1,1 millioner nordmenn jobber i næringer som er særlig utsatt for omstilling
Publisert: 3. juli 2024Mange næringer må endre måten de jobber på for at vi skal lykkes med den grønne omstillingen. Dette gjelder blant annet transport, olje og gass, bygg og anlegg og varehandelen.
Eksperter har sett på hvilke næringer som må omstille seg aller mest, og hva som kjennetegner de som jobber der. Disse kan få særlig behov for ny eller endret kompetanse. Samtidig deltar færre i kompetanseutvikling.
Transportnæringen har størst direkte utslipp
Transport står for 38 prosent av klimagassutslippene i Norge. Olje og gass står for 26 prosent, og industrien står for 22 prosent.
– Disse næringene må endre måten de jobber på for at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, sier Kristine Sundberg. Hun er rådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Noen næringer har ikke store direkte klimautslipp. Men de kan påvirke utslipp i andre næringer. For eksempel kommer en stor del av utslippene innen transport fra å flytte varer.
– Varehandelen har et stort potensial i å bidra til den grønne omstillingen. Det kan de blant annet gjøre ved å stille krav til produsenter av varer og tjenester, sier Sundberg.
1,1 millioner jobber i næringer som er utsatt for omstilling
Dette utgjør nesten 40 prosent av alle norske arbeidstakere.
Mange jobber i yrker som prosess- og maskinoperatører, håndverkere og transportarbeidere.
– Flere virksomheter forventer mindre behov for prosess- og maskinoperatører ved nedskalering av aktiviteten innen olje og gass. Mange i dette yrket kan dermed få særlig behov for å oppdatere kompetansen sin, sier Sundberg.
På den andre siden vil det være stor etterspørsel etter håndverkere, ingeniører, sivilingeniører og mennesker med IKT-kompetanse i den grønne omstillingen.
Flere har kortere utdanning
Arbeidstakere i næringer som i stor grad må endre måten de jobber på, har ofte kortere utdanning. Men arbeidstakere med kortere utdanning deltar generelt mindre i kompetanseutvikling.
– Nesten 60 prosent innen bygg og anlegg har videregående opplæring, hvor mange har yrkeskompetanse. Over 20 prosent har bare grunnskole eller lavere, sier Sundberg.
Mange av de med kortere utdanning har utdanning innen naturvitenskap, håndverk og tekniske fag. Det gjelder særlig de som jobber innen olje og gass og bygg og anlegg.
– Fagskoleutdanning som bygger på utdanningen man allerede har kan være relevant for mange, sier Sundberg.
Flere menn enn kvinner
Langt flere menn enn kvinner jobber i næringer som er særlig utsatt for omstilling. Eksempler er transport, olje og gass, industri og bygg og anlegg.
– 93 prosent av de med kortere utdanning innen bygg og anlegg er menn, forteller Sundberg.
Dette betyr at flere menn enn kvinner kan få behov for kompetanseutvikling i den grønne omstillingen.
– I dag deltar menn generelt mindre i kompetanseutvikling enn kvinner, sier Sundberg.
Det betyr likevel ikke at kvinner ikke vil ha behov for kompetanseutvikling. En britisk studie viser for eksempel at kvinner ofte har lavere interesse for å gå inn i en såkalt «grønn» jobb. Dette kan være fordi de føler at de mangler riktig erfaring eller kompetanse.
– Informasjon om hva en slik jobb kan innebære kan bidra til å øke interessen, sier Sundberg.
Lav deltakelse i kompetanseutvikling blant eldre
Det kan være spesielt vanskelig for eldre arbeidstakere å tilpasse seg nye måter å jobbe på. Eldre er også en gruppe som generelt deltar mindre i kompetanseutvikling.
– Kompetanseutvikling kan bidra til at flere kan stå lenger i jobb. Det er viktig i en tid hvor konkurransen om kompetanse øker, sier Sundberg.
Over halvparten av arbeidstakerne i varehandelen, bygg og anlegg er 40 år eller yngre. Men i transport og energi er de ansatte i større grad eldre, med rundt 40 prosent mellom 51 og 70 år.
– Behovet for kompetanseutvikling rettet mot eldre kan dermed være aller størst i disse næringene, sier Sundberg.