WAD nå?

Kvalitetssikrede handlingsplaner for universell utforming

For å sikre systematikk og kontinuitet i arbeidet med universell utforming, bør alle universiteter og høyskoler ha oppdaterte og forankrede handlingsplaner som fungerer som styrings-, arbeids- og utviklingsverktøy. Mange institusjoner mangler slike planer, eller har planer som ikke er realistiske, målbare eller oppdaterte. Dette svekker kvaliteten og sammenhengen i arbeidet.

Institusjonene har ansvar for å utvikle og følge opp egne handlingsplaner, og oppfølgingen bør inngå i etablerte systemer for kvalitetsarbeid. Planene bør være tydelig forankret i ledelsen, omsette strategiske mål til praktiske tiltak og bidra til kontinuerlig læring og forbedring.

Nasjonal støtte i form av veiledning, synliggjøring av eksempler og arenaer for erfaringsdeling kan styrke kvaliteten i planarbeidet og bidra til mer ensartet praksis i sektoren. Det er også behov for å følge utviklingen av planarbeidet i sektoren for å identifisere felles utfordringer og målrettede forbedringsområder. Systematisk oppfølging på sektornivå vil gjøre det mulig å hente ut data for utvikling, åpne muligheter for læring på tvers av institusjoner og sektorer, og gi et bedre grunnlag for målrettet støtte og videre utvikling både lokalt og nasjonalt.

Vi anbefaler

• at institusjonene utarbeider og vedlikeholder oppdaterte handlingsplaner for universell utforming som del av sitt ordinære kvalitetsarbeid
• at planene forankres i ledelsen, inneholder målbare tiltak og brukes aktivt som styringsverktøy
• at det på nasjonalt nivå legges til rette for veiledning, erfaringsdeling og oppfølging av planarbeidet i sektoren, slik at status og utvikling kan følges over tid

Systematisk opplæring og veiledning i universell utforming

For å sikre at kravene til universell utforming etterleves i praksis, bør universiteter og høyskoler sørge for at ansatte har nødvendig kompetanse på området. I dag er kunnskapen ujevn, og opplæring er ofte fragmentert eller avhengig av at enkelt­personer melder sin interesse for å delta. Et mer systematisk arbeid med opplæring og oppfølging vil gi bedre kontinuitet og kvalitet i arbeidet.

Institusjonene bør utvikle og forankre et system for opplæring og oppfølging som gir oversikt, ansvar og kontinuitet i kompetanseutviklingen. Dette kan for eksempel skje gjennom kompetanseplaner eller tilsvarende ordninger. Opplæringen bør omfatte både ledere, vitenskapelig ansatte, støttepersonell og administrative nøkkel­funksjoner, slik at universell utforming blir en integrert del av arbeidshverdagen på alle nivåer. For å skape forståelse og motivasjon for å jobbe med universell utforming, bør opplæringstilbudene oppleves som nyttige, praktiske og faglig relevante.

Det bør samtidig legges til rette for nasjonal koordinering, felles kunnskapsutvikling og erfaringsdeling. Aktører som Sikt, HK-dir og Uu-tilsynet kan bidra gjennom utvikling av veiledning og tydeliggjøring av krav. En slik samordning vil styrke kvaliteten og sikre at institusjonene får relevant støtte i sitt arbeid. Et mer koordinert og målrettet kompetansearbeid vil bidra til mer lik praksis og bedre etterlevelse i hele sektoren.

Vi anbefaler

• at institusjonene utvikler og sørger for intern forankring av systemer for opplæring og oppfølging av universell utforming
• at opplæringen omfatter alle relevante roller og funksjoner og integreres i ordinære kompetanseplaner
• at eksisterende nasjonale aktører samarbeider om felles veiledning og oppfølging for å styrke kvalitet og samordning i sektoren

Bygge opp kompetansemiljøer og faglige nettverk

Arbeidet med universell utforming krever tydelig ansvar og kontinuitet. Mange universiteter og høyskoler har i dag lav og ujevn kompetanse på området, og innsatsen er ofte prosjektbasert. Når prosjekter avsluttes, forsvinner både kunnskap og oppfølging. For å sikre et mer stabilt og systematisk arbeid bør institusjonene forankre ansvaret for universell utforming i faste funksjoner med dedikerte ressurser.

Slike funksjoner bør samle og utvikle kompetanse, støtte fagmiljø og administrasjon i arbeidet med universell utforming av IKT-løsningene, og bidra i opplæring og kvalitetsarbeid. De skal legge til rette for samarbeid mellom faglige og tekniske miljøer og bidra til at universell utforming inngår som en naturlig del av utvikling og drift av digitale studentrettede tjenester.

På sektornivå er det behov for arenaer der institusjonene kan utveksle erfaringer og dele ressurser. Et nasjonalt nettverk for koordinatorer og fagpersoner kan bidra til dette gjennom faglige samlinger, temamøter og digitale møteplasser. Samarbeid og erfaringsdeling vil gjøre det lettere for institusjonene å bygge opp og vedlikeholde kompetanse over tid.

Vi anbefaler

• at institusjonene forankrer arbeidet med universell utforming i faste roller eller funksjoner med tydelig ansvar og oppgaver
• at institusjonene utvikler tverrfaglige samarbeidsstrukturer mellom faglige, tekniske og administrative miljøer for å sikre helhetlig kompetanse og oppfølging
• at eksisterende nasjonale nettverk og møteplasser videreutvikles og brukes aktivt for erfaringsdeling og kompetanseutvikling i sektoren

Samordnet testing av fellestjenestene

Testing av universell utforming i fellestjenestene kan effektivisere arbeidet med tilgjengelighetserklæringer og feilretting. Institusjonene er pålagt å fylle ut slike erklæringer for sine nettløsninger og oppdatere dem minst én gang i året. Dette krever teknisk kompetanse og er ofte tidkrevende når institusjonen bruker mange IKT-løsninger. Tidligere felles testprosjekter av studentrettede fellestjenester fra Sikt har gitt gode resultater og vist at slik samordning kan spare ressurser og øke kvaliteten på arbeidet.

Et samordnet system for testing av fellestjenester bør bygge på eksisterende sektor­samarbeid. Felles testing gir grunnlag for at feil og mangler som avdekkes, kan rettes for alle institusjoner som bruker tjenestene. Dokumentasjon fra testingen kan brukes direkte i tilgjengelighetserklæringene og bidra til at institusjonene oppfyller kravene mer effektivt. For at dette skal fungere, må det avsettes tilstrekkelig tid og kompetanse til gjennomføring og vurdering av testene.

Felles testprosesser gir økt kompetanse og bedre erfaringsutveksling på tvers av sektoren. Tiltaket kan redusere den samlede ressursbruken til testing, samtidig som det gir mer like og kvalitetssikrede resultater. Det må samtidig legges vekt på å velge et representativt utvalg av tjenester og komponenter, slik at testingen ikke blir for avgrenset.

Vi anbefaler

• at fellestjenester testes samordnet for universell utforming gjennom etablerte sektorsamarbeid
• at resultatene fra felles testing brukes som grunnlag for tilgjengelighets­erklæringer og forbedring av egne løsninger
• at det settes av tilstrekkelig tid og kompetanse til testing og vurdering, og at utvalget av testobjekter dekker et representativt spekter av tjenester

Styrke bestillerkompetanse og leverandøroppfølging

Universiteter og høyskoler er ansvarlige for at alle studentrettede digitale løsninger de bruker eller anskaffer, tilfredsstiller kravene til universell utforming. Dette krever kompetanse både i planlegging, anskaffelse og oppfølging av kontrakter. Mange institusjoner opplever utfordringer med å utforme kravspesifikasjoner, vurdere tilbud og følge opp leverandører når det gjelder universell utforming. Slike anskaffelser krever faglig innsikt i både regelverk og tekniske standarder, og det kan være krevende å sikre at kravene vurderes og følges opp på en tilfredsstillende måte.

Koordinert oppfølging av leverandører på sektornivå kan bidra til mer effektiv ressursbruk og større gjennomslag. Samtidig må de som gjennomfører fellesanskaffelser, sikre at det settes av tilstrekkelig tid og kompetanse til å vurdere kravene til universell utforming. Felles anskaffelser og kontrakts­oppfølging, for eksempel gjennom Sikt, gjør det mulig å stille samstemte krav, dele erfaringer og ansvarliggjøre leverandører. Bruk av leverandørportaler for dokumentasjon av tilgjengelighetserklæringer reduserer ressursbruken for den enkelte institusjon og gir mer ensartet rapportering.

Styrket kompetanse i anskaffelser og leverandøroppfølging vil bidra til at sektoren stiller tydelige, fremtidsrettede krav og følger opp leverandørene i takt med endringer i standarder og regelverk. Dette vil gjøre det enklere å sikre at løsninger som brukes i høyere utdanning, forblir universelt utformet og tilgjengelige for alle brukere.

Vi anbefaler

• at institusjonene styrker sin kompetanse på universell utforming i anskaffelsesprosesser
• at sektoren samordner anskaffelser og leverandøroppfølging for fellestjenester for å stille enhetlige krav og redusere ressursbruk, samtidig som det sikres nok tid og kompetanse til å vurdere universell utforming
• at kravene i kontrakter utformes slik at de kan følges opp i takt med endringer i standarder og regelverk

Kunnskapsutvikling og datagrunnlag

Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å kunne planlegge og gjennomføre målrettet arbeid med universell utforming i universitets- og høyskolesektoren. Regelverket er omfattende, og institusjonene opplever utfordringer knyttet til tekniske krav, manglende oversikt over studentenes behov og begrenset kompetanse. Tiltak som skal løse dette, må bygge på oppdatert og tverrfaglig kunnskap. Det er viktig å ta i bruk kunnskap fra institusjonene, andre offentlige myndigheter og fra bransjen.

Arbeidet med kunnskapsutvikling bør omfatte innhenting, analyse og deling av data som gir innsikt i status og utfordringer i sektoren. Eksisterende studentundersøkelser må tas i bruk for å gi verdifull innsikt i studentenes erfaringer og behov. Juridisk, teknologisk, pedagogisk og organisatorisk kunnskap må ses i sammenheng, slik at innsikten kan brukes i opplæring og veiledning, og bidra til effektiv bruk av ressurser.

Styringsdata og støtteverktøy i IKT-løsningene kan bidra til å kvalitetssikre og følge opp arbeidet. Mulighetene for automatisert rapportering og bruk av kunstig intelligens bør vurderes som del av dette. Institusjonene bør bruke tilgjengelig kunnskap og data for å styrke eget forbedringsarbeid, og dele erfaringer og resultater med andre i sektoren.

Et oppdatert og systematisk kunnskapsgrunnlag vil bidra til å dokumentere endringer og fremgang, og bidra til mer målrettet veiledning Arbeidet krever tid, kompetanse og samarbeid, men danner grunnmuren for kvalitet og effektivitet i de øvrige tiltakene.

Vi anbefaler

• at det utvikles en modell for innhenting, analyse og deling av data om universell utforming i sektoren
• at eksisterende undersøkelser og rapporteringssystemer brukes mer aktivt for å få frem kunnskap om studentenes erfaringer og behov
• at institusjonene bruker tilgjengelig kunnskap systematisk i sitt kvalitetsarbeid og deler erfaringer og resultater med resten av sektoren

Felles måleindikatorer for status og utvikling

For å kunne følge utviklingen og vurdere effekten av arbeidet med universell utforming, trengs det gode og relevante måleindikatorer. I dag mangler vi pålitelige indikatorer og indekser som beskriver tilstanden i det digitale læringsmiljøet. Uten slike verktøy er det vanskelig å vurdere fremdrift og måloppnåelse.

Indikatorene må gi et helhetlig bilde av hvordan sektoren etterlever kravene til universell utforming, og samtidig være tilpasset eksisterende rapporteringssystemer. De bør brukes til å kartlegge tilstand, følge utviklingen over tid og gi grunnlag for målrettet støtte og forbedring. For å være nyttige må de være få, relevante og praktisk anvendbare, slik at de kan innlemmes i sektorens ordinære kvalitetsarbeid.

Utviklingen av indikatorene bør skje i samarbeid mellom nasjonale aktører og sektoren. Arbeidet bør koordineres på overordnet nivå for å sikre felles definisjoner, sammenlignbarhet og kvalitet i dataene. Indikatorene kan omfatte områder som strategisk styring, organisering, teknisk tilstand, kompetanse og brukeropplevelse. Erfaringer fra fagmiljøer og brukere bør inngå som støtte, men hovedansvaret for utvikling, forvaltning og analyse må ligge hos de som forvalter data- og rapporteringssystemene.

Utvikling og bruk av indikatorer vil kreve noe ressursbruk til analyse og rapportering, men kan i stor grad bygge på eksisterende datakilder og prosesser. Gevinsten er bedre oversikt, økt bevissthet og mer målrettet innsats i arbeidet med universell utforming.

Vi anbefaler

• at måleindikatorer for universell utforming utvikles i samarbeid mellom sektoren og nasjonale aktører
• at indikatorene tilpasses eksisterende rapporteringssystemer for å sikre samordning og unngå parallelle prosesser
• at resultatene brukes aktivt i styring og forbedringsarbeid for å følge status og utvikling over tid

Samordnet oppfølging og forberedelse til nytt regelverk

Sektoren bør ha en samordnet praksis for å følge opp og tolke kommende endringer i regelverk og standarder for universell utforming av IKT. Den tekniske standarden som ligger til grunn for regelverket, skal oppdateres i 2026, og EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) vil etter hvert bli gjennomført i norsk lov. Endringene vil kunne påvirke både institusjonene og leverandørene, og særlig berøre bruk og produksjon av e-bøker og annet digitalt læremateriell.

For å forberede sektoren på nye krav, er det behov for felles kartlegging og vurdering av konsekvensene for universiteter og høyskoler. Det bør vurderes hvordan kommende regelverk vil treffe ulike deler av virksomheten – fra tekniske løsninger og kontrakter til undervisnings- og innholdsproduksjon. Tidlig innsikt i kravene vil gjøre det mulig å planlegge tiltak, oppdatere rutiner og gi målrettet veiledning.

En samordnet innsats for å tolke og kommunisere nytt regelverk vil redusere behovet for at hver institusjon gjør egne vurderinger og bidra til mer effektiv ressursbruk. Dette vil også styrke kvaliteten i løsningene og sikre at sektoren står bedre rustet når nye krav trer i kraft. For å redusere risikoen for feil og ulik praksis bør tolkningen av regelverket kvalitetssikres i dialog mellom relevante nasjonale aktører.

Vi anbefaler

• at kommende endringer i krav og standarder kartlegges og vurderes i samarbeid mellom nasjonale aktører og sektoren
• at resultatene formidles samlet til institusjonene gjennom veiledning og erfaringsdeling
• at regelverksforståelsen kvalitetssikres i dialog mellom fagmiljøer og tilsynsmyndigheter for å sikre enhetlig praksis