Universell utforming av IKT med vekt på læremidler i UH-sektoren

Ikke alle aktørene i UH-sektoren og andre relevante aktører ser ut til å være forberedt på å oppfylle krav om universell utforming av digitale læremidler. En lovendring har gjort at opplærings- og utdanningssektoren er blitt inkludert i kravene til universell utforming av IKT. Kravet gjelder fra 2019 for nye systemer og fra 2021 for eksisterende systemer. Det ser ut til å herske ulike oppfatninger både i UH-sektoren og i forlagsbransjen om hva kravet innebærer, og det er uklart om UH-institusjonene har lov til å tilrettelegge læremidler som andre har rettigheter til uten å måtte avklare universell utforming med opphavsperson. Slik vi forstår det, åpner ikke det nye lovverket for at utdanningsinstitusjoner får unntak i åndsverkloven slik som NLB har.

Norske forlag er i ferd med å lage digitale utgaver av både nye og mange eksisterende læremidler. Dette vil løfte tilgjengeligheten for mange studenter, men vil i mange tilfeller ikke oppfylle kravene til universell utforming.

UH-institusjonene er bekymret for om de kan fortsette å legge ut videoer av forelesninger siden kravet om universell utforming innebærer at videoer må tekstes. Institusjonene har foreløpig ikke kapasitet til å tekste alt innhold som legges ut som videoer, og innkjøp av manuelle tekstingstjenester kan medføre store kostnader. En negativ virkning av kravet om uu av videoer kan være at lærestedene lar være å legge ut videoer for å unngå å bryte kravet om uu. Dette vil ramme mange studenter som nytter seg av slike læremidler i dag.

Felles innkjøp av læringsplattform og verktøy for å teste læremidler mot krav til universell utforming er positive trekk, men trolig ville sektoren vært tjent med å gjennomføre flere felles satsinger. Hovedproblemet er likevel at de som har ansvar for valg av læremidler kan lite om universell utforming og kravene som stilles til digitale læremidler.

Det er vedtatt at digitale læremidler i skole og utdanning skal omfattes av kravene til universell utforming. Digitale læremidler skal forstås som nettbaserte redskaper som kan brukes i pedagogisk arbeid, og som er utviklet med hensikt å støtte læringsaktiviteter. Kravet gjelder fra 2019 for nye systemer og fra 2021 for eksisterende løsninger. Kravene innebærer at digitale læremidler som gjøres tilgjengelig gjennom lærestedets egne IKT-løsninger må være universelt utformet. IKT-paragrafen presiserer at institusjonene ikke står ansvarlig for universell utforming av digitalt læringsinnhold studentene henter andre steder, for eksempel i biblioteksdatabaser.

Prosjektet har en beskrivende og en analytisk del. Vi beskriver

• Bruk av ulike typer digitale læremidler i UH-sektoren
• De UH-ansattes kjennskap til krav til universell utforming av digitale læremidler
• Institusjonenes planer og tiltak for å møte kravene til universell utforming
• Behov for kompetanse eller insentiver for å møte kravene
• Hvilke ressurser lærestedene har for å møte kravene

I analysen behandler vi følgende spørsmål

• Hva kan man gjøre for å sikre at fleste mulig av læremidlene utformes universelt i originalutgaven?
• Hvordan kan man best organisere de tilretteleggingsoppgavene?

Bruk og valg av læremidler

Fremdeles dominerer papirbøker som læremidler, men det er svært vanlig å legge ut forelesningsnotater i digitalt format og videoer av forelesninger. I tillegg er det mange som legger ut henvisninger til artikler, både norske og utenlandske. Disse finnes vanligvis i digitale utgaver. Mange legger ut kopier av bøker eller artikler. Videre brukes det ulike typer digitale verktøy, herunder spill, simuleringsverktøy, mv.

Forlagene som dominerer det norske lærebokmarkedet er i ferd med å lage e-bøker av alle nye og mange eldre verker. Dette vil kunne øke bruken av e-bøker ganske betydelig, men det er ikke klart om e-bøker primært vil erstatte eller supplere papirbøkene.

Det er vanligvis den som har ansvaret for det aktuelle emnet eller kurset som velger hvilke læremidler som skal brukes.

Status for universell utforming av digitale læremidler

Bortsett fra læremidler som er tilrettelagt av NLB, finnes det ganske få universelt utformede læremidler for UH-sektoren. Men tilgjengeligheten vil trolig bli vesentlig styrket gjennom den satsing på ebøker som de største norske fagbokforlagene startet i 2018. Bøkene vil legges inn i en database og formidles via en applikasjon til studenter og ansatte som kan kjøpe eller låne titler. Minstekravene til teknisk format for ebøkene som skal lagres i databasen bygger på krav til universell utforming, men minstekravene oppfyller ikke denne normen fullt ut. For mange vil også bøker som bare oppfyller minstekravene fungere langt bedre enn papirbøker.

Videre er det vedtatt en internasjonal avtale – Marrakesh-traktaten – som innebærer at hvis det er laget en tilrettelagt utgave av et verk, skal alle landene få tilgang til denne utgaven. Norge har foreløpig (i februar 2019) ikke ratifisert traktaten, men dette er trolig bare et tidsspørsmål.

For en del verktøy, særlig verktøy knyttet til studier i IT og matematikk, brukes det vanligvis koding som langt på vei tilfredsstiller krav til universell utforming, uten at dette alltid har vært et eksplisitt mål.

Kan lærestedene tilpasse andres læremidler?

Vi har ikke gjort en selvstendig juridisk vurdering av begrensninger i adgangen til å lage tilrettelagte utgaver av eksisterende læremidler. Spørsmålet er om de med rettigheter (forfatter og forlag) må godkjenne endringer (f.eks. beskrivelse av illustrasjoner). NLB har i dag et ansvar for tilrettelegging, men har også et eksplisitt unntak i åndsverkloven for å kunne gjøre endringer. Hvis lærestedene må innhente godkjenning fra rettighetshaverne blir prosessen med tilrettelegging ganske tungvint og kanskje også tidkrevende.

Vi har stilt spørsmål til Barne- og likestillingsdepartementet og Kulturdepartementet om hvordan loven skal forstås på dette punkter, men har fått svar at de trenger tid for å svare.

Status – kunnskap om kravet om universell utforming

I forbindelse med prosjektet har vi har intervjuet representanter for ulike aktører knyttet til produksjon og distribusjon av læremidler samt et utvalg av UH-institusjoner. Intervjuene har avslørt at det også blant personer på sentralt nivå er det sprikende tolkninger av dagens forpliktelser. Vi har også hatt kontakt med tilsynsmyndigheten (Difi), og vårt inntrykk er de oppfatter kravet om universell utforming som mer vidtrekkende enn det en del andre aktører gjør. Slik vi forstår Difi, kan UH-institusjonene ikke ta inn digitale læremidler på sine pensumlister hvis de ikke er universelt utformet. Imidlertid er det nettløsningens alder (og ikke læremiddelets eller pensumlistens) som er avgjørende for om kravet om uu gjelder fra 2019 eller fra 2021. Det vil kunne gis unntak for læremidler som er særlig kompliserte å utforme universelt, men det store flertallet av læremidler vil omfattes. Dette innebærer også at mange av de e-bøkene som forlagene lager for tiden ikke kan brukes som pensum. Ikke alle i forlagsbransjen har samme forståelse av regelverket.

Personer med særlig ansvar for universell utforming og tilrettelegging ved UH-institusjonene har god kunnskap om nye krav, men vi har ikke undersøkt om deres forståelse av kravet samsvarer med Difi’s. Vi har også intervjuet fag-/emneansvarlige på tre utvalgte studier. Det er disse som vanligvis velger læremidler som brukes. Vårt inntrykk er at kunnskapen om universell utforming og det nye kravet er ganske mangelfull blant disse aktørene. Ingen av de institusjonene hvor vi har gjennomført intervjuer ser ut til å ha en klar plan for å oppfylle kravene.

Status – gjennomføringskapasitet

Institusjonene ser ikke ut til å ha bygget opp kompetansen om universell utforming blant de som velger læremidler og heller ikke verktøy som f.eks. maler for presentasjoner og andre dokumenter.

Ved flere institusjoner arbeides det med å etablere kapasitet for teksting av videoer.

De fleste UH-institusjonene har samarbeidet om kjøp av Canvas som læringsplattform, via Unit ¹. I den forbindelse er de også i ferd med å kjøpe verktøy som kan brukes til å teste om innhold er universelt utformet, men verktøyet retter ikke selv opp avvik.

Samarbeid mellom institusjonene

Samarbeidet om innkjøp av tjenester på nasjonalt nivå er viktig. Prosessen har vært lærerik for institusjonene og gjør at de i større grad enn hvis de står alene, kan stille krav overfor leverandører, for eksempel tilknyttet uu. Vi mener det også vil være nyttig med samarbeid om bl.a. opplæring om universell utforming, utforming av maler og innkjøp/utvikling av maskinell teksting av videoer. Enkelte har tatt initiativ på ulike områder, men så vidt vi kan se er dette personer som ikke sitter tett på de viktigste beslutningstakerne - ledelsen ved UH-institusjonene samt Universitets- og høyskolerådet (UHR) og Unit.

Vi har også vurdert om det bør etableres et system for deling av tilrettelagte eller universelt utformede læremidler mellom institusjonene. Etter vår mening er det neppe riktig å prioritere dette nå, selv om det finnes muligheter for deling gjennom Canvas og LOR-plattformen DLR hos Unit. For det første er det tvil om institusjonene kan tilrettelegge andres læremidler. For det andre ser det ut til at det ikke er sterkt sammenfall mellom hvilke læremidler som brukes ved ulike institusjoner og for det tredje er det liten interesse for å bruke læremidler utviklet ved andre UH-institusjoner. I en slik situasjon bør man heller prioritere å bygge kapasitet på den enkelte institusjon og å gjennomføre de andre fellestiltakene vi har nevnt.

«Worst case»

Hvis man i dagens situasjon forsøker å presse fram rask oppfyllelse av gjeldende krav, kan man risikere at UH-institusjonene reduserer bruken av digitale læremidler. Dette vil gjøre at lærestedene unngår å bryte loven, men at man reduserer mengden og variasjonen av læremidler for mange studenter.

Mens man avklarer regelverket, sørger for at relevante aktører er informert om regelverket og eventuelt treffer fellestiltak for å forenkle oppfyllelse av forpliktelsene, kan det være en fordel om man ikke legger hovedvekten på at alle skal oppfylle kravene fullt ut fra første dag.

Overordnet vurdering

Regjeringen har utformet en handlingsplan for universell utforming. Planen gjelder også for digitale læremidler og UH-sektoren. Vi mener likevel at det ikke er utformet en plan eller strategi som vil kunne sikre at UH-sektoren vil oppfylle kravene til uu.

UH-sektoren kan karakteriseres som relativt «lett styrt» og med betydelig autonomi for den enkelte institusjon. I forbindelse med gjennomføring av standarder som uu, kan tradisjonen med lett styring være en svakhet. Hver institusjon handler hver for seg, og det ser ut til å være bare et fåtall institusjoner som har troverdige planer for å oppfylle kravene. Det mangler også fellessatsinger som trolig hadde kunnet redusert sektorens kostnader knyttet til oppfyllelse av kravene. Vi mener fellessatsinger må komme på initiativ fra UHR, men ser ikke at det er tatt skritt for å starte en prosess på dette feltet.