Universell utforming av IKT med vekt på læremidler i UH-sektoren
5. Tilretteleggingsarbeidet i UH-sektoren
5.1 Hvem kan tilrettelegge?
I intervjuene har vi hørt ulike tolkninger om åndsverksloven åpner for tilrettelegging av rettighetsbeskyttede læremidler.
I intervju med forlag ble det framholdt at alle typer endringer i verket, også uu, vil måtte klareres med opphavsperson.
Andre informanter mente at endringer for å sikre uu ikke nødvendigvis vil innebære bearbeiding av materialet, og dermed bryte rettighetshaveres egenrett på bearbeiding. For eksempel, synes de verken endringer av overskrifter og beskrivelse av illustrasjoner og tabeller ikke vil kunne tolkes som bearbeiding i opphavsrettighets forstand. Unntak vil være hvis tekst og illustrasjon er satt opp på en spesiell måte og at dette endres på, for eksempel et dikt eller en sangtekst. Informantene mener at hvis man i uu-bearbeiding er tydelig på hva som er tilleggsbeskrivelser, hva som er tilrettelegging og hva som er originalverket, oppfatter de ikke uu-kravet som å bryte med egenretten til opphavsperson. Slik vi tolker dem, oppfatter en del av informantene at uu-kravet ligger innenfor lærestedets interne prosesser, på samme måte som det som foregår på forelesning. En foreleser vil for eksempel kunne formidle stoff, herunder tolke illustrasjoner, på forelesning uten å måtte få godkjenning fra rettighetshaver. Skal man derimot utgi (eller spre) bearbeidet materiale må man få godkjenning.
Informantene som tolker åndsverkbeskyttelsen strengere, er også kritisk til uu-utforming av utdrag ved enkeltinstitusjoner.
Slik vi tolker lovverket og avtalene mellom partene kan se for seg følgende:
- Hvis et lærested ønsker å bruke et digitalt læremiddel som ikke er uu, må lærestedet kontakte de som har rettighetene for å få tillatelse til å sikre uu. Ved aksept vil ikke lærestedet nødvendigvis få rett til å dele den tilpassede utgaven med andre institusjoner
- Hvis et lærested ønsker å bruke et analogt læremiddel (f.eks. papirbok), vil det ikke lages uu-utgave, bortsett fra hvis læremiddelet skal brukes av en student med produksjonsrett (dvs. en synshemmet student). I det siste tilfellet vil NLB lage en tilpasset utgave. Denne kan brukes bare av studenter med produksjons- eller lånerett hos NLB.
En av informantene framholdt at det bør kunne gi mer effektive løsninger hvis man involverer forlagene i disse prosessene. Særlig virker det lite rasjonelt at NLB skal lage utgaver som ikke gjøres tilgjengelig for alle som foretrekker uu, enten som eneste format eller som et supplement til papirboka. Involverer man forlagene kan man sikre både stor kapasitet til tilpasning, nær dialog med forfatter og god kvalitet (sammenlignet med om UH-institusjonene gjør tilpasningen).
5.2 Dagens organisering
Regjeringen har utformet en handlingsplan for universell utforming. Planen gjelder også for digitale læremidler og UH-sektoren. Vi mener likevel at det ikke er utformet en plan eller strategi som vil kunne sikre at UH-sektoren vil oppfylle kravene til uu. Hver institusjon handler hver for seg, og det ser ut til å være bare et fåtall institusjoner som har troverdige planer for å oppfylle kravene. Det mangler også fellessatsinger som trolig hadde kunnet redusert sektorens kostnader knyttet til oppfyllelse av kravene. Vi mener fellessatsinger må komme på initiativ fra UHR, men ser ikke at det er tatt skritt for å starte en prosess på dette feltet.
UH-sektoren kan karakteriseres som relativt «lett styrt» og med betydelig autonomi for den enkelte institusjon . I forbindelse med gjennomføring av standarder som uu, kan tradisjonen med lett styring være en svakhet.
NLB finner lite støtte for en systematisk tilnærming til støttefunksjoner for studenter. Dette er også inntrykket fra Proba-rapport (2018) om barrierer ved høyere utdanning for personer med funksjonsnedsettelser. Typisk er det slik at tilrettelegging av studiemateriell gjøres via NLB eller er desentralisert til fakulteter eller institutter, som blant annet tilrettelegger egenproduserte læremidler og ved eksamen.
På tross av tradisjonen for autonomi, finnes det flere eksempler på fellesprosjekter mellom UH-institusjonene. Normalt er slike samarbeid forankret i UHR, hvor alle institusjonene er representert. I strategien legger rådet vekt på å etablere gode fellesløsninger.
Unit har et ansvar som tilsier at enheten bør kunne spille en sentral rolle i fellestiltak på IKT-feltet, men som en del av et forvaltningsorgan kan ikke enheten styres av UH-sektoren. Ingen av informantene har nevnt dette som en svakhet (eller styrke).
I vedtektene for Unit heter det bl.a. at:
Virksomheten skal utvikle og forvalte en felles IKT-arkitektur for harmonisering og standardisering av prosesser, data og tekniske grensesnitt i universitets- og høyskolesektoren, og bidra til samordning med andre relevante aktører.
Unit har imidlertid ikke noe spesielt mandat knyttet til uu.
Også Universell har også et ansvar utover NTNU, der de er lokalisert. Universell gir råd og annen faglig støtte til lærestedene, bl.a. om uu av digitale læremidler.
Jf. f.eks. omtalen av dette i Meld.St 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet.