Erasmus+ for ungdom og ungdomsarbeidere

Høyere utdanning

Høyere yrkesfaglig utdanning

Skole og barnehage

Fag- og yrkesopplæring

Voksenopplæring

Idrett

Hva er Erasmus+?

Prioriterte områder

Om Erasmus+

TCA2618: Prosjektidé, prosjektdesign og nettverksbygging for Erasmus+ Partnerskap for skoleutvikling (KA240)

Informasjonsmøte om Erasmus+ for folkehøyskoler

Arrival, registration and lunch

Welcome and seminar objectives

Keynote (TBC): STEM Education and the Union of Skills – setting the scene

Coffee break

Getting started with eTwinning Projects

Break

Workshop session (TBC)

Icebreaking activity and welcome dinner

Welcome back and energiser

Keynote (TBC): STEM, skills and European cooperation

Networking and workshop session

Lunch at the hotel

School Visit/Onsite visit (TBC)

Cultural experience (TBC)

Dinner

Exchange of practices and reflections

Reflections and next steps

Evaluation, certificates and closing remarks

Farewell lunch at the hotel

End of seminar/departures

eTwinning-seminar: «STEM Education and the Union of Skills»

Erasmus + - Economic impact of Erasmus+ student mobility in Higher Education – TCA2617

Samfunnets kompetansebehov og strategisk bruk av Erasmus+

Erasmus+ - Engaging Young Learners in STEM Through Circus and Creative Arts – TCA2615

Erasmus+ - Fostering basic skills in adulthood: building bridges to improved employability and active citizenship – TCA2613

Strategisk bruk av Erasmus+ på kommunenivå - TCA2602

Erasmusseminaret for høgare utdanning 2026

Ny utlysning: Europeiske partnerskap for skoleutvikling

European Innovative Teaching Award 2026

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Akkreditering for mobilitet

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring (CoVE)

Kunnskapskontoret i Brussel (Norcore - Norwegian Contact Office for Research, Innovation and Education) er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Kontoret fungerer som en lyttepost og formidler oppdatert innsikt om utviklingen i EUs forsknings-, utdannings- og innovasjonspolitikk til norske aktører. Samtidig arbeider kontoret for å sikre best mulig gjennomslag for norske interesser. Dette skjer blant annet gjennom aktiviteter og møteplasser som fremmer samarbeid mellom norske og europeiske miljøer.

Etter ti år med felles kontor i EU-hovedstanden, er det nå viktigere enn noen gang med norsk tilstedeværelse i Brussel, mener de tre direktørene.

– I dag har EU en overordnet politikk på konkurransekraft som former programmene innen utdanning, forskning og innovasjon på en helt annen måte enn tidligere. Derfor er det minst like relevant som før for alle de tre organisasjonene å sitte sammen på Kunnskapskontoret, sier direktør i HK-dir, Sveinung Skule.

Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit er enig.

– Samarbeidet med Innovasjon Norge og HK-dir gjør det mulig å kombinere våre styrker til felles beste. Tempoet i EU er skrudd opp, og politikk og forskning er langt tettere koblet sammen enn tidligere. Derfor er vårt felles kontor i Brussel viktigere enn noen gang, sier hun.

– I en tid der konkurransekraft, innovasjon og sikkerhet står høyt på EUs dagsorden, er det avgjørende at Norge er tett på. Kunnskapskontoret i Brussel gir oss en unik kombinasjon av innsikt, nettverk og påvirkningskraft som gjør det mulig å koble norske bedrifter og kunnskapsmiljøer tettere på europeiske samarbeid, sier direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Kontoret har et stort nettverk med norske aktører i Brussel, men også med andre europeiske organisasjoner, og bidrar med å fremme norske posisjoner og interesser gjennom disse. 

Spesialutsending for utdanning ved Norges delegasjon til EU, Mads Gravås, er takknemlig for jobben som gjøres for norske aktører.

– Kunnskapskontoret gjør en uvurderlig jobb med å koble Norge til Europa gjennom utdanning, forskning, innovasjon, samarbeid og langsiktige partnerskap, sier han.

Spesialisert kunnskap og merverdi for norske aktører

Ved NTNUs Brusselkontor feires det også 10-årsjubileum i år, og direktør Massimo Busuoli trekker frem viktigheten av å ha en aktør som tilrettelegger for nettverksbygging og dialog mellom de norske miljøene.

– Vi har hatt stor nytte av den gjensidige utvekslingen og støtten fra alle de tre Norcore-partnerne. Vi er også svært takknemlige for tilgjengeligheten de har vist når vi har hatt behov for å dra nytte av deres kunnskap om europeisk politikk. Det er av stor betydning for en enkelt nasjonal aktør som opererer i Brussel å ha en lokal inngang til det nasjonale systemet, slik at vi kan tilpasse arbeidet vårt best mulig til nasjonale prioriteringer og strategier. Dette er en krevende rolle å fylle, og Norcore har håndtert den på en fremragende måte.

Oppdaterte innblikk innen kunnskapssamarbeid i EU

Også de norske regionkontorene i Brussel har nytte av et samlet, norsk kunnskapskontor.

– Det er svært viktig for oss som regionskontor å ha jevnlige møter med norske aktører som har mer spesialisert kunnskap enn det vi har, slik at våre medlemmer kan få oppdaterte innblikk i hva som skjer innen kunnskapssamarbeid i EU sett med norske øyne. Norcore gir på denne måten masse merverdi for oss, både gjennom å være en møtearena, men også som bidragsytere i våre mange besøksprogram, sier direktør ved Osloregionens Europakontor, Gunnar Selvik.

De tre direktørene er opptatt av at Kunnskapskontoret skal fortsette å være åpent og tilgjengelig for norske aktører.

– Kontoret er ikke bare et kontor for HK-dir, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Norske aktører kan benytte seg av møterom når de for eksempel skal ha prosjektmøter i Brussel, og våre ansatte stiller gjerne opp for en prat med aktører som søker informasjon, sier de.

Kunnskapskontoret ble opprettet i 2016 av Kunnskapsdepartementet med mål om å styrke Norges posisjon i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeidet. 10-årsjubileet markeres med et arrangement 24. juni ved Norges Hus i Brussel.



10 år i Brussel: – Viktigere enn noen gang med norsk tilstedeværelse 

Gjennom eTwinning har dei gjeve elevane nyskapande og autentiske læringssituasjonar, kontakt med jamaldrande i andre land og ny motivasjon for språk, fag og fellesskap. Som premie får alle vinnarane eit sertifikat på prisen, samt eit gåvekort på 5000 kroner.

Ta ein titt for å sjå kva dei har klart: 

 har Sarka Hegvik gjeve elevane sine høve til å bruke tysk i ekte kommunikasjonssituasjonar. Prosjektet starta med ein enkel plan om presentasjonar, digitale møte og spelutvikling saman med partnarskular, men vaks raskt til eit meir omfattande samarbeid meg høgt engasjement.

– Eg ønskte å gje elevane ei reell og meiningsfull oppleving av tysk språk i bruk, seier Sarka Hegvik.

Undervegs viste elevane sterk motivasjon og tok aktivt del i vidare utvikling av prosjektet. Arbeidet gav også læraren nytt innblikk i elevane sine styrkar og ferdigheiter.

– eTwinning‑prosjekt avdekkjer andre kompetansar hos elevane som eg elles ikkje får auge på i vanleg undervisning.

For Hegvik har eTwinning blitt eit viktig verktøy for utvikling av både elevane og ho sjølv, i arbeidet med tyskfaget.

– Det er heilt ubeskriveleg kva eit eTwinning‑prosjekt avdekkjer for meg, og kva eg lærer om elevane mine.

Dette er ikkje første gong Sarka vinn pris for framifrå eTwinningprosjekt. 

I 2024 vann ho pris for sitt prosjekt retta mot deling av juletradisjonar på tvers av landegrenser.

 har Cinta Alcon Franch latt elevar bruke latin aktivt saman med jamaldrande i andre europeiske land. Elevane har delteke i digitale samtalar på latin og arbeidd kreativt med tekstar av den latinske forfattaren Ovid.

– Prosjektet har hatt som mål å bruke latin både munnleg og skriftleg, seier Cinta Alcon Franch.

Gjennom videomøte, Padlet‑presentasjonar, ordlister og samarbeid over video fekk elevane praktisert språket på ein måte som går rett inn i kompetansemåla men som også bidreg med friske pust i det som fort kan verte ein monoton skulekvardag.

– Eg ønskte at elevane skulle lære på ein engasjerande måte.

Særleg givande, seier Cinta, har det vore å sjå elevane ta eigarskap til språket i møte med andre elevar.

– Å sjå elevane engasjere seg i samarbeid med andre elevar på latin har vore det mest givande, seier ho.

Renate Furenes har arbeidd med eTwinning sidan 2013, og blir i år premiert for prosjektet 

Her har elevar frå fem europeiske land samarbeidd gjennom eit heilt skuleår med fred som overordna tema, gjennom ei rekke aktivitetar og metodar som syner tematikken frå ulike perspektiv.

– Dette bidrar til at læringen blir mer autentisk for elevene, det skaper variasjon i undervisning og motivasjon hos elevene. De får verdifulle erfaringer med samarbeid på tvers av landegrenser, seier Renate Furenes. 

Prosjektet bestod av ni felles utfordringar, mellom anna arbeid med fredssymbol, språk, song, film og digitale møte, noko dei fekk kopla godt til lokal læreplan.

– Når alle oppgavene var ferdig hadde vi fått bokstaver til å skrive "I am a peacemaker". 

Den erfarne eTwinnaren forklarer at dette prosjektet var stort, men at arbeidsmåtane det opnar for gjev stor meirverdi gjennom engasjementet det skapar og variasjonen det bidreg med i kvardagen til både elev og tilsett.

Renate har tidlegare vunne fleire prisar for sitt gode arbeid innunder eTwinning – seinast i fjor, med 

eit prosjekt retta mot å lære om koding og spel saman med andre europeiske land

eTwinning mottek og godkjenner søknader kontinuerleg gjennom året, og me ønskjer deg, dine idear og ditt engasjement meir enn velkomne – skulle du ønskje det. Til dei som skulle lure på å prøve, har vinnarane følgjande råd:

 Det kan være utfordrende å komme i gang, men det er absolutt verdt å prøve. Elevene vil sette pris på det, og du som lærer vil også ha glede av prosessen.

 Dersom du er ny i eTwinning, vil eg tilrå å starte med eit mindre prosjekt som varer i nokre få veker, som dømevis å utveksle påsketradisjonar, uteleikar eller liknande.

Tre lærarar får pris for sine framifrå eTwinning-prosjekt

Det sier direktør i HK-dir, Sveinung Skule. Han viser til funn fra rapporten «Bruk og nytte av Erasmus+ i utviklingen av utdanningstilbud i høyere utdanning».

Konkrete resultater i form av nye utdanningstilbud

– Undersøkelsen viser at de fleste Erasmus+-prosjektene fører til konkrete tilbud til studentene, særlig i form av studiepoenggivende kurs, pensumutvikling og utvikling av nye pedagogiske metoder, sier Skule.

Det er de tradisjonelle formene for utdanningstilbud som dominerer, men prosjektene fremmer også utvikling av digitale og hybride undervisningsformer.

Erasmus+ gir institusjonene en unik merverdi

Flere institusjoner rapporterer også at deltakelse i Erasmus+ gir en unik merverdi sammenlignet med andre former for internasjonalt samarbeid.

– Merverdien ligger ikke bare i de konkrete utdanningstilbudene som utvikles, men også i strukturen og rammene som programmet etablerer. Det dreier seg om finansiering som muliggjør aktivitet, krav som driver kvalitet og nettverk som åpner nye muligheter, sier Skule.

Nye utdanningstilbud kobles til aktuelle behov i arbeidslivet

Majoriteten av Erasmus+-prosjektene har involvert arbeidslivsaktører i utviklingen av utdanningstilbudet. Det aller vanligste er at arbeidslivsaktøren kommer med innspill til hvordan utdanningstilbudet kan møte deres behov. I mange prosjekter har også arbeidslivet bidratt med caser, tatt imot studenter i praksis eller bidratt i pilotering av utviklede tilbud.

– Å sikre utdanningenes arbeidslivsrelevans er en viktig målsetting både for Erasmus+ og for norsk utdannings- og kompetansepolitikk. Derfor er det fint å se at prosjektlederne rapporterer om at de utviklede tilbudene i stor grad møter reelle behov i arbeids- og samfunnsliv, sier fagdirektør for europeisk utdanningssamarbeid, Vidar Pedersen.

Erasmus+ gir varige endringer og bidrar til strategisk utviklingsarbeid

Det er også vanlig å videreføre deler av eller hele utdanningstilbudet etter prosjektslutt. Flere institusjoner innlemmer moduler, pensum eller pedagogiske metoder i eksisterende kurs.

– Oppsummert viser funnene i undersøkelsen at Erasmus+ ikke bare fører til nye utdanningstilbud, men også styrker fagmiljøenes kapasitet, gir tilgang til internasjonale impulser og bidrar til strategisk utviklingsarbeid. For mange institusjoner er programmet helt sentralt for å drive innovasjon i utdanningen, og det er noe vi tar med oss som grunnlag for innspill i den videre utviklingen av programmet, sier Pedersen.

Rapporten er utarbeidet av ideas2evidence og Proba Samfunnsanalyse på oppdrag fra HK-dir. 

Erasmus+ er et viktig virkemiddel for å utvikle utdanningstilbudet ved norske universiteter og høyskoler

– En svært gledelig nyhet for norsk utdanning, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

– Endelig kan norske og britiske aktører igjen få økonomisk støtte gjennom Erasmus+ til å utvikle samarbeid innen utdanning og opplæring.

Slikt samarbeid er viktig av flere grunner, mener Pedersen. Det gjør at elever, lærlinger og studenter kan reise på utveksling, og det gir grobunn for forskning og kulturelle møter.

– Før Brexit i 2020 var Storbritannia det viktigste samarbeidslandet for oss innenfor alle utdanningssektorene. Men etter Brexit ser vi at samarbeid og utveksling har sunket, sier Pedersen.

Han håper og tror at trenden vil snu når Storbritannia gjør comeback i 

I 2018 dro 582 norske studenter på utvekslingsopphold til et britisk universitet, svært mange med stipend fra Erasmus+. Det året var Storbritannia det tredje mest populære studielandet for norske utvekslingsstudenter.

I 2024 valgte 329 studenter Storbritannia, som nå da hadde falt til åttendeplass på listen over populære studieland.

– Vi ser for oss at bildet kommer til å endre seg nå. Erasmus-stipendet vil gi et solid økonomisk ekstra bidrag til studentene, sier Pedersen.

– At Storbritannia slutter seg til Erasmus+ er svært positivt ikke minst for britiske studenter, elever og lærlinger. Nå får de større muligheter til å ta deler av utdanningen sin i et annet europeisk land, sier Vidar Pedersen.

 er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, hvor Norge deltar fullt ut gjennom EØS-avtalen.

Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 26,5 milliarder euro i perioden 2021-2027.

Erasmus+ støtter mobilitet og ulike typer samarbeidsprosjekt i hele utdanningsløpet.

Brexit (av «Britain» og «exit») er et populært navn på prosessen som førte Storbritannia ut av EU i 2020. (Kilde: snl.no)

Antallet studenter på utveksling til Norge er nå 44 prosent høyere enn for ti år siden: 11 006 i 2024.

Antallet studenter på utveksling fra Norge har økt med 36 prosent i samme periode: 7 832 i 2024.

Om lag halvparten av utvekslingen fra Norge skjer gjennom Erasmus+.

Det er stor ubalanse mellom inn- og utreisende i Erasmus+, med over dobbelt så mange Erasmus+-studenter på utveksling til Norge (8 700) som fra Norge (3 800) i 2024.

Det meste, om lag 85 prosent, av all utveksling til Norge kommer fra Europa. Tyskland er største avsender av utvekslingsstudenter til Norge, 1 av 5 innkommende studenter er derfra. Dernest følger Frankrike med 14 prosent av utvekslingsstudentene.

Årets julepresang til norsk utdanning: Storbritannia er tilbake i Erasmus+

– Høgskulen i Volda er eit førebilete for andre institusjonar. Dei kombinerer høge ambisjonar med konkrete resultat og bidreg til eit levande internasjonalt miljø, seier divisjonsdirektør Ragnhild Tungesvik i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse.

Høgskulen har hatt stabilt høge mobilitetstal og har etablert nye samarbeid med partnarar mellom anna i Ukraina og Ghana.

Gjennom Erasmus+-prosjekt har dei også bidrege til viktige tema som fråfallsførebygging, auka IKT-kompetanse og omstillingsevne i arbeidslivet.

– Vi er veldig stolte og glade for å få denne prisen. Vi er ein liten institusjon som ligg langt frå dei større bysentera. Av den grunn har vi kanskje jobba ekstra hardt for å få til internasjonal aktivitet og utveksling. Mobiliteten vi ser ved høgskulen i dag er resultatet av fleire tiår med arbeid, seier studiedirektør Jan Terje Eidset.

I grunngjevinga si trekker juryen fram høgskulen sitt arbeid med å skape eit inkluderande miljø både for utreisande og innreisande studentar, og har etablert system for tett og personleg oppfølging.

Ein viktig del av dette arbeidet er høgskulen si satsing på Pangaia, "ein heim borte frå heimen" og eit internasjonalt samlingspunkt på campus, som tilbyr rettleiing, aktivitetar og sosialt samvær. 

– Dette er den internasjonale møteplassen på campus, der både internasjonale og norske studentar kan treffast gjennom ulike aktivitetar og andre sosiale hendingar i løpet av året. Gjennom Pangaia har vi eigne studentmedarbeidarar som følger opp dei internasjonale studentane, frå dei kjem på flyplassen og til dei skal reise igjen etter endt opphald, og er slik ein sentral del av høgskulen sitt apparat for å ta vare på studentane, seier Eidset.

Prisen vart delt ut for 11. gong under Erasmusseminaret for høgare utdanning 2025 i Bergen. Prisen er på 10.000 kroner som skal komme studentane til gode.

– Eit førebilete for andre institusjonar 

Budsjettet som HK-dir skal tildele norske søkere innen utdanning, opplæring og idrett er på drøye 49 millioner euro.

– Vi ser frem til å motta søknader fra hele utdanningssektoren, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

Gå til oversikt over alle de nye utlysningene

I 2026 lanseres et nytt tiltak for å støtte flere partnerskap og mobilitet i skolesektoren.

Europeiske partnerskap for skoleutvikling

 skal støtte nytenking, utvikling og internasjonalt samarbeid mellom sentrale aktører i utdanningssystemet i Europa.

 for å styrke kompetanseutvikling og livslang læring.

Selv om Erasmus+-programmet gjør noen tilpasninger, forblir det meste uendret.

Det legges blant annet fortsatt stor vekt på inkludering av personer med færre muligheter og til å støtte ukrainske elever som er berørt av krigen.

Det vil komme en pilot-utlysning på Erasmus+-stipender innen strategiske områder (STEM, bioøkonomi, grønne teknologier, energi, helse, digitale teknologier, romfart og forsvar) for å tiltrekke seg dyktige studenter.

Det er også varslet at det vil komme en utlysning med innen KA3 Policy Experimentation. Målet er å teste ut og evaluere politiske tiltak i utdanning og opplæring på tvers av EU og assosierte land. Prosjektene ledes av nasjonale/regionale myndigheter og involverer forskning, innovasjon og praksisfeltet.

Offentlig-private partnerskap for etisk KI

KI-baserte personlige læringsløp for grunnleggende ferdigheter

Minikvalifikasjoner – fokus på økosystemer

Grunnleggende ferdigheter i yrkesfaglig opplæring (VET)

Forbedret transparens og anerkjennelse av VET-kvalifikasjoner

Regionale kompetansepartnerskap innen «Pact for Skills»

Motivation in Motion: Motivasjon for voksnes læring

Disse to utlysningene kommer senere i 2025 eller tidlig i 2026, og har en samlet ramme på 59 millioner euro.


Erasmus+ 2026: Drøye 49 millioner euro til norske søkere

Den største potten på 43,5 millioner euro går til mobilitetsprosjekter i hele utdanningsløpet, mens 7 millioner euro tildeles samarbeidsprosjekter.

– Det er svært gledelig å se at interessen for europeisk utdanningssamarbeid og utveksling fortsetter å øke. De tilgjengelige budsjettene har også økt de siste årene, men like fullt betyr den økte interessen at det er færre som får tilslag på søknadene sine, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen. 

– Vi setter derfor stor pris på den imponerende innsatsen som legges ned ute i sektoren for å få midlene til å strekke langt og gi flest mulig elever, lærlinger og studenter muligheten til å få et utvekslingsopphold i Europa, sier han.

Nye utlysninger i programmet er ventet i november, med søknadsfrister i februar og mars 2026.

Lurer du på hvilke muligheter som finnes i Erasmus+? 

Norsk koordinator i fem nye sentraliserte prosjekter

I tillegg til midlene HK-dir forvalter, kan norske aktører søke om midler direkte fra Europakommisjonen, såkalte sentraliserte prosjekter.

I disse tiltakene konkurrerer vi i sterk europeisk konkurranse, og norske aktører kan enten være med som partner eller koordinator i prosjektene.

– Vi kan gratulere NTNU og Høgskulen på Vestlandet som koordinator for to nye prosjekter innen Erasmus Mundus, og NTNU, NMBU og OsloMet som koordinator i prosjekter innen Kapasitetsbygging i høyere utdanning.

Det er ikke publisert resultater for alle sentraliserte tiltak ennå. Blant annet er resultatene for Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring ventet i desember 2025.

Hvilket utbytte får norske aktører gjennom internasjonalt kunnskapssamarbeid?

Forberedelsene til ny programperiode er i gang

Europakommisjonen har lagt frem sitt forslag til nytt Erasmus+-program for perioden 2028–2034. Programmet viderefører mange av dagens tiltak, men får en tydeligere politisk ramme, nytt begrepsapparat og et foreslått budsjett på 40,8 milliarder euro.

– Etter spekulasjoner om Erasmus+ ville bli innlemmet i et nytt konkurranseevnefond, er det nå klart at programmet videreføres som eget initiativ. Det er bra, sier Pedersen, og legger til at dette er starten på en prosess som skal gå frem til 2027.

– Derfor er det viktig at norsk utdanningssektor nå bruker sine nettverk og kommer med innspill slik at programmet blir best mulig.

Les flere detaljer om forslaget til nytt Erasmus+-program.

50,5 millioner euro til tiltak innen Erasmus+

For å løfte frem de mange mulighetene i Erasmus+, deler EU-kommisjonen hvert år ut priser til institusjoner som har utmerket seg gjennom sitt arbeid.

Årets priser viser hvordan norske skoler bruker Erasmus+ til å skape inkluderende læringsmiljøer, styrke demokratisk kompetanse og fremme språk og kulturforståelse – og hvordan utdanning kan være en drivkraft for et mer verdibevisst og demokratisk Europa.

Under årets utdeling ble tre norske skoler hedret.

Kuben videregående skole: – En kraftfull drivkraft for sosial inkludering

 for sitt prosjekt som har styrket elevenes kompetanse innen demokrati og medborgerskap. Sammen med partnerskoler i Sverige og Danmark har Kuben utviklet inkluderende undervisningsmetoder som motvirker utenforskap og radikalisering.

– Prosjektet har ført til positive endringer, både på egen skole og i de to partnerskolene – og viser hvordan skolen kan være en kraftfull drivkraft for sosial inkludering og aktivt medborgerskap, sa direktør i HK-dir, Sveinung Skule, under prisutdelingen.

Internasjonal koordinator ved skolen, Kristin Skare, beskriver arbeidet med prosjektet slik:

– Et slikt prosjekt kan til tider oppleves som en graviditet. Når man står midt i det er det noen ganger overveldende og man ønsker seg ut av situasjonen – og selve oppløpet er intenst. Men når det er over og man ser resultatet, og dermed prosessen med nye øyne, får man lyst til å gjøre det en gang til. Og når «avkommet» får anerkjennelse i form av en pris, gir det økt lyst til å sette i gang på nytt.

Lier videregående skole: – Et forbilde for yrkesfaglig utdanning

 gikk til Lier videregående skole, som har jobbet systematisk med temaet internasjonalt medborgerskap i fag- og yrkesopplæringen. 

Gjennom Erasmus+-prosjektene har skolen involvert elevrådet og fremmet demokrati, elevmedvirkning og europeiske verdier.

– Skolen er et forbilde for hvordan yrkesfaglig utdanning kan bidra til å bygge et mer demokratisk og verdibevisst Europa, sa Skule.

Assisterende rektor Nina Forsberg understreker at prisen er et resultat av mange års felles innsats:

– Det er stort å bli nominert og en anerkjennelse som gir motivasjon til å tråkke opp flere stier i Europa. Det er mange lærere, elever og ledere som har vært med på å utvikle skolens Erasmus+-arbeid – og som fortjener en takk og som alle er eiere av denne prisen.

Hun fremhever også betydningen av europeisk samarbeid:

– Erasmus+-prosjektene våre ivaretar mangfoldet på skolen. Vi fokuserer på inkludering og det europeiske medborgerskapet, at vi er del av noe mer enn bare vårt nasjonale statsborgerskap. Verdigrunnlaget i Europa og i et demokrati er ikke selvsagt lenger, det krever at vi holder denne fanen høyt, noe vi jobber med blant annet gjennom Erasmus+.

Lørenskog friskole: – Språk, kultur og medborgerskap i praksis

 ble tildelt Lørenskog friskole for et Erasmus+-prosjekt som har skapt økt motivasjon for fremmedspråk og samtidig styrket elevenes forståelse for demokratiske verdier og europeisk kultur.

Gjennom opphold hos vertsfamilier i Tyskland og deltakelse i den tyske skolehverdagen har elevene fått verdifull innsikt i europeisk ungdomsliv. Besøk til menneskerettighetssenteret i Cottbus og konsentrasjonsleiren i Ravensbrück har gitt elevene dypere forståelse for vår felles historie.

– Prosjektet er i tråd med årets tema «Aktivt medborgerskap», og har vist hvordan språkopplæring kan være en nøkkel til kulturforståelse og demokratisk engasjement, sa Skule.

Rektor Jeremy Pyke sier arbeidet med Erasmus+ er utviklende på mange plan.

– For oss betyr det svært mye å få denne prisen. Elevene har blitt kjent med elever og skolekultur på tvers av landegrenser, de har aktivt brukt fremmedspråkene, de er blitt mer bevisste på egen rolle, og Norges rolle i Europa, og elevene har blitt utfordret med nye og spennende perspektiver som har utvidet deres horisont.

Som en del av European Innovative Teaching Award, vil alle tre prisvinnere bli invitert til en høytidelig prisutdeling i Brussel i november. Her får de mulighet til å møte andre prisvinnere fra hele Europa og bygge nettverk på tvers av landegrenser.


Tre norske skoler hedret med europeiske priser for fremragende Erasmus+-arbeid

– Etter spekulasjoner om Erasmus+ ville bli innlemmet i et nytt konkurranseevnefond, er det nå klart at programmet videreføres som eget initiativ. Det er bra, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

Han presiserer at dette kun er et forslag uten så mange detaljer, og at mye kan skje frem til endelig program og budsjett blir vedtatt.

– Dette er starten på en prosess som skal gå frem til slutten av 2027. Det er viktig at norsk utdanningssektor nå bruker sine nettverk og kommer med innspill slik at programmet blir best mulig, sier Pedersen.

Erasmus+

Om Erasmus+

Erasmus+ i tall

Erasmus+ for ungdom og ungdomsarbeidere