Samarbeid mellom fagskoler og arbeidslivet er vanlig og vellykket, men ikke viktig for kandidatenes overgang til arbeidslivet

Alt i alt viser rapporten fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) at samarbeidet mellom fagskoler og arbeidsliv er både vanlig og vellykket.

Samarbeidet med arbeidslivet kan ta form som fagråd eller gjennom lærere som også jobber i fagfeltet. Et fagråd består av ansatte ved fagskolen og lokale bedrifter eller bransjeorganisasjoner. Disse møtes enten etter en fast plan eller ved behov. Fagrådene gir blant annet innspill til studieplaner.

– Bedriftene er svært positive til samarbeidet med fagskolene. De synes det er lettere å forholde seg til dem enn universiteter og høyskoler, sier Sveinung Skule. Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Fagskoler er av natur tett knyttet til arbeidslivet. Det er lovbestemt at fagskoleutdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk i jobb uten mer opplæring. Likevel varierer det stort hvor mange som går rett ut i jobb.

Kandidatundersøkelsen for fagskoleutdannede i 2019 og 2020, undersøkte blant annet studentenes overgang til arbeidslivet etter fullført utdanning. Den viser at de aller fleste er i jobb. Ett til to år etter endt utdanning svarte ni av ti av de spurte at de var i jobb.

– Selv om de fleste fagskolekandidater får jobb, er det store variasjoner innenfor de ulike fagområdene, sier Skule.

I den nye rapporten undersøker forskerne om det er en sammenheng mellom hvordan utvalgte fagområder samarbeider med arbeidslivet og om kandidaten får jobb.

– Hvorvidt kandidatene går ut i relevant jobb, ser ut til å være knyttet til andre forhold enn mangler ved utdanningenes relevans, sier Skule.

I denne rapporten har de sett nærmere på tekniske, økonomisk-administrative og kreative fag.

Nesten alle får jobb innen tekniske fag

Teknologiske fag er det største fagområdet med over 13 300 fagskolestudenter i 2023, ifølge DBH fagskolestatistikk. Bygg og anlegg, og IT-drift og sikkerhet er eksempler på teknologiske fag.

Kandidatundersøkelsen viser at kandidatene klarer seg svært godt etter fullført utdanning. Innenfor tekniske fag var 94 prosent av studentene i jobb ett til to år etter endt utdanning.

87 prosent var i jobb innenfor fagområdet utdanningen rettet seg mot. Blant de som ikke hadde relevant jobb, svarte over halvparten at de hadde valgt noe annet.

– Disse utdanningene er relevante og verdifulle for arbeidsmarkedet, sier Skule.

Han legger til at det er et fagområde der mange av studentene allerede har fagbrev og er i relevant jobb fra før.

Sliter med å finne relevant jobb innen økonomi og administrasjon

Økonomisk-administrative fag er det tredje største fagområdet, med nesten 5 700 studenter i fjor. Lønn og regnskap er eksempler på økonomisk-administrative fag.

– Det er vanskeligere for de økonomisk-administrative fagene å samarbeide med lokalt arbeidsliv. Arbeidsmarkedet er bredere og mer uorganisert, sier Skule.

Men ifølge rapporten samarbeider fagskolene godt med arbeidslivet.

Kandidatundersøkelsen viser at åtte av ti var i jobb ett til to år etter endt utdanning. Det er verdt å merke at to av tre var i en relevant jobb. Av de som ikke var i en relevant jobb, oppga to av fem at det ikke var mulig å få jobb i samsvar med fagskoleutdanningen.

– Det kan være mange årsaker til at noen av studentene innenfor økonomi og administrasjon får mindre relevante jobber. For eksempel er det ofte et minstekrav med bachelor i stillinger innen økonomi og regnskap i staten, sier Skule.

Vanskelig overgang til arbeid innen kreative fag

Kreative fag er et av de minste fagområdene, med litt over 2 500 studenter i fjor. Visuell kunst, film og foto er eksempler på kreative fag.

– De kreative utdanningene involverer arbeidslivet på en litt annen måte, fordi kunstfeltet er et veldig annerledes arbeidsmarked, sier Skule.

– Istedenfor fagråd med representanter fra arbeidslivet bruker de lærere som jobber som utøvende kunstnere ved siden av å undervise.

Kandidatundersøkelsen viser at litt under halvparten av studentene var i jobb ett eller to år etter endt utdanning. Av de som var i jobb, var tre av fem i en jobb som ikke var relevant for utdanningen.

– Mange av studentene innen kreative fag er forholdsvis unge. Relativt få går rett ut i jobb, fordi de velger å ta mer utdanning, sier Skule.

En av tre studenter opplever ikke kontakt med arbeidslivet

Alt i alt finner forskerne at utdanningene samarbeider godt med arbeidslivet, selv om det arter seg på litt forskjellige måter.

Studentene på sin side, opplever samarbeidet med arbeidslivet annerledes.

Så mange som 35 prosent av studentene som svarte på undersøkelsen har ikke opplevd kontakt med arbeidslivet, ifølge Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023.

– Hvordan fagskolene samarbeider med arbeidslivet på et administrativt nivå er ikke nødvendigvis overførbart til hvordan studentene opplever samarbeid med arbeidslivet. For eksempel viser NIFU sin undersøkelse at de fleste utdanningene har et fagråd, der representanter fra arbeidslivet kommer med innspill til studieplaner. Dette er ikke nødvendigvis synlig for studentene, sier Skule.

I studiebarometeret undersøker eksperter om studentene har vært med på ulike former for samarbeid med arbeidslivet. Studentene kunne for eksempel krysse av hvis de hadde hatt gjesteforelesere fra bedrifter, eller om arbeidslivsaktører hadde bidratt med relevante oppgaver til studiet. De kunne også krysse av hvis de ikke hadde opplevd noe samarbeid.

– Hvordan studentene opplever samarbeid med arbeidslivet, varierer innenfor de ulike fagområdene, sier Skule.

Nesten to av fem innen tekniske fag opplevde ingen bidrag fra arbeidslivet. Det samme gjaldt for nesten halvparten innen økonomisk-administrative fag.

Thea Tuset, leder for Organisasjon for Norge Fagskolestudenter (ONF) har noen tanker om hvorfor disse studentene opplever mindre kontakt med arbeidslivet.

– Mange av de økonomisk-administrative utdanningene foregår på nett eller er samlingsbasert. Det gjør kanskje at kontakten kan kjennes lengre unna enn for de studentene som er campusbaserte, sier hun.

Studentene innen kreative fag derimot opplevde høy grav av samarbeid. Under en av fem svarte at de ikke hadde opplevd bidrag fra arbeidslivet, mens nesten halvparten hadde hatt bedriftsbesøk eller representanter fra arbeidslivet i undervisningen.

–Slik jeg kjenner de kreative fagene, er de gode til å hente inn lærerressurser som jobber utøvende i sine bransjer og som aktivt bruker den i undervisningen. De fleste av disse jobber i kombinerte stillinger. I kombinasjon med studieturer og besøk på arbeidsplassene, er nok dette en faktor som påvirker de kreative studentenes erfaring i stor grad, sier Tuset.

Tuset kommer med en klar oppfordring til fagskoler om hvordan de kan styrke studentenes kontakt med arbeidslivet.

– Bruk aktivt fagpersoner fra arbeidslivet inn i undervisningen, og ta studentene med ut på arbeidsplassene!

– En av de fineste tingene jeg husker fra min studietid, var når gjestelærerne presenterte sine kunstnerskap eller tok oss med på besøk til atelierene sine hvor vi kunne se hvordan arbeidsdagen så ut, avslutter hun.

Referanser:

Håkon Høst, Jon Furholt og Rønnaug Lyckander: Hvordan samarbeider fagskolene med arbeidslivet om utdanningene? NIFU-rapport, 2024:7.

Ragnar Alne, Karl Solbue Vika og Håkon Høst: Høy arbeidsmarkedsrelevans i fagskoleutdanningene. Kandidatundersøkelse for fagskoleutdannede i 2019 og 2020 (PDF). NIFU-rapport, 2023:3.

Kristoffer Fretland Øygarden og Gustavo Guajardo: Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023: hovedtentenser (NOKUT-rapport 10-2023)

DBH Fagskolestatistikk, https://fagskole.hkdir.no/