmoduler i e-læringssystemet.

I kartleggingen opplevde vi utfordringer med å finne frem til pensumlister, og der vi fant pensumlister var det i begrenset grad innhold om universell utforming. Kun i 11 av 78 kartlagte studieprogram fant vi pensumlitteratur om universell utforming, men en større faglærerundersøkelse ville gitt et mer nyansert bilde enn hva som kommer fram gjennom et nettstudium. Blant annet lærte vi fra UiO at universell utforming (eller liknende) gjerne kan være et kapittel i en større bok.

Vi vurderer pensum til å være en viktig indikator for kvalitet, men i et kartleggingsstudium (skanning) først og fremst som en tilleggsfaktor for å kunne si noe om forekomst, innhold og kvalitet. En analyse av pensum er etterspurt av faglærerne involvert i prosjektet, men kvantitative data krever direkte oppfølging gjennom for eksempel en spørreundersøkelse. Spørsmålet om pensum er vil derfor være viktig i den kommende faglærerundersøkelsen.

Et studieprogram og emne skal også ha en form, oppbygging og et konkret innhold. Kildestudiet har vist at dette er vanskeligere å måle enn å kartlegge forekomst. Her kan man stille viktige spørsmål som

• Hva er omfanget av undervisningen om universell utforming?
• Hvilke fagområder innen universell utforming av IKT berøres?
• Er det en forskningsbasert tilnærming til temaet?
• På hvilket nivå tilbys studentene kunnskap om universell utforming
• Hvordan vektes universell utforming mot andre tema i emne- og undervisningsplaner?
• Hva slags læringsaktiviteter benyttes for å utvikle studentenes kunnskap om universell utforming?
• Hva slags undervisningsmateriell og hvilke læremidler benyttes for å støtte opp under læringsaktivitetene og studentenes læringsutbytte?

I dialogen med et utvalg av faglærere samt med leder for UHRs nasjonale fagråd for IKT-utdanninger har det blitt klart at dette er kjernespørsmål å få svar på når det gjelder kvalitet. Samtidig er det klare indikasjoner på at dette ikke enkelt lar seg måle.

Universell utforming som separat, innlemmet eller gjennomgående tema i utdanningen?

Universell utforming av IKT tilbys i hovedsak som en integrert del av et studium, og ikke som egne studieprogram eller separate emner. Det er viktige unntak til dette, slik som for eksempel mastergradsutdanningen ved OsloMet, men også denne integreres nå i et overordnet masterprogram i IKT ¹⁸. Unntak fra dette er kurs og studiepoenggivende emner på lavere nivå (løse enkeltemner) og etter- og videreutdanningskurs som gjerne tar for seg universell utforming som separat tema. Slik emner er en del av helhetsbildet for tilbud om utdanning om universell utforming av IKT, men utenfor dette prosjektet som ser på grunnutdanningen (årsstudier, bachelorstudier, masterstudier) og studieprogram.

I kartleggingen har vi sett at universell utforming, med noen viktige unntak, ikke er en del av navnet på studieprogram eller emner. Det er mer interessant å se nærmere på innen hvilke emner universell utforming befinner seg. Vi ser for eksempel universell utforming ofte er å finne i emner som tar for seg fagfeltet menneske-maskin-interaksjon (HCI), samt i emner som tar for seg brukermangfold, brukervennlighet, webdesign, Software testing og liknende.

Kvalitet i læring på forskjellige nivåer

Å definere kvalitet i konteksten av universell utforming i IKT-utdanninger handler mer enn noe annet om innhold - hva studentene faktisk lærer om uu gjennom de ulike læringsaktivitetene som kan være alt fra egenstudier, forelesninger og seminarer, til prosjekt og liknende. Læring kan for eksempel være formidlingsbasert og mer passive læringsformer (slik som en forelesning), eller ulike former for studentaktiv læring ¹⁹. Det er dessuten vanlig å forsøke å klassifisere kunnskap i et hierarki for ulike nivå av læring, illustrert ved hjelp av Blooms taksonomi ²⁰:

Hierarkiet er utformet slik at kunnskapsnivået øker oppover i hierarkiet, slik at den laveste formen for kunnskapsutvikling er å gjengi, beskrive eller definere, mens den høyeste formen for læring er å kunne utvikle ny kunnskap basert på de lavere nivåene.

Man kan også se nivåene i et studieløp i lys av dette hierarkiet, da et gradsstudium på lavere eller høyere nivå utvikler ferdighetene til et høyere nivå. Ut fra kvalifikasjonsrammeverket kan man anta at læring og kunnskap om tema som universell utforming også vil være høyere på et mastergradsstudium enn på et lavere grads studium. En indikator kan altså være å måle på hvilket nivå vi finner læring om universell utforming:

Målepunkt (nivå):

1. Frittstående kurs, uten kvalifikasjonskrav
2. Frittstående kurs, med kvalifikasjonskrav
3. Årsstudium
4. Bachelorstudium (BA)
5. Mastergradsstudium (MA)
6. PhD-studium

Kartleggingen viser at universell utforming tilbys på ulikt nivå, og der det meste av læringen om uu skjer på studier på lavere grads nivå. Bachelorutdanningene er således av stor betydning for kunnskapsformidling om og utvikling av universell utforming i høyere utdanning. Det er også grunnutdanning på lavere nivå som treffer flest studenter.

Det er lite kontroversielt å hevde at innholdet – i form av valg av tema, omfang, nivå, læringsform og læringsaktiviteter – er det som gir det beste bildet på samlet kunnskapsutvikling når det gjelder universell utforming for studentene. Det faglige innholdet skal nødvendigvis gjenspeile studieprogrammenes egenart, selv om det også kan være grunnleggende kunnskap om tema som alle IKT-studenter bør ha.

Det er mulig å dele inn kunnskapstransformasjon om universell utforming som faglig tema på flere nivå:

1. Overflatenivå: Generisk kunnskap om begreper: mangfold, inkludering, funksjonsnedsettelser, brukbarhet, universell utforming, overordnede prinsipper med mer
2. Mellomnivå: Samfunnsperspektiv og reell rolleforståelse: verdier, vurderinger, handlinger i praksis, IKT-utdanningens betydning osv.
3. Dybdenivå: Faglig kunnskap innen universell utforming av IKT: Kvaliteter og ferdigheter om universell utforming av IKT en kandidat har bruk for som profesjonsutøver.

Universell utforming er på flere områder et relativt ferskt tema, og vi har erfart at en del utdanninger (ikke bare IKT-utdanninger) tilbyr en introduksjon til universell utforming på overflatenivå og mellom mellomnivå i løpet av et studium. En nyttig organisering av den faglige utviklingen kan være en lineær og følge utdanningsløpet, for eksempel ved at:

• Overflatenivå tilbys som årsstudium eller i fellesemner på første årskurs
• Mellomnivå tilbys som typiske perspektivemner, gjerne tidlig i studiet
• Dybdenivå tilbys gjennom de ulike faglige emnene i et studieprogram på både bachelor (grunnleggende) og masternivå, for eksempel som mastergradsoppgave, som det høyeste kunnskapsnivået innen grunnutdanningen

Et annet mål på kvalitet er å finne ut hva studentene faktisk gjør – læringsaktivitetene – som skal støtte opp under temaet universell utforming i løpet av et studieprogram eller inne i et emne. Her er det mange spørsmål å analysere:

• Er det teoretisk kunnskap, praktiske øvelser og/eller større prosjekter?
• Hvordan vektlegges arbeid med uu inne i et emne?
• Hvilken kunnskap har faglærer om tematikken?
• Er det forskningsbasert kunnskap å presentere til studentene om de ulike tema?
• Er det lagt til rette for mastergradsoppgaver, og hvordan utvikles kunnskap i mellom student, veileder og øvrige ansatte og studenter?

Dette er viktige indikatorer som vil gi kunnskap om universell utforming som fag- og kunnskapsområde i høyere utdanning. En slik dypere analyse kan gjennomføres ved å analysere et studieprogram og/eller emne gjennom Blooms taksonomi. Spørsmål kan kategoriseres til de ulike nivåene i pyramiden, og på denne måten kan kvalitet vurderes og måles over tid.

Graden av læring påvirkes av flere forhold, og arbeidskrav eller deltakelse i obligatoriske aktiviteter er for mange studenter en viktig motivasjon for innsats og læring.

Obligatoriske aktiviteter kan være

• Innlevering av oppgaver til vurdering
• Øvinger
• Kommentere andres arbeid slik som oppgaver, presentasjoner og liknende
• Muntlige fremlegg / presentasjon/ forelesning
• Obligatorisk oppmøte til undervisning (seminar, forelesning)
• Digital samhandling med andre studenter eller faglærer

Obligatoriske aktiviteter og andre arbeidskrav er som oftest knyttet til et emne. Det som oppleves som viktig for læringen er at det fremstilles krav om både obligatorisk og individuell aktivitet, slik at studentene ikke kan velge bort temaet universell utforming fremfor andre tema. Krav om obligatorisk aktivitet som kvalifiserende til å kunne ta avsluttende vurdering, eller som et ledd i en mappeevaluering eller deleksamen, bidrar til at læring om tema som universell utforming får nødvendig verdi og tyngde som formell kompetanse i et studium.

Eksempel på oppgavetekst

Vi kan illustrere dette med et eksempel fra UiO. I studieprogrammene i informatikk på bachelornivå (for eksempel Informatikk: design, bruk interaksjon) har alle studentene faget IN1030 – Systemer, krav og konsekvenser. Her har de obligatoriske aktiviteter knyttet til universell utforming. Våren 2018 ble dette formulert i følgende oppgavetekst:

IN1030 - Systemer, krav og konsekvenser

Obligatorisk oppgave 3: Lover og etikk

Nøkkelord: Etisk refleksivitet, lover, forskrifter, etikk, universell utforming, personopplysninger.

Formål: Formålet med denne oppgaven er å få erfaring med lover for IKT, og kunne diskutere etiske problemstillinger konkret knyttet til universell utforming og personopplysningsloven. Obligen adresserer det tredje læringsmålet i Modul A; du skal kunne kjenne til sentrale lover og forskrifter for utvikling av digitale systemer, og drøfte etiske problemstillinger.

I denne oppgaven skal du jobbe med lover og forskrifter for utvikling av digitale systemer, og få trening i å drøfte etiske problemstillinger.

1. Universell utforming
   1. Se videoen «Ein introduksjon til universell utforming». Beskriv tre av de 24 tipsene som presenteres i videoen med egne ord. Bruk eksempler for å illustrere hvordan disse kan implementeres i praksis.
   2. Finn frem til Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT) løsninger. Et tips er å finne frem til siden via Difi sine nettsider, eller gå direkte til Lovdata. Forklar hvordan du tolker formålet med forskriften, og hvordan du forstår setningen “uten at det medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten”.
   3. Beskriv de fire WCAG 2.0 prinsippene. Velg deretter ut én retningslinje for hver av de fire hovedprinsippene, og beskriv disse med dine egne ord. Bruk eksempler for å illustrere hvordan dette kan brukes i praksis. Den norske oversettelsen av WCAG 2.0 finner du her: https://www.w3.org/Translations/WCAG20-no-20110926/
   4. Nå er det mye arbeid som foregår i Norge med universell utforming og undervisning. I denne oppgaven blir du invitert til å reflektere over hva tilbakemelding (engelsk: feedback) betyr for deg med tanke på universell utforming og undervisning. Tilbakemeldinger kan være noe du gir direkte til et annet menneske (ansikt til ansikt), noe du gir via et digitalt system til et annet menneske, eller som du gir til et digitalt system. I denne oppgaven skal du beskrive dine erfaringer med tilbakemeldinger i en konkret læringssituasjon. Du kan enten velge å skrive om én eller en kombinasjon av disse spørsmålene:
      1. Hva betyr tilbakemeldinger som du gir direkte til en annet menneske i samme rom/sted for deg (for eksempel i et klasserom, før-, under-, eller etter forelesningen eller i en gruppediskusjon, til enten medstudenter, gruppelærere, rettere, faglærere eller administrasjon)? Hva er det som er lett eller vanskelig med slike tilbakemeldinger? Hva gjør at du kan føle deg inkludert eller ekskludert? Skriv dine erfaringer og tanker om slike tilbakemeldinger og universell utforming.
      2. Hva betyr tilbakemelding for deg når du gir den til et annet menneske gjennom digitale systemer i en læringssituasjon? Hvordan bør tilbakemeldingen være og hvorfor? Hva bør du tenke på når du gir en slik tilbakemelding? Skriv dine erfaringer og tanker om slike tilbakemeldinger og universell utforming.
      3. Hvordan opplever du å gi tilbakemelding til et digitalt system? Hvordan vet du om tilbakemeldingen din er registrert? Skriv dine tanker og erfaringer rundt dette og universell utforming.

Digitale systemer som brukes i læringssituasjoner kan vare for eksempel: Canvas, Vortex, Fronter, Inspera, Kahoot eller Mentimeter. Skriv ca. en A4 side om dine egne erfaringer med tilbakemeldinger i læringssituasjoner. Ingen vitenskapelige kilder kreves, men en beskrivelse av egne erfaringer og tanker rundt denne tematikken. Skriv en fri tekst!

Det finnes et rikt antall vurderingsformer, hvor den mest vanlige fremdeles er skriftlig skoleeksamen etter endt undervisning. Alle former for tilbakemelding og formelle vurderinger har stor innflytelse på læringsprosessen, og den tradisjonelle eksamen utgjør en viktig del av vurderingssystemet ved alle utdanningsinstitusjonene.

Det finnes mange ulike vurderingsformer, og det er en pågående diskusjon om hvilke vurderingsformer som fører til best læring, og i hvilken grad undervisningsformer og læringsaktiviteter henger sammen med vurderingsformen. Hovedskillet synes å gå mot summative og formative vurderingsformer, hvor man i de summative ønsker å kontrollere hva som er lært, mens man i de formative vurderingsformene setter fokus på læringen i seg selv, og gir tilbakemeldingstyper som er ment å bidra til utvikling og videre læring.

Det er mange eksempler på vurderingsformer, slik som:

• Kvalifiserende oppgaver
• Skoleeksamen (i ulike former, slik som essay, multiple choice mv.)
• Hjemmeeksamen
• Mappevurdering
• Muntlig eksamen
• Praksis
• Bachelor- eller masteroppgave

Hva som best egner seg som vurderingsform for læring om universell utforming kan diskuteres, men uavhengig av dette bekrefter de faglærere vi har vært i kontakt med at dersom studentene forventer å få oppgaver om universell utforming på eksamen, så øker naturlig nok læringen. Vurdering og vurderingsformer blir derfor en viktig indikator som må etterspørres fra fagmiljøene ved en kartlegging av universell utforming som fagbegrep i IKT-utdanningene. Da eksamensoppgaver sjelden er åpent tilgjengelig forutsetter dette direkte kontakt med fagmiljøene.

Eksempel på eksamensoppgave

Ved informatikkstudiene ved UiO fikk vi følgende eksempel på oppgave gitt våren 2018:

Eksamen i IN1030 for Våren 2018.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Universell utforming:

1. Hva menes med universell utforming?
2. På hvilke måter er dette sentralt ved utvikling av digitale tjenester? Skriv minimum tre setninger, og maksimum 8 setninger om dette.
3. Beskriv de fire overordnede prinsippene i WCAG 2.0.

Det er viktig å merke seg at kunnskap om universell utforming ikke er lineær, og at det ikke er et klart hierarki som øker graden av dybdekunnskap om universell utforming gjennom et studieprogram eller mellom studienivå, eller at det ene tema nødvendigvis bygger på det andre. Innblikk i en del studieprogram bekrefter dette. Ulike tema som berører universell utforming av IKT bør spres gjennom studieprogram, noen tema bør gjentas mens andre igjen er svært fagspesifikke. Slike forhold kompliserer det å bruke innholdselementer som indikator for kvalitet.

Universell utforming berører mange tema i IKT-utdanningen, og er også et tema i seg selv. En mulig inndeling er å dele tema etter program og studieretninger som er brukerorienterte og skille dette fra tekniske studieprogram.

Fagmiljøet ved mastergraden for universell utforming av IKT ved OsloMet – storbyuniversitetet har bidratt med noen data om innholdselementer om universell utforming ved studieprogram og emner ved fire universiteter ²¹.

Her finner vi tema som for eksempel:

• Tilgjengelighet på nett / Web Accessibility
• Standarder/WCAG
• Brukbarhet/brukervennlighet/usability
• Lovgivning og nasjonale konvensjoner
• Retningslinjer for uu av dokumenter
• Brukertesting / usability testing
• Prinsipper for universell utforming
• Menneskeorientert design
• Mangfold
• HCI
• Software testing

Listen er ikke uttømmende, men viser mangfoldet i arbeidsoppgaver når det gjelder uu. I hvilken grad det ene temaet er viktigere enn det andre avhenger av utdanningsnivå, kunnskapsnivå, fagretning og alle andre faktorer beskrevet i dette dokumentet.

Tema kan være et målepunkt dersom man legger nivådelingen i punkt 4.4 til grunn. Noen tema egner seg som perspektiv og introduksjon, mens andre tema egner seg mer for å gjennomsyre de mer IT-tunge emnene.

Hvilke indikatorer som egner seg for en måling av forekomst/ status og kvalitet for universell utforming i alle utdanninger summeres i følgende tabell: