Læreplan i norsk for voksne innvandrere – Nivå A1–B2

For at opplæringen skal bli effektiv, må den ta utgangspunkt i deltakernes erfaringsbakgrunn, behov, ressurser og framtidsplaner. Dette krever en kartlegging av hver enkelt deltaker før og underveis i opplæringen.

Deltakernes tidligere skolegang, erfaring med skrift, og andre språk de har lært,kan ha stor betydning for hvilke arbeidsmåter og norskmål som blir relevante. Det samme gjelder den språktypologiske avstanden mellom språk deltakeren kan fra før, og norsk. Blant annet er det viktig å få kjennskap til deltakernes erfaring med det latinske alfabetet, slik at dette kan tas hensyn til i opplæringen. Kartleggingen bør også få fram deltakernes mål med å lære norsk på kort og lang sikt, deres arbeidserfaring, deres digitale ferdigheter og deres helse- og livssituasjon, deriblant syn og hørsel.

Konkrete og systematiske tilbakemeldinger til deltakerne underveis i opplæringen, der det går fram både hva deltakerne mestrer, og hva de bør øve mer på, virker bevisstgjørende og motiverende. Slik underveisvurdering gir også læreren et grunnlag for å justere progresjon, arbeidsmåter, innhold og mål for opplæringen underveis i løpet.

De verdiene og prinsippene som gjelder for opplæring etter opplæringsloven, ligger også til grunn for norskopplæringen. Deltakerne skal møtes med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer og et læringstrykk som fremmer motivasjon og læringsinnsats. Det er opp til den som tilbyr opplæringen, å organisere den på en slik måte at deltakernes læringsforutsetninger, behov og mål blir ivaretatt.

Opplæringen bør organiseres slik at deltakerne får inngå i læringsfremmende fellesskap der de kan reflektere sammen med andre over felles erfaringer og utfordringer med språket. Organiseringen bør derfor bygge på hva deltakerne har til felles, slik at man kan dra veksler på dette i opplæringen. En del deltakere vil kombinere norskopplæringen med praksis i arbeidslivet eller formell opplæring. Det vil da være nyttig og motiverende å organisere opplæringen rundt disse aktivitetene og de målene deltakerne har for videre kvalifisering og arbeid. Deltakernes flerspråklige ressurser og mulighetene som ligger i digital teknologi, bør utnyttes i organiseringen og tilretteleggingen av opplæringen.

Deltakere i opplæringen skal oppnå et minimumsnivå i norsk, jf. integreringsloven § 31. Det er ikke lenger et visst antall timer som skal gjennomføres. Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for opplæring i et omfang som gjør at deltakeren oppnår minimumsnivået. Minimumsnivået utgjør deltagerens norskmål og skal fastsettes i deltakerens norskplan, jf. integreringsloven §§ 31 og 34. Veiledende minimumsnivåer i norsk for ulike grupper deltakere er fastsatt i integreringsforskriften § 28. Gruppeinndelingen er basert på utdanningsbakgrunn. Det generelle veiledende minimumsnivået er B1 i alle delferdigheter. Deltakerens norskmål skal tilsvare det veiledende minimumsnivået eller høyere, men kan justeres opp eller ned ut fra deltakernes progresjon, jf. integreringsforskriften § 27. Opplæringen skal tilpasses den enkelte, og det er først når det foreligger forhold som det ikke kan tilpasses for, at norskmålet kan settes ned. Varigheten av opplæringen for de ulike gruppene er inntil tre år eller 18 måneder med tillegg av godkjent permisjon, jf. integreringsloven § 32.