Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Kurs for veiledere i Karrierekompetanse, Livsmestring i Introduksjonsprogrammet

Gratis veiledning om utdanning og jobb

Kvalitet i karriereveiledning

Rammeverk for karriereveiledning for forskere i tidlig karrierefase

Karriererettleiing for integrering

Karriererettleiing i skulen

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk

Tenester og ressursar for karriererettleiing

Om karriereveiledning

Fagsamling for karriereveiledning 2026

Kunnskapsprat: Fra utdanning til jobb – hvorfor lykkes noen bedre enn andre?     

Veileder du personer med utdanning fra utlandet som ønsker å søke opptak i Norge?

Fremtidens kompetansebehov: Strategisk samarbeid gjennom Erasmus+ (TCA2514)

Kunnskapsprat: Hvem skal bestemme hva ungdommen skal bli?

Utvidelse i godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring

Nasjonal karriereveiledningskonferanse 2025 - et levende kvalitetslaboratorium

 Lanseringswebinar for Veiledningsrommet

Skal du søke opptak gjennom Samordna opptak i år? 

Veileder du noen med utdanning fra utlandet som ønsker å søke opptak i Norge?

Det er mye som er positivt i årets opptak. Overordnet er det mest gledelig at stadig flere unge mennesker velger å ta høyere utdanning. For vi trenger en høyt utdannet befolkning.

Jeg vil starte med å trekke fram to rekorder:

117 099 søkere har i år fått tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak. Det er 3,8 prosent flere enn i fjor, og det høyeste tallet noensinne.

Lærestedene tilbyr i alt 65 223 studieplasser, det høyeste antallet noensinne.

I tillegg vil jeg peke på at 70 724 søkere har kommet inn på førstevalget sitt. Det er det nest høyeste antallet i historien, bare slått av fjoråret.

Se også pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet: 

Historisk mange får tilbud om høyere utdanning

Stabilt på sykepleie og grunnskolelærer

Ellers er årets tall kanskje ikke preget av så mange store rekorder, men det er gledelig å se at tallene nå stabiliserer seg både på sykepleie- og grunnskolelærerutdanningene.

For dette er to områder hvor vi har stort behov for folk og kompetanse i årene framover.

Grunnskolelærerutdanningene opplevde stor vekst i fjor, da hele 3 982 fikk tilbud om studieplass, det høyeste antallet siden 2020. I år har 3 936 studenter fått tilbud om studieplass på grunnskolelærerutdanningene.

På sykepleierutdanningene var det rekordopptak i fjor, da hele 9 634 søkere fikk tilbud om studieplass. Bare marginalt færre har fått tilbud i år: 9 421.

Vi ser også en gledelig vekst på lektorutdanningen. 1 641 studenter har fått tilbud om lektorutdanning, en oppgang på hele 11 prosent fra i fjor.

Samtidig har 2 301 fått tilbud om studieplass som barnehagelærer. Også det innebærer en økning på 11 prosent fra i fjor. Dette er positivt, for her har pilene pekt nedover i flere år, og mange læresteder har slitt med å fylle plassene. Samtidig er det stort behov for barnehagelærere både i dag og framover.

Mye spenning har vært knyttet til informasjonsteknologi (IT-utdanninger) i år.

Fordi: De siste 10 årene har vi sett en stor vekst i antall søkere til IT-utdanningene, og fra 2020 stabilt høye søkertall. Men i fjor falt søkertallene, både for bachelor- og masterutdanningene. Antall kvalifiserte søkere med IT som førstevalg falt da med 23 prosent sammenlignet med året før.

I år er det en utflating i søkertallene sammenlignet med i fjor, mens antallet som får tilbud om å ta en IT-utdanning øker litt. 5 368 studenter har fått tilbud om IT-studieplass, mot 5 247 i fjor, og det er fortsatt konkurranse om studieplassene ved mange institusjoner, selv om den er mindre enn i årene før 2025.

Hovedårsaken til fallet i søkertall i 2025 er trolig et fall i antall utlyste IT-stillinger i konsulent- og IT-næringen de senere årene, som søkerne nok har fanget opp. Men ser vi på samfunnets langsiktige behov, kommer vi til å trenge mye informasjonsteknologisk spisskompetanse for å styrke Norges digitale suverenitet og innovasjonsevne, for å ivareta informasjonssikkerheten, og for å utnytte KI og andre digitale teknologier til å løse en rekke samfunnsutfordringer.

hvilke studier det er vanskeligst å komme inn på

Også på teknologiske fag og realfag er opptakstallene stabile og på samme nivå som i fjor og forfjor. 10 448 studenter har fått tilbud på teknologiske fag, mot 10 527 i fjor og 10 381 i 2024.

På realfag har 3 732 studenter fått tilbud i år, mot 3 706 i fjor og 3 873 i 2024.

For å få enda bedre oversikt, kan vi nå zoome litt ut og spørre: Hvor mange studenter har fått tilbud om studieplass på ulike utdanningsområder?

Antall studenter som har fått tilbud om studieplass

Økonomisk-administrative fag: 22 913 studenter

Helsefag (inkl. 9 421 på sykepleie): 22 806 studenter

Størst vekst på økonomisk-administrative fag

To utdanningsområder skiller seg ut med stor prosentvis økning i antall tilbud, sammenlignet med fjoråret:

I pedagogiske fag utenom lærerutdanninger øker antall tilbud med 24 prosent, fra 2 845 til 3 539 tilbud, på tross av at antall studieplasser bare øker med 6 prosent. Økningen kommer blant annet ved flere nye nett- og årsstudier i pedagogikk og spesialpedagogikk, og nye tilbud innenfor skolefritidspedagogikk.

Antall tilbud i reiselivsfag økte med 39 prosent (fra 476 til 660 tilbud), samtidig som antallet planlagte studieplasser øker med 48 prosent (205 til 303 plasser). Dette er et relativt lite utdanningsområde, som de siste årene har hentet seg inn etter et stort fall under pandemien.

økningen i antall tilbud skjer på økonomisk-administrative fag, med 1 369 flere tilbud. Det tilsvarer en økning på 6 prosent.

Utdanningsområder med høy absolutt økning i tilbud inkluderer:

Økonomisk-administrative fag (1 369 flere tilbud, 6 prosent økning)

Samfunnsfag (489 flere tilbud, 4 prosent økning)

Lærerutdanninger (499 flere tilbud, 5 prosent økning)

Språkfag (335 flere tilbud, 6 prosent økning)

Møter vi kompetansebehovene i framtidens arbeidsmarked?

Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er fortsatt høy. Ifølge NAV har virksomhetene i Norge størst mangel på arbeidskraft innen yrkesgruppen helse, pleie og omsorg, hvor mangelen er estimert til 9 200 personer i 2026. Det er størst mangel på helsefagarbeidere (3 650 personer), sykepleiere (1 850) og andre helseyrker (1 350).

At antall søkere og tilbud om sykepleierutdanning stabiliserer seg etter fjorårets sterke vekst, kan derfor bidra til å imøtekomme viktige kompetansebehov, forutsatt at de som får tilbud møter opp og fullfører sine studier.

Navs Bedriftsundersøkelse viser at mangelen på barnehagelærere øker – fra 350 barnehagelærere i 2025 til 650 i 2026. At flere nå får tilbud om barnehagelærerutdanning, er dermed ekstra gledelig etter flere år med nedgang. Samtidig ser vi at den estimerte mangelen på arbeidskraft har gått noe ned for grunnskolelærere.

De økte søkertallene til samfunnsfag handler i stor grad om fire nye psykologistudier, der to profesjonsstudier i psykologi står for mesteparten av økningen (UiS og UiA). Samtidig er den estimerte mangelen på psykologer 200 i 2026, så også denne veksten er tiltrengt og gledelig.

Veksten på økonomisk-administrative fag er det imidlertid vanskeligere å si noe presist om, sett i lys av arbeidslivets behov. Deler av veksten de senere årene er knyttet til fleksible utdanninger der målgruppen særlig er voksne som allerede er i jobb. Men også de stedbaserte grunnutdanningene vokser. Mastergradskandidatene i økonomisk-administrative fag har tradisjonelt vært attraktive på arbeidsmarkedet, men den siste kandidatundersøkelsen viser noe økt ledighet og økt overutdanning også for denne gruppen.

Vi ser at det er mangel på revisorer og regnskapsrådgivere, men at dette tallet falt fra 450 i 2025 til 100 i 2026. SSBs framskrivninger (ADMOD) viser et forventet overskudd av høyere utdanninger innen økonomisk-administrative fag fram mot 2050, men det er stor usikkerhet knyttet til slike framskrivninger.

Jeg vil også trekke fram et interessant poeng som har preget opptakene de senere årene, særlig på kvoten for førstegangsvitnemål.

Her ser vi at tre av de sju studiene som det i år er vanskeligst å komme inn på, herunder det aller vanskeligste, er tverrfaglige studier.

Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU

Store samfunnsutfordringer og omstillingsprosesser som grønn og digital omstilling, og radikale innovasjoner som KI, krever tverrfaglig innsats. Det er derfor interessant at disse tverrfaglige studiene er så attraktive blant søkerne med de beste resultatene fra videregående.

Selv om vi nå har oversikt over antallet kvalifiserte søkere og hvor mange av disse som får tilbud, er det viktig å huske på at vi ennå ikke vet hvor mange studieplasser som faktisk blir fylt. Det vet vi først når vi får tallene på hvor mange som takker ja til tilbudet – og ikke minst hvor mange som møter til studiestart.

Så selv om vi i år ser at antallet som får tilbud om grunnskolelærerutdanningene ser ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå etter at karakterkravene ble tatt bort i 2024, og vi ser en økning på barnehagelærerutdanningene, er det erfaringsmessig bare noe over halvparten av de som får et tilbud som faktisk møter til studiestart. Derfor skulle vi gjerne hatt enda flere søkere for å være sikker på å kunne fylle høstens studieplasser særlig på lærerutdanningene.

For å imøtekomme behovet for lærere i skolene er det i tillegg viktig at søkerne gjennomfører. Da er det en bekymring at mange av de som har startet på utdanningen de to siste årene ser ut til å ha utfordringer med de faglige kravene.

: Søkere med tilbud: 2 266 / Studieplasser: 1 448

: Søkere med tilbud: 1 670 / Studieplasser: 1 455

: Søkere med tilbud: 2 301 / Studieplasser: 2 190

: Søkere med tilbud: 1 641 / Studieplasser: 1 083

: Her teller kun skolepoeng fra videregående. Kvoten gjelder for søkere som er 21 år eller yngre og ikke har forbedret karakterene sine. Målet med førstegangskvoten er å gi yngre søkere en sjanse uten å måtte konkurrere mot eldre med mange tilleggspoeng. Omtrent halvparten av studieplassene gis i kvote for førstegangsvitnemål.

: Her teller ikke bare skolepoeng, men også alderspoeng og tilleggspoeng for blant annet militærtjeneste og høyere utdanning.

Ved hovedopptaket er det registrert 149 579 søkere, bortimot 9 000 flere enn i fjor og en oppgang på 6,3 prosent.

117 099 søkere har fått tilbud om studieplass til universitet og høyskoler, en økning på 3,8 prosent fra 2025.

86 prosent av kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass.

70 724 søkere er kommet inn på førstevalget sitt.

Økonomisk-administrative fag er utdanningsområdet med flest søkere med mottatt tilbud, etterfulgt av helsefag.

Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU har høyeste poenggrense i kvote for førstegangsvitnemål, etterfulgt av medisin ved henholdsvis NTNU og UiO.


Slik ble opptaket til høyere utdanning 2026

 i vurderingen av søknader om yrkesgodkjenning. Dette omfatter yrkene styrer og pedagogisk leder i barnehage og lærer i grunnopplæringen. Bakgrunnen for dette er at vi gjør en vurdering av den utenlandske yrkeskvalifikasjonen og ikke av utdanningen alene.

GSU-listen (Generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning) fastsetter hva som tilsvarer generell studiekompetanse for personer med utenlandsk utdanning. For noen land er grunnopplæringen kortere enn i Norge og det kreves derfor ofte et eller to år ekstra med høyere utdanning for å oppnå samme nivå.

GSU-listen er bindene for opptak til grunnstudier og for generell godkjenning av høyere utdanning. For opptak til grunnstudier og for søknader om generell godkjenning av høyere utdanning gjelder kravene som før.

Det vil stå i svaret fra oss om du tidligere ikke har fått godkjenning på grunn av GSU-listen. Tidligere søkere som berøres av denne endringen, er velkommen til å søke på nytt. Forventet saksbehandlingstid er for tiden fire måneder.

Har du spørsmål om endringen eller lurer på om du skal søke på nytt? Da er du 

Endring i bruk av GSU listen for yrkesgodkjenning

– At dette nå blir obligatorisk for ukrainere, er et viktig grep, sier Ingjerd Espolin Gaarder, avdelingsdirektør for kvalitet i karriereveiledning i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Hun peker på at mange ukrainere lever med stor usikkerhet om hvor lenge de skal bli i Norge. Derfor mener hun det er ekstra viktig at de får hjelp til å kartlegge kompetansen sin og forstå hvilke muligheter som finnes her og nå.

Da integreringsloven trådte i kraft i 2021, ble kurs i livsmestring i et nytt land en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse var fram til 1. januar 2026 unntatt fra ordningen.

Livsmestring skal gi retning i et nytt land

Kurset i livsmestring i et nytt land skal hjelpe nyankomne flyktninger med å finne veien videre og styrke deltakernes motivasjon og mestring. Ett av målene er at deltakerne skal få bedre oversikt over hva de kan, hvilken erfaring de har med seg, og hvilke muligheter de har i Norge. Kurset handler blant annet om utdanning, arbeid, helse og hverdagsliv.

Kurset består av to temaområder: karrierekompetanse og migrasjon, helse og mangfold. HK-dir og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gir faglige anbefalinger, mens kommunene utformer tilbudene lokalt i samarbeid med andre aktører.

Mange kommuner tilbyr allerede kurs til ukrainere

viser at de fleste kommunene som tilbyr introduksjonsprogram, allerede tilbyr livsmestringskurs også til ukrainere, selv om dette fram til nå ikke har vært obligatorisk.

Fra 1. januar 2026 er dette kurset et nasjonalt krav. Samtidig blir kurset tilpasset deltakernes utdanningsbakgrunn. Deltakere med videregående opplæring eller høyere utdanning skal ha et kortere kurs enn andre deltakere.

– Karriereveiledning og karrierekompetanse er helt sentralt for god integrering, og er et viktig verktøy for å skape retning og motivasjon i en krevende fase av livet, sier Espolin Gaarder.

Hun peker på at mange ukrainske flyktninger har høy utdanning og arbeidserfaring, men samtidig står i en usikker situasjon.

– Da er det viktig å få hjelp til å se hvilke muligheter som finnes og hvordan kompetansen deres kan brukes i Norge. Når de får bedre innsikt i egne ressurser og muligheter, styrker det både motivasjon og mestring i møte med et nytt samfunn, sier hun.

Ahmad Alshahad (28) fikk livsmestringskurset som en del av introduksjonsprogrammet ved Oslo voksenopplæring (VO) på Helsfyr vinteren 2025. Han er opprinnelig fra Syria. Flukten til Norge gikk gjennom Libanon, Libya og Italia, før han kom til Norge i august 2022.

Etter halvannet år på asylmottak ble han bosatt i Oslo. Etter hvert startet han i introduksjonsprogrammet. For Ahmad ble livsmestringskurset en viktig introduksjon til det norske samfunnet.

– Jeg visste ingenting om hvordan ting fungerer i Norge. På kurset lærte jeg blant annet om helse, hvordan jeg kan bruke helsenorge.no til å bestille legetime, og hvordan jeg kan lære norsk på en bedre måte. Jeg fikk også gode råd om utdanning og jobbmuligheter, sier han.

For Ahmad ble karrierelæringen en viktig del av kurset. Gjennom samtaler og informasjon om utdanning og arbeidsliv fikk han hjelp til å se hvilke muligheter han hadde i Norge, til tross for at han mangler dokumentasjon på tidligere utdanning.

– På videregående skole i Libanon gikk jeg på en studieretning innen IT og økonomi, men mangler dokumentasjon på utdanningen min. På livsmestringskurset fikk jeg informasjon om ulike muligheter i Norge, blant annet innen helsefag. Det har motivert meg til å ta utdanning som helsefagarbeider og jobbe innen helse i framtiden, sier han.

Ved Oslo VO på Helsfyr har de jobbet med livsmestring i flere år. Rektor Torunn Thomassen mener kurset gir deltakerne et viktig grunnlag for å forstå både seg selv og mulighetene sine i Norge.

– Vi har svært gode erfaringer med livsmestringskurset. Det deltakerne nesten alltid sier etterpå, er at de skjønner hvorfor det er så viktig å lære norsk, sier Thomassen.

Hun beskriver kurset som et av de viktigste tilbudene skolen har for å hjelpe deltakerne videre til å komme i arbeid eller utdanning i Norge.

– Livsmestringskurset er det beste arbeidsrettede tilbudet vi gir. Det danner basis og forståelse for livet i et nytt land, sier hun.

Oslo VO på Helsfyr startet arbeidet med livsmestring allerede før det ble et obligatorisk element i introduksjonsprogrammet. Siden 2021 har skolen videreutviklet kurset med både karrierekompetanse og tema knyttet til helse, i samarbeid med blant andre Helseetaten og frivillige aktører.

Thomassen mener det er viktig at deltakerne får god støtte på eget språk siden kurset ofte gis tidlig i opplæringsløpet.

– Ved store endringer i livet er det viktig å forstå seg selv i en ny kontekst, se nye muligheter og begrensninger og kunne vurdere valgmuligheter. Det kan gi indre motivasjon til å gjøre det tunge læringsarbeidet som kreves når du som voksen skal lære et nytt språk, sier hun.

På Helsfyr organiseres livsmestring tidlig i opplæringsløpet, som et eget tilbud i tillegg til norskopplæringen eller integreres i forberedende opplæring for voksne (FOV). Deltakerne kan se filmer på sitt eget språk før undervisningen og jobber deretter videre med temaene i grupper.

– Kurset handler om store tema som krever modning og refleksjon. Derfor bruker vi samlet sett mer tid enn de formelle 25 timene, men da koblet til andre læringsmål i norskopplæring og forberedende opplæring for voksne, sier Thomassen.

Hun mener kvalitetssikrede læringsressurser, morsmålsstøtte og trygge læringsarenaer er avgjørende for å lykkes.

– Det er viktig at lærerne inngår i lærende fellesskap og kan få støtte når de trenger det. For noen tema har vi hatt to lærere inne. Det gir trygghet og bedre læring, sier hun.

Fafo-rapporten beskriver store forskjeller i hvordan livsmestringskursene organiseres og gjennomføres lokalt. Variasjonene handler blant annet om antall timer, hvem som underviser, når kursene gis og hvilket innhold deltakerne får.

Noen kommuner legger vekt på refleksjon, trygghet og samtaler om identitet, migrasjon og psykisk helse. Andre har et mer praktisk og informasjonsorientert opplegg, med tema som kollektivtransport, banktjenester og søppelsortering.

– Denne rapporten viser at livsmestring er et viktig tiltak i hele landet, men også at organisering og kvalitet varierer betydelig mellom kommunene, sier Espolin Gaarder.

Fafo peker samtidig på at mange kommuner har krevende rammebetingelser, blant annet knyttet til tid, ulike språk og tilgang på tolker.

– Vi ser stort engasjement lokalt. Samtidig vet vi at kommunene har begrenset med tid og kapasitet. Det må vi ha forståelse for når vi skal utvikle tilbudet videre, sier Espolin Gaarder.

Et sentralt funn i rapporten er at kommunene trenger mer støtte til å gjennomføre kursene. Fafo peker på manglende metodikk og verktøy som en viktig årsak til avstanden mellom nasjonale ambisjoner og lokal praksis.

–  Dette tar vi på alvor. Derfor har vi i HK-dir over flere år samarbeidet med Universitetet i Sørøst-Norge om et kompetansehevingsprogram. Målet med dette tilbudet er å gi kommunene mer praktisk støtte med karrierekompetanse. Vi ser at stadig nye kommuner deltar i kompetansehevingsprogrammet, og det er veldig positivt, sier Espolin Gaarder.

Hun mener god informasjon og veiledning kan gjøre det lettere for flyktninger å ta gode valg i Norge.

– Vi vet at bakgrunn og tilgang på informasjon har stor betydning for hvilke valg folk tar. Kurs i karrierekompetanse kan bidra til å jevne ut forskjellene mellom flyktninger med ulik bakgrunn og ressurser. Det kan gi den enkelte bedre forutsetninger for å forstå egne muligheter og ta informerte valg i et nytt samfunn, sier hun.

Kurs i livsmestring blir obligatorisk også for ukrainere 

I 2025 ble nesten 21 500 studenter tatt opp på toårig master. Det er klart høyere enn i 2024, som var det forrige toppåret. Tallene kommer fram i 

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

 fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Antall studenter tatt opp på toårige og kortere masterutdanninger i 2016–2025

Samlet sett ble 89 000 personer tatt opp på et gradsstudium ved norske universiteter og høyskoler. Det er det høyeste antallet noen gang.

– Tallene viser at stadig flere studenter bygger videre på bachelorgraden med en master. Innen for eksempel helsefag dekker masterkandidater konkrete behov for spesialisert kompetanse. Samtidig kan det være en generell trend at flere tar mastergrad for å styrke mulighetene sine i arbeidsmarkedet, sier Kristine Offerdal, divisjonsdirektør for analyse og kunnskapsgrunnlag i HK-dir.

For Silje Marie Brynjulfsen fra Bærum handler mastergraden om å stille sterkere i et arbeidsmarked med mange kvalifiserte søkere.

Hun studerer master i økonomi og ledelse ved BI i Oslo, med spesialisering i regnskap og økonomistyring. Ved siden av fulltidsstudiene jobber hun som assistent på en barneskole. Hun driver også med cheerleading på toppidrettsnivå.

– Jeg valgte å ta et masterprogram fordi jeg følte det var smartest å fullføre hele løpet med én gang, i stedet for å måtte gå tilbake til studier senere. Jeg tror jeg får flere muligheter og vil stå sterkere i arbeidsmarkedet ved å fullføre alle fem årene, fremfor å avslutte etter bachelorgraden, sier 26-åringen fra Bærum.

Hun hadde ett års pause mellom bachelor og master. Da jobbet hun fulltid, sparte penger og brukte tid på å finne ut hvilken masterspesialisering hun ville velge.

– Jeg ville være sikker på at jeg startet masteren med riktig motivasjon og retning, sier hun.

Brynjulfsen valgte økonomi og ledelse fordi hun liker analytiske fag og matematikk.

– Jeg valgte akkurat dette studieprogrammet fordi jeg alltid har trivdes godt med matematiske fag og synes analytiske fag er spennende å jobbe med. Samtidig opplever jeg at utdanningen gir bred kompetanse og mange ulike karrieremuligheter, sier hun.

Hun valgte BI blant annet fordi det gjorde det mulig å bo hjemme, spare penger og fortsette med cheerleading i Oslo. Hun ønsker også å jobbe i Oslo etter studiene.

– Oslo er en by med mange muligheter innen økonomi, finans og næringsliv generelt. Det å bygge nettverk her underveis føltes veldig smart, sier Brynjulfsen.

På toårige og kortere masterutdanninger er opptaket størst innen økonomiske og administrative fag.

Også i andre fagfelt har opptaket økt. Veksten er særlig stor innen helse-, sosial- og idrettsfag. I løpet av de siste ti årene har dette fagfeltet hatt en kraftig vekst på masterutdanninger. Mye av veksten henger sammen med at flere helsefagutdanninger har gått fra 1,5-årig videreutdanning til masterutdanning.

Det eneste fagfeltet uten vekst i 2025 er humanistiske og estetiske fag. Her har opptaket gått ned hvert år de siste fem årene, og er på det laveste siden 2017.

Masterutdanningene står for mye av studentveksten

Det totale antallet registrerte studenter i høyere utdanning var 308 000 i 2025. Det er 3 prosent flere enn året før og 15 prosent flere enn i 2016.

En stor del av veksten de siste ti årene har kommet på masterutdanningene. Antallet studenter på toårig master har økt med om lag 15 000 siden 2016. Det tilsvarer en vekst på 50 prosent.

Erfaringsbaserte og kortere masterutdanninger har også vokst. Her har antallet studenter økt med over 1 500 siden 2016.

Brynjulfsen beskriver arbeidsmarkedet innen økonomi og administrasjon som konkurransepreget.

– Det finnes mange stillinger, men også veldig mange kvalifiserte søkere. Jeg tror derfor det blir stadig viktigere å kunne skille seg ut med både erfaring, kompetanse og teknologiforståelse, sier hun.

Ferske tall fra kandidatundersøkelsen peker i samme retning. Rundt 12 prosent av nyutdannede med økonomisk-administrativ utdanning er arbeidsledige et halvt år etter studiene, og ledigheten har økt siden 2023.

– Dette tyder på at konkurransen om relevante jobber er blitt tøffere, også for masterkandidater i økonomi og administrasjon, som de siste årene har hatt høyere sysselsetting enn kandidater fra mange andre fagfelt, sier Offerdal.

Brynjulfsen tror kunstig intelligens og digitale verktøy vil påvirke arbeidslivet i årene framover.

– Jeg tror ikke KI kommer til å erstatte alle jobber med det første, men jeg tror det blir en stadig større forventning om at man kan bruke KI og digitale verktøy aktivt i arbeidshverdagen. Derfor tror jeg teknologisk kompetanse blir viktigere og viktigere for å være konkurransedyktig, sier Brynjulfsen.

Målet hennes er å få en jobb med variasjon, samarbeid og rom for både økonomifaglige og kreative oppgaver.

– Jeg ønsker å jobbe et sted hvor jeg kan ha en variert hverdag, gjerne innen markedsføring, analyse, media eller sosiale medier, sier 26-åringen.

Rapporten viser også at gjennomføringen på master har utviklet seg positivt. For toårige mastergrader har andelen som fullfører på normert tid økt i alle fagfelt.

Slik var gjennomføringen på normert tid på toårige masterutdanninger, for opptakskull 2014-2023

Samtidig har antallet uteksaminerte fra gradsgivende studier aldri vært høyere enn i 2025. Den største økningen de siste årene har skjedd for toårige mastergrader.

– Når flere fullfører utdanningen på normert tid, får arbeidslivet raskere tilgang på ny kompetanse. Det er viktig når vi vet at mange områder mangler både folk og kompetanse, sier Offerdal.

Rekordmange starter på toårig master: – Jeg tror det gir flere muligheter

Etter en nedgang året etter pandemien har videreutdanning ved norske universiteter og høyskoler økt tre år på rad. I 2025 var nesten 46 000 studenter registrert på videreutdanningsprogrammer i høyere utdanning. Flest studenter tar videreutdanning innen økonomi, helse og lærerutdanning. De fleste tar utdanningen på deltid.

 fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). I rapporten regnes videreutdanning i hovedsak som studieprogrammer som institusjonene selv har registrert som videreutdanning i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Tallene gjelder bare studenter som var registrert om høsten.

– Videreutdanning er en viktig del av universitetenes og høyskolenes bidrag til kompetanseutvikling i arbeidslivet. Tallene viser at mange bruker høyere utdanning til å bygge på kompetansen sin gjennom livet, sier Kristine Offerdal, divisjonsdirektør for analyse og kunnskapsgrunnlag i HK-dir.

Hun peker på at antallet studenter på videreutdanning økte før og under pandemien, før det falt året etter pandemien. De siste tre årene har tallet økt igjen. 

Videreutdanning skiller seg fra mange andre utdanninger. Studentene er ofte voksne, og mange kombinerer studier med jobb, familie eller andre forpliktelser. Derfor går de fleste videreutdanningsstudentene på fleksible studieprogrammer, for eksempel deltids- eller nettbaserte tilbud.

I 2025 studerte 87 prosent av videreutdanningsstudentene på deltid. Ser vi bort fra studenter på toårige mastergrader i sykepleie, øker deltidsandelen til 92 prosent.

Mange tar også korte utdanninger. En stor del av studentene går på programmer på 30 studiepoeng eller mindre.

Totalt er 21 prosent av studentene på videreutdanning under 30 år. 51 prosent er mellom 30 og 45 år, mens 28 prosent er over 45 år. Halvparten av studentene er yngre enn 38 år, og halvparten er eldre.

– Gjennomsnittsalderen ligger naturlig nok en del høyere enn for studenter ellers. Når mange tar videreutdanning ved siden av jobb og andre forpliktelser, er det viktig at tilbudene er fleksible nok til at de faktisk lar seg gjennomføre, sier Offerdal.

Det største fagfeltet innen videreutdanning er økonomiske og administrative fag. Her var det 13 200 studenter i 2025.

Deretter følger helse-, sosial- og idrettsfag med 12 700 studenter og lærerutdanninger og pedagogikk med 10 900 studenter. For alle andre fagfelt er antallet studenter lavere enn 3 000.

BI har flest videreutdanningsstudenter, med 5 100 studenter. Alle er registrert innen økonomiske og administrative fag. Studentene er i hovedsak fordelt mellom 30-studiepoengsenheter på masternivå, emner på bachelornivå og bedriftsinterne program.

Studenter på videreutdanningsprogram etter fagfelt og gradsnivå, 2025

Bred kompetanse i et arbeidsliv i endring

– Økonomiske og administrative fag gir brede kvalifikasjoner som kan brukes i mange deler av arbeidslivet. Det kan være noe av forklaringen på at dette er det største fagfeltet innen videreutdanning, sier Offerdal.

Tidligere kandidatundersøkelser viser også at kandidater fra disse fagene ofte opplever at utdanningen gir relevante karrieremuligheter. Samtidig peker framskrivinger på at behovet for denne kompetansen kan bli lavere framover.

– Derfor er det viktig at videreutdanningene er relevante og gir oppdatert kompetanse som kan brukes i møte med nye krav i arbeidslivet, sier Offerdal.

For Alfhild Heyerdahl Krokan (53) fra Bærum handlet videreutdanning både om faglig utvikling og nye muligheter i arbeidslivet.  I fjor høst fullførte hun en Executive Master ved BI, en erfaringsbasert mastergrad med fordypning innen bærekraft, ledelse og økonomi. 

Fra tidligere hadde Heyerdahl Krokan en bachelorgrad i markedskommunikasjon fra BI og en høyere utdanning fra NTNU, tilsvarende dagens bachelor. Hun hadde også lang erfaring med ledelse, salg, marked og kommunikasjon fra organisasjonslivet og næringslivet.

Selv om hun allerede hadde både utdanning og bred arbeidserfaring, hadde hun lenge ønsket å fullføre en mastergrad. Som voksen student med jobb og andre forpliktelser var fleksibilitet avgjørende for å få hverdagen til å gå opp.

– Jeg ønsket sterkere kompetanse innen økonomi, ledelse og bærekraft, fordi dette er områder som blir stadig viktigere i arbeidslivet. Samtidig ønsket jeg å utvikle meg videre faglig og stå sterkere rustet for fremtidige karrieremuligheter, sier 53-åringen.

Etter studiene startet Heyerdahl Krokan selskapet MerkeKraft AS. I dag hjelper hun små og mellomstore bedrifter med bærekraft, miljøsertifisering, strategi og merkevarebygging.

– Videreutdanningen har hatt enorm betydning for meg. Jeg ville sannsynligvis ikke tatt steget til å starte egen virksomhet uten erfaringene, kunnskapen og motivasjonen jeg fikk gjennom studiet på BI, sier hun.

Heyerdahl Krokan mener behovet for økonomi-, ledelses- og styringskompetanse blir enda viktigere framover.

– Kunstig intelligens (KI) og digitalisering overtar mange enklere oppgaver, men samtidig øker behovet for mennesker som forstår helheten, kan tenke strategisk og lede endring. Det holder ikke bare å kunne utføre oppgaver. Man må forstå sammenhenger, forretningsmodeller og hvordan man skaper verdi i et arbeidsliv i stadig endring, sier hun.

Lars Erling Olsen, akademisk porteføljeleder for videreutdanning ved Handelshøyskolen BI, mener Heyerdahl Krokans historie illustrerer hvorfor mange ønsker mer kompetanse innen økonomi, ledelse og strategi.

– Vi er i en tid hvor det skjer store endringer i nærings- og arbeidslivet. Mange virksomheter har behov for å omstille seg, enten det skyldes geopolitisk uro, KI eller grønn omstilling. Kompetanse innen økonomi, ledelse, strategi og risikohåndtering er viktig for å lykkes med dette, sier Olsen.

Han mener det høye antallet videreutdanningsstudenter ved BI viser at mange ser behovet for å fornye og styrke kompetansen sin.

– På BI er vi også svært opptatt av livslang læring, og det høye antallet videreutdanningsstudenter vitner om at mange ser verdien av å fornye og styrke fagkunnskapene sine, sier han.

Teknologi og KI påvirker også innholdet i økonomiske og administrative fag. Olsen mener framtidens arbeidsmarked vil kreve en kombinasjon av teknologiforståelse og økonomi- og lederkompetanse.

Han peker på at KI kan løse mange oppgaver og kan fungere bra til mye, men at teknologien også skaper nye behov i arbeidslivet. Derfor mener Olsen at menneskelige evner som strategisk dømmekraft, etisk refleksjon, emosjonell intelligens og gode lederegenskaper vil forbli svært viktige.

– Vi tror at de mest attraktive hodene i fremtidens arbeidsmarked er de som forstår teknologiens muligheter og begrensninger, og kan kombinere dette med kunnskap om forretningsdrift, økonomi og ledelse, sier han.

NTNU har flest innen teknologi og naturvitenskap

Videreutdanning er også viktig innen naturvitenskapelige og tekniske fag. Fagfeltet er mindre enn økonomi, helse og lærerutdanning, men Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) skiller seg tydelig ut som institusjonen med flest videreutdanningsstudenter på dette fagfeltet.

NTNU har 609 videreutdanningsstudenter innen naturvitenskapelige og tekniske fag. Det er 21 prosent av alle studentene som tar videreutdanning på dette fagfeltet.

Ifølge Geir Egil Dahle Øien, prorektor for utdanning ved NTNU, er tilbudene for videreutdanning innen teknologi og naturvitenskap viktige både for den enkelte og for arbeidslivet.

– For den enkelte handler det om å holde kompetansen oppdatert i et arbeidsliv som endrer seg raskt, og i tillegg om å kunne ta nye karrieresteg. For virksomhetene betyr det tilgang på ansatte som kan ta i bruk ny teknologi, drive innovasjon og bidra til vekst og omstilling, sier Dahle Øien.

Han peker på at videreutdanningstilbudene blir utviklet i tett kontakt med arbeidslivet.

– Vi utvikler videreutdanningstilbudene våre i tett dialog med næringsliv og offentlig sektor, nettopp for å møte konkrete behov. Dermed bidrar vi til at samfunnet får den kompetansen som trengs for å løse store utfordringer, for eksempel når det gjelder digitalisering, bærekraft og teknologisk utvikling, sier Dahle Øien.

Karriereveiledning og utdanningsvalg

Kurs for veiledere i Karrierekompetanse, Livsmestring i Introduksjonsprogrammet

Gratis veiledning om utdanning og jobb