Innovasjon i utdanning er gøy!

Dette er en tekstlig oppsummering av podkastepisoden "Kvalitetstid - Innovasjon og risikotaking i utdanning".

I en samtale med Malcolm Langford og Øystein Widding snakker vi om det å drive utdanningsfaglig nybrottsarbeid, risikotaking, studentinvolvering og at innovasjon skal være gøy!

I en samtale med Malcolm Langford og Øystein Widding snakker vi om det å drive utdanningsfaglig nybrottsarbeid, risikotaking, studentinvolvering og at innovasjon skal være gøy! Samtalen er også tilgjengelig som podkast.

Malcolm Langford leder Centre on Experimental Leagal Learning (CELL – Universitet i Oslo), og Øystein Widding leder Centre for Engaged Education through Entrepreneurship (Engage – NTNU og Nord universitetet).

– Utdanningene må endre seg i takt med verden, ellers kan studentene ende opp med irrelevant kompetanse. Vi lærer stadig mer om hvordan vi kan utdanne studenter og elever bedre, og denne kunnskapen må tas i bruk, sier Malcolm Langford.

Ifølge Øystein Widding er det mange svar på hva innovasjon i utdanning kan være. – Innovasjon er et subjektivt begrep, og det er de som utsettes for innovasjon som kan bedømme om noe er innovativt eller ikke. Helt enkelt er innovasjon noe som er nytt, nyttig og nyttiggjort.

– Ytterpunktene på innovasjonsskalaen er inkrementell innovasjon, små stegvise forbedringer på den ene siden, og radikal innovasjon på den andre siden. I Engage er innovasjon en del av vår genetikk. Utfordringen vår blir å ta i bruk egne verktøy og å tørre å være innovativ i egen hverdag, fortsetter han.

Hva skiller innovasjon og kontinuerlig forbedring?

– Innovasjon oppstår mer spontant, og litt mindre systematisk enn kontinuerlig forbedring. Revisorer kan drive med kontinuerlig forbedringer, mens entreprenører i større grad driver med innovasjon: Det å skape en mulighet. Innen utdanning henger nok kontinuerlig forbedring og innovasjon tett sammen, i alle fall når vi snakker om inkrementell innovasjon. Når det gjelder radikal innovasjon er det litt annerledes, her kan vi snakke om kreativ destruksjon, der vi sprenger i filler det etablerte og ikke snakker om kontinuitet, men en ny verden og en ny praksis, sier Øystein

– Innovasjonsbegrepet kan gi dårlig stemning

Krever ulike fag ulike tilnærminger til innovasjon? Mens Engage har innovasjon som del av sitt DNA, er jus kanskje mer regelstyrt. Eller er det bare en fordom?

– Ja og nei. Jus ser bakover til rettskilder for å finne ut hvordan løse en tvist i dag. Faget har lange tradisjoner sammenlignet med mange andre disipliner, og i utgangspunktet er ikke innovasjon noe man forbinder med jusutdanning. Men allerede på 1970-tallet startet man opp jusbuss, der studenter tok initiativ for å gi folk et tilbud om rettslig tjeneste, forteller Malcolm.

– Når det gjelder innovasjon er noe fagspesifikt, men vi kan vi lære mye av andre fag. For eksempel kan skriftlig og muntlig trening skape dynamiske læringsmiljø. Det etableres også nye fag, som programmering for jurister. Flere jusstudenter må forstå programmeringslogikk for å kunne delta i aktuelle utviklingsprosjekter. Vi trenger også enkelte jurister som kan programmere: Rettsteknologi er et eget felt, på lik linje med for eksempel helseteknologi, fortsetter han.

– Engage er et litt spesielt senter, fordi senteret prøver å legge til rette for det entreprenørielle i mange ulike fag og skape aktivitet andre steder ved NTNU og Nord universitetet, samt nasjonalt og internasjonalt, sier Øystein.

– Vi trenger nesten ikke å snakke om innovasjon, det er så integrert i alt vi gjør. For eksempel er NTNUs entreprenørskole en av senterets partnere. Men innen sykepleie- og musikkutdanning kan entreprenørskap og innovasjonsbegrepet være nokså fjernt, og kan nesten trigge en hatsk stemning. Da må vi nærme oss temaet annerledes, og snakke om endringsagenter fremfor entreprenører. Musikkstudenter utdannes jo i utgangspunktet til arbeidsledighet, så de må være i stand til å skape sin egen arbeidshverdag, og derfor er det viktig at de lærer å opptre entreprenørielt, fortsetter Øystein.

– Ingen innovasjon uten risiko

Hvor viktig er risiko, og mulighetene for å prøve og feile i innovasjonsarbeidet?

– Jeg var med å utforme en pilot som var vellykket. Når kurset skulle utvides til forhandlingsrett og et stort antall studenter involveres gikk vi rett på, og tilbakemeldingene etter kurset var dårlige. Et nytt forsøk gikk enda dårligere. Vi er helt avhengige av tålmodighet: Å prøve og feile, prøve og feile. Det tok seks semester å få til kurset, og dette er bare ett eksempel på smeller vi kan gå på i utvikling av utdanning, forteller Malcolm.

Er det ikke da fristende å gå tilbake til det etablerte, fremfor å prøve den sjette gangen?

– Det er en balansegang. Det er viktig å ikke stå alene, men involvere andre i evalueringer, trekke inn pedagoger og få hjelp, slår Malcolm fast.

Øystein sier at usikkerhet er en naturlig del av innovasjonsarbeidet. – Det finnes ikke entreprenørskap uten risiko. Vi må akseptere at studentene holder på med noe som kan medføre en form for ikke-suksess, dersom det å feile defineres som ikke-suksess.

– Det å feile kan også være vellykket: Det er mye læring i ikke å lykkes, dersom en reflekterer over hva som skjedde. Hva kan man påvirke selv, og hva kan man ikke styre? Innovasjon skal være gøy, men det er viktig å anerkjenne at det også er vanskelig. Samtidig pirrer det intellektet å prøve å få til noe som er nesten umulig. Da må man også tåle å gi slipp i rollen som lærer, og ikke presentere fasiten i første time, men legge rammer som kan gi retning og fart, fortsetter han.

– Gir fine muligheter for å feile

– I eksperimentell læring ligger det mange fine muligheter for å feile, men da må ikke lærerne komme inn og stoppe prosessen og prøve å rette opp, men heller reflektere sammen med studentene. Da endres rollen som lærer, og læreren er ikke lenger fagpersonen som sitter med svarene. Vi trenger tverrfaglighet for å finne gode løsninger, og da har gjerne ingen fasiten, sier Øystein.

– Nye undervisnings- og vurderingsformer gjør at læreren må utvikle ny kompetanse, for eksempel har ikke alle kompetanser i erfaringsbasert læring. Det er også spennende å bevege seg fra en lærerfokusert modell, til en studentfokusert modell. Dette gir også tid å jobbe med studentene på en ny måte, sier Malcolm.

– Det tar tid å finne et læringsdesign som passer studentenes måte å jobbe på. Internasjonalt begynte man med erfaringsbasert læring allerede på 1970-tallet, og man har prøvd og feilet mye i USA og Australia, men først nå kommer erfaringsbasert læring for fullt til Norge. Men nå gjør vi noe i Norge som ikke alle andre gjør, gjennom å ha egne sentre for fremragende utdanning får vi mulighet til å teste ut og drive innovasjon, fortsetter Malcolm.

Øystein forteller at Engage er opptatt av å legge til rette for studentdrevne økosystemer for innovasjon, slik at studentene selv kan drive med innovativt arbeid. – NTNUs entreprenørskole er kanskje bare ti timer med undervisning, men studentene jobber seksti timer med faget og oppstart av bedrift. Faget skårer høyt på Studiebarometeret, og dette skyldes energien som utløses og som også er i sving utenfor undervisningsrommet. Det legges til rette for risikovilje blant studentene.

– I CELL jobber vi med et valgfag der studentene får reelle, offentlige utredningsoppdrag og deltar i forskningsprosjekter. Tilbakemeldingene er at det som gir mening er å bidra til samfunnet. Når studenten er i sentrum og kan skape sine egne problemstillinger, oppleves det som gøy, forteller Malcolm.

Trengs det egne satsinger eller sentre for fremragende utdanning for å få til innovasjon i utdanning?

– På spørsmål om vi trenger Sentre for fremragende utdanning er svaret alltid ja. Men det viktigste målet er at alle undervisere deltar i utvikling av undervisningen, reflekterer over egen undervisning og prøver ut, sier Malcolm.

– Undervisning er like viktig som forskning og formidling. Storting og regjering legger premissene gjennom tildelinger til utdanning: Vi må ha et økosystem i Norge og på europeisk nivå for å sikre innovasjon, avslutter Malcolm.

Råd til deg som skal jobbe med innovasjon i utdanning:

1. Studenter, studenter, studenter: Snakk med og involver studentene! Da må du tørre, være modig og gi opp noe av egen autoritet som fagperson.
2. Innovasjon skal være gøy. Gå sammen med kolleger for å utvikle faglighet, kurs og programmer. Det er mye kjekkere å ha noen å diskutere med.
3. Ha en utforskende tilnærming, og vær åpen.
4. Sjekk ut Engage sine hjemmesider, der ligger mye ressurser tilgjengelig for undervisere: https://engage-centre.no/educators/