Felles klagenemnd med ambisiøs plan for å behandle klagesaker

– Jeg er opptatt av at vi skal oppfylle studentenes krav til rettssikkerhet. Vårt arbeid handler om skjebnen til mange mennesker. Samtidig må vi sikre en troverdig prøving og evaluering av det faglige nivået på kandidatene, sier Ernst Nordtveit.

Han er professor emeritus i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og altså ny leder for Felles klagenemnd – som nylig hadde sitt aller første møte.

Felles klagenemnd behandler klager på enkeltvedtak gjort av høyere utdanningsinstitusjoner overfor studenter, etter universitets- og høyskoleloven. Flertallet av sakene handler om fusk. I tillegg behandler nemnda klager på avslag på innsyn etter offentleglova.

– Jeg går inn i stillingen med åpent sinn, uten forutinntatte holdninger til sakene vi har framfor oss. I arbeidet må vi ta utgangspunkt i lovene og reglene som gjelder, sier Nordtveit.

106 saker opp til ny behandling

I en gjennomsnittsmåned mottar klagenemda 15 nye saker. Men akkurat nå er nemda i en ekstraordinær situasjon, med hele 244 saker på sitt bord. Dette har to forklaringer.

Forklaring 1: Kunnskapsdepartementet konkluderte nylig med at leder for Felles klagenemnd var ugyldig oppnevnt i perioden fra 1. april 2002 til 19. september 2023, og at to studentrepresentanter (et medlem og et varamedlem) var ugyldig oppnevnt i perioden fra 1. april til 22. september 2023. Nylig bad departementet klagenemnda om å gjenoppta saker der feiloppnevningen kan ha påvirket utfallet.

– Vi har holdt oss til departementets anbefalinger, og tar 106 saker opp til ny behandling. Sekretariatet for Felles klagenemnd vil sende ut brev til de studentene dette gjelder i begynnelsen av januar 2024, sier Nordtveit.

Han avviser ikke at det kan bli enda flere saker, men sier heller ikke at det er sannsynlig.

Forklaring 2: Fordi det har tatt tid å oppnevne ny leder, har ikke nemda hatt møter på flere måneder. Dette har ført til et etterslep på 138 saker. Og 138 pluss 106 gir altså 244 saker til behandling.

– Vi trenger en ambisiøs møteplan utover våren. Målet er å behandle både etterslepet av klagesaker og sakene som skal opp til ny vurdering før sommeren. Frem til sommeren dobler vi derfor antall nemdsmøter i forhold til det som er vanlig, sier Nordtveit.

Vanskelige prioriteringer

Fuskesaker utgjør den klart største gruppen, og de handler i hovedsak om plagiat eller ulovlig samarbeid. Elleve saker handler om
utestenging fra studier på grunnlag av vurdering av skikkethet eller straffbare forhold (såkalte «politiattest-saker»). I tillegg er det seks innsynssaker.

Med 244 saker til behandling, hvilke saker prioriterer nemda høyest?

– Alle sakene er viktige for den det gjelder. Og mange har ventet lenge. Samtidig er det jo umulig å behandle alle samtidig. Vi starter med de som vi vurderer som aller viktigst. Det gjelder blant annet saker om skikkethet, for her er konsekvensene størst for de studentene det gjelder, med utelukking eller bortvisning fra studier. Dette er også typisk de mest omfattende sakene, sier Nordtveit.

Han vurderer at også mange av fuskesakene er krevende, med bevismateriale som i stor grad er basert på tekstsammenligninger, og med ulike forklaringer.

Sakene kommer fra studenter som mener seg urettmessig behandlet av lærestedet sitt, og har allerede vært behandlet på studentens lærested, ofte også i lærestedets eget klagenemd.

Studenten blir utestengt

Fuskesakene sanksjoneres med annullering av eksamen og gjerne utestengelse i tillegg. Hvis nemda vurderer fusket som uaktsomt, blir studenten som utgangspunkt utestengt i et halvt år. Regner nemda derimot fusket som forsettlig, blir studenten normalt utestengt i et helt år.

Såkalt selvplagiat, at studenten gjenbruker tekst fra egne tidligere arbeider, har fått mye medieoppmerksomhet. Men dette utgjør en veldig liten gruppe av sakene.

– Kun ni av de 244 sakene som nå ligger på bordet vårt, handler om selvplagiat, sier Nordtveit.

Viktig og krevende arbeid

Det har blåst friskt rundt Felles klagenemnd dette året. Hva tenker Nordtveit om å tre inn i en slik turbulens?

– Det er selvsagt ekstra krevende, og jeg oppfatter at det er ulike forventninger til meg. Men vi må jobbe oss fram til konkrete løsninger i hver enkelt sak. Det er ikke slik at regel- og lovverket endres fordi jeg kommer inn som ny leder. For meg er det viktig å sikre ro. Det er viktig å ta korrektiv også. Noen av disse sakene går jo videre fra oss til domstolene, og vi følger nøye med på hva som skjer der, understreker han.

– Det er et viktig arbeid nemda gjør, og sakene er også faglig og juridisk interessante. Samtidig er sakene krevende. De handler om rettsikkerheten for studenter som står overfor beskyldninger om fusk, og samtidig om kvaliteten på institusjonenes avgjørelser, sier Nordtveit.

Han er opptatt av viktigheten av å beholde eksamen som et reelt mål for kunnskapsnivå, og av å sikre kvaliteten på de som blir uteksaminert.

– Vårt arbeid handler om å finne en balanse mellom enkeltstudenten som hver sak gjelder, og kvaliteten på og tilliten til universitets- og høyskolesektoren som sådan, sier Ernst Nordtveit.

Denne saken ble sist oppdatert 21. desember 2023 kl. 11.35.

Fakta

• Felles klagenemnd består av syv medlemmer, utpekt av Kunnskapsdepartementet. Nemndas saksbehandling er skriftlig, og nemnda kan prøve alle sider av saker den mottar.
• HK-dir er sekretariat for nemnda, og ansvarlig for å motta, forberede og tilrettelegge klagesaksbehandlingen til nemnda.
• Klagenemnda har bestemt seg for å behandle 106 saker på nytt, basert på følgende to kriterier:
  • Saker der klagenemnda ikke ville vært vedtaksfør i behandlingen av det opprinnelige vedtaket uten det ugyldig oppnevnte medlemmet.
  • Saker der det var dissens i nemndas opprinnelige behandling og stemmen til det ugyldig oppnevnte medlemmet var avgjørende for vedtaket.
• Ernst Nordtveit er professor emeritus i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han han særlig spesialisert seg på temaer som naturressurser, miljø og energi. Han har sittet i ulike utvalg og styrer ved UiB. I årene 1999–2009 var han dekan på UiBs juridiske fakultet. Han var medlem av Stjernøutvalget (2006–2008), og satt i åtte år i den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).