Karrierekompetanse - bakgrunn og veien videre

Bakgrunn

Utvikling av karriereveiledningstjenestene i Norge kan sees på som en del av den overordnede kompetansepolitiske innsatsen. Kompetansepolitikk er den samlede politikk for utvikling, mobilisering og anvendelse av kompetanse i hele det norske samfunns- og arbeidslivet. Kompetansepolitikken skal blant annet bidra til sammenheng og gode overganger mellom ulike læringsarenaer. I et kompetansepolitisk perspektiv er også befolkningens kapasitet til å håndtere overganger, tilpasse seg endring og lære hele livet sentralt for å sikre at samfunnets samlede kompetanse til enhver tid står i forhold til arbeidslivets behov.

Ifølge NOU 2016:7 kan karriereveiledning ha to målsetninger: «… bistå den enkelte i konkrete valgsituasjoner, og bidra til at den enkelte utvikler karrierekompetanse slik at han/hun kan håndtere karriererelaterte utfordringer gjennom livsløpet» (NOU 2016:7, s. 50). Målet om at den enkelte utvikler karrierekompetanse slik at han/hun kan håndtere karriererelaterte utfordringer gjennom livsløpet er i fokus i denne delen av fagrapporten. Denne målsetningen for karriereveiledningsutbyttet har vært mindre utviklet faglig sett, og har ikke vært like etablert som målsetning for praksis som det å bistå den enkelte i konkrete valgsituasjoner. Modellen for karrierelæring er ment å skulle bidra til målet om å gi befolkningen tilstrekkelig og relevant karrierekompetanse.

Når karrierekompetanse er en del av kvalitetsrammeverket, er det også et uttrykk for at mer og bedre innsats knyttet til karrierelæring kan øke kvaliteten i karriereveiledningstjenestene i Norge. Dersom deltakere opplever å ha et relevant læringsutbytte av aktivitetene de deltar i, vil det kvalitative utbyttet av den helhetlige karriereveiledningsinnsatsen bli bedre. Dette er basert på en forståelse av at den enkelte trenger kompetanse til å håndtere karriererelaterte utfordringer gjennom livet.

Det er ikke alle aktiviteter i karriereveiledning som har et tydelig læringsmål, og heller ikke alle skal ha det. Karriereveiledningens hensikt er ofte å bidra til at mennesker som står i konkrete situasjoner der de skal ta valg og håndtere en overgang, får den støtten de trenger. Men gjennom å inkludere karrierekompetanse som et ytterligere mål for karriereveiledningen, fremheves betydningen av at karriereveiledningsinnsatsen også skal bidra til at den enkelte utvikler den kompetansen han eller hun trenger for å håndtere situasjoner og utfordringer gjennom hele sitt utdannings- og arbeidsliv. Modellen for karrierelæring i det nasjonale kvalitetsrammeverket kan bidra til et felles språk, en mer felles forståelse og kanskje også mer felles praksis, noe som samlet kan bidra til å utvikle kvaliteten på karriereveiledning i Norge på tvers av sektorer.

Modellen Karrierelæring i kontekst

Arbeidsgruppen som jobbet med temaet karrierekompetanse, utviklet en modell som har fått navnet Karrierelæring i kontekst. Denne modellen tar utgangspunkt i et tverrsektorielt perspektiv, og gir en beskrivelse av faktorer som spiller inn når man skal legge til rette for karrierelæring. Modellen gir forslag til hvordan arbeid med karrierelæring kan foregå, og forutsetter at det vil kunne foregå i mange ulike kontekster. Modellen kommer også med forslag til noen Områder for utforsking og læring. Disse består av ti ord som er satt sammen til fem ordpar, som kalles Karriereknappene. De fem områdene for utforsking og læring synliggjør temaer i karrierelæringen og kan angir hva som kan være et relevant læringsutbytte for karrierelæringen. Å jobbe med karrierelæring med utgangspunkt i disse områdene kan bidra til å strukturere karrierelæringsarbeidet, samtidig som områdene tar høyde for at mennesker har ulike utgangspunkt, livssituasjoner og behov.

Modellen gir ikke en utfyllende beskrivelse av hvordan praktikere kan jobbe med karrierelæring. Den angir heller ikke presist hvilke kompetanser som skal være læringsmål for karrierelæring. En modell er, til forskjell fra for eksempel en rammeplan eller en konkret læreplan, mer overordnet og søker å beskrive en måte å «systematisere verden» på. Modellen er heller ikke utviklet slik at den i alle tilfeller kan brukes direkte i ulike sektorer. Et grunnprinsipp i modellen er at arbeid med karrierelæring må tilpasses den «lokale» kontekst. Modellen søker likevel å bidra til å skape et mer felles språk på tvers av sektorer omkring sentrale dimensjoner ved karrierelæring. Samtidig ønsker den å ta høyde for at ulike sektorer har ulike målgrupper, styringslinjer, rammebetingelser og strukturelle forutsetninger som vil påvirke arbeidet med karrierelæring.

Modellen er utviklet for å være til nytte for organisasjoner og praktikere som jobber direkte med karriereveiledning og karrierelæring, for personer som i ulike sammenhenger jobber med menneskers læring i forbindelse med utdanning og arbeid, og for de som utvikler ressurser, materiell eller informasjon knyttet til karriereveiledning og karrierelæring. Den er også ment å være relevant for de som eier, leder, utvikler eller planlegger karriereveiledningstjenester, og for de som jobber med politikkutvikling på feltet. Det er også ønskelig at modellen kan være av interesse for de som jobber med fag-, forskning- og praksisutvikling og undervisning innen karriereveiledningsfaget.

Modellen representerer ikke en sannhet om hvordan karrierelæring med karrierekompetanse som mål bør foregå. Den er ment som et innspill til policy-, praksis- og fagfeltet som kan inspirere til videre utvikling av kunnskap, erfaring og metoder for karrierelæring. Overordnet er det et mål å bidra til fag- og metodeutvikling når det kommer til karrierelæring. Modellen skal imidlertid ikke fortrenge annet viktig og godt faglig utviklingsarbeid knyttet til dette perspektivet. Utvikling av fag og praksis i karriereveiledning vil alltid foregå i et samspill mellom mange aktører, der fagmiljøet alltid vil være en drivende kraft. Modellen er utviklet i et samarbeid mellom en aktør på systemnivå (Kompetanse Norge) og praktikere og fagpersoner fra karriereveiledningsfeltet (deltakerne i arbeidsgruppene). Et ønske er at dette arbeidet kan sette fart på, og inspirere til, mer faglig og praktisk arbeid og samarbeid knyttet til karrierekompetanse og karrierelæring, er målet er økt kvalitet i karriereveiledningen.

Karrierekompetanse internasjonalt og nasjonalt

Internasjonalt har det de siste ti til femten årene vært rettet stadig mer oppmerksomhet mot karrierekompetanse, det som på engelsk kalles Career Management Skills (CMS). Både på policynivå, faglig og i praksisfeltet har perspektivet blitt løftet fram. Å bidra til at befolkningen utvikler karrierekompetanse har vært et mål både for OECD og EU i deres Lifelong guidance policy. To resolusjoner fra Europarådet anbefaler å fremme befolkningens karrierekompetanse, og sier blant annet: «Career management skills play a decisive role in empowering people to become involved in shaping their learning, training and integration pathways and their careers» (EU 2008; EU 2004). På bakgrunn av dette har det vært jobbet med å utvikle policy og tjenester som støtter opp under utvikling av karrierekompetanse i mange europeiske land. Det har også etter hvert kommet en mer solid faglig kunnskapsbase. En god del land har utarbeidet ulike «rammeverk for karrierekompetanse» som har vært drivere i den faglige utviklingen, og det er gjennom bruken av disse samlet en god del erfaring i ulike land med bruk av slike rammeverk. ELGPN (European Lifelong Guidance Policy Network) jobbet med politikkutvikling knyttet til CMS i alle de ni årene nettverket var aktivt. ELGPN har gitt anbefalinger for hvordan man kan gå fram for å lykkes med å implementere CMS nasjonalt (ELGPN 2012; ELGPN 2015). Flere av disse anbefalingene har ligget til grunn for arbeidet med å fremme karrierekompetanse i Norge.

Også i Norge har det vært økt oppmerksomhet omkring betydningen av karrierekompetanse. I NOU 2016:7 «Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn» ble karrierekompetanse pekt på som ett av flere såkalte sammenbindende grep for å fremme et mer helhetlig system for livslang karriereveiledning. Denne anbefalingen i NOU-en er bakgrunnen for at karrierekompetanse er inkludert som en del av det nasjonale kvalitetsrammeverket for karriereveiledning. Kompetanse Norge har tidligere initiert og vært engasjert i flere prosjekter knyttet til karrierekompetanse, blant annet gjennom et tverrsektorielt[1] prosjekt som utredet å introdusere CMS som perspektiv for karriereveiledning i Norge (Haug, 2014). Det har også vært gjennomført andre prosjekter knyttet til å se på bruk og betydning av karrierekompetanse i norsk og nordisk kontekst (Thomsen, 2014; Svendsrud, 2016).

Det er flere eksempler på at det har blitt satt søkelys på karrierekompetanse og karrierelæring i sektorer der karriereveiledning foregår. Et eksempel er knyttet til ny læreplan i faget utdanningsvalg i ungdomsskolen. Gjennom Fagfornyelsen[TG1] er det bestemt at karrierekompetanse skal være kjerneelementet i læreplanen for dette faget. Det er også nylig startet et videreutdanningstilbud for ansatte i arbeids- og inkluderingsbedrifter kalt «Veiledning – med et spesielt fokus på karrierekompetanse og karrierelæring». Videre har det vært jobbet med karrierelæring i prosjekter knyttet til karriereveiledning for flyktninger og innvandrere. Et av de nye Standardelementene i introduksjonsprogrammet skal ha karrierekompetanse som et av to temaområder.

Det er etter hvert skrevet flere fagbøker om temaet, også på norsk. Det har også vært interesse for temaet i praksisfeltet, og på utdanninger innen karriereveiledning. Det har de senere årene vært arrangert flere fagkonferanser med karrierekompetanse som tema i Norge. Flere av våre naboland har også jobbet med å utvikle metodikk og ressurser knyttet til karrierekompetanse, Se for eksempel Buhl (2016) og Katznelson & Lundby.

Videre utvikling og bruk

Modellen Karrierelæring i kontekst er utviklet som en del av det nasjonale kvalitetsrammeverket for karriereveiledning. At karrierekompetanse er inkludert i rammeverket, er et uttrykk for en holdning om at mer og bedre karrierelæring kan øke kvaliteten på karriereveiledningstjenestene i Norge. Dette er knyttet til en forståelse av at befolkningen kan ha nytte av karrierekompetanse for å håndtere sin karriere i forandringer og overganger.

Modellen er utviklet for å bidra til dette målet. Et tydeligere fokus på karrierelæring i sammenhenger der karriereveiledning foregår er viktig. Det kan ha stor betydning for den enkelte, som da får anledning til å undersøke, utforske og handle og utvikle relevant og nødvendig karrierekompetanse. Det er også av betydning for samfunnet som helhet, da den enkeltes forutsetninger og mulighet for å få støtte til å manøvrere i et komplekst utdannings- og arbeidsliv, er avgjørende for utvikling, mobilisering og anvendelse av kompetanse i hele det norske samfunns- og arbeidsliv.

Modellen Karrierelæring i kontekst gir en beskrivelse av faktorer som er viktige å ta hensyn til når målet er mer og bedre karrierelæring. Flere av disse rammefaktorene vil være viktige et videre arbeid med å fremme karrierelæring og som det er viktig å jobbe videre med for å lykkes med å gi befolkningen mer og bedre tilgang til karrierelæring med karrierekompetanse som mål:

• De som eier eller har ansvar for ulike karriereveiledningstjenester bør inkludere karrierekompetanse som en av målsetningene for utbyttet av tjenesten.
• Dersom karrierekompetanse defineres som en målsetning, må eiere og ledere legge til rette for at tjenesten kan tilby karrierelæring. Da bør man analysere eksisterende aktiviteter og tjenester med tanke på å tilpasse og gjøre justeringer for å få mer læringsutbytte. I tillegg kan det være nødvendig å utvikle nye aktiviteter og tjenester for å fremme karrierekompetanse.
• Praktikere som har ansvar for å tilrettelegge for karrierelæring, må ha tilstrekkelig og relevant kompetanse til å gjennomføre relevant og etisk forsvarlig karrierelæring.
• Eiere og ledere må ta ansvar for at praktikerne har tilstrekkelig kompetanse.
• Praktikerne må ha rammebetingelser som muliggjør å jobbe med karrierelæring.
• Når man skal legge til rette for karrierelæring i en spesifikk sektor og for en bestemt målgruppe, må man tilpasse karrierelæringsaktivitetene så de er relevante for den enkelte deltaker.
• Det er nødvendig å ha tilgang til gode læringsressurser. Eksisterende ressurser kan tas i bruk, men det bør også utvikles ressurser som er spesielt tilpasset den enkelte kontekst og målgruppe. Læringsressurser til bruk i karrierelæring bør være lett tilgjengelig, for eksempel på en nettside.
• Ulike organisasjoner som tilbyr karrierelæring bør samarbeide om å utvikle relevante ressurser, da disse ofte vil kunne brukes for flere grupper.
• Det bør legges til rette for en videre faglig utvikling og diskusjon omkring karrierelæring og karrierekompetanse. Her bør både praktikere, fagpersoner og de som har ansvar for karriereveiledningstjenester delta.

I rapporten Lifelong Guidance Policy Development. A European Resource Kit gir ELGPN råd om politikkutvikling på karriereveiledningsfeltet og peker på noen sentrale spørsmål et land må ta med i betraktningen dersom man skal lykkes med å implementere et karrierelæringsperspektiv (ELGPN 2012, s. 22):

1. What are the competences that citizens of all ages need in order to effectively manage their career in a lifelong perspective?
2. How can such competences be taught in educational and other contexts?
3. Which pedagogical strategies and resources are most effective in enabling the mastery of career management competences?
4. How can different providers work together to offer CMS-programmes more effectively?
5. Who should provide CMS training?
6. What strategic policy decisions need to be taken in order to widen access to CMS provision?

I arbeide med å utvikle modellen har spørsmålene en til tre vært i fokus. Arbeidet kommer med anbefalinger til hvilke kompetanseområder som er relevante for karrierelæring (spørsmål en). Det er utarbeidet en modell for karrierelæring som beskriver karrierelæring når den skal skje i ulike kontekster (spørsmål to). Det er også laget en beskrivelse av læring og ser på former for læring og læringsressurser (spørsmål tre). De tre siste spørsmålene som ELGPN peker som viktige for å lykkes med å implementere et karrierelæringsperspektiv, er spørsmål som har ligget utenfor dette arbeidet. Men det vil allikevel være viktig å se nærmere på hvordan ulike aktører innen karriereveiledning kan samarbeide for å tilby mer og bedre karrierelæring (spørsmål fire). Spørsmålet om hvem som skal gi kompetanseheving til de som skal jobbe med karrierelæring er også svært sentralt (spørsmål fem). Hvilke overordnede og strategiske beslutninger som bør tas for å gi flere innbyggere mulighet til å tilegne seg karrierekompetanse, må også vurderes (spørsmål seks).

Arbeidsgruppen

Arbeidsgruppen som jobbet med karrierekompetanse og karrierelæring, var satt sammen av fagpersoner med ulik kompetanse og erfaring fra karriereveiledningsfeltet. Det var representanter fra systemnivået og praksisfeltet og fra ulike sektorer som har karriereveiledningstjenester. Faglig ledelse av arbeidsgruppen og forfattere av rapportteksten har vært Rie Thomsen professor i karriereveiledning fra Universitetet i Aarhus i Danmark og professor II ved Universitetet i Sørøst-Norge (fagekspert) og Tonje F. Gravås fra Kompetanse Norge (leder).

Arbeidsgruppe fikk i oppgave å utarbeide et faglig forslag med utgangspunkt i mandatet for oppdraget Karrierekompetanse – læringsutbytte av karriereveiledning (mandatet finnes som vedlegg til rapporten). Arbeidet tok utgangspunkt i et bredt kunnskapsgrunnlag bestående av karriereteori og annet faglig grunnlagsmateriell, ulike rapporter og utredninger, både internasjonale og norske, eksempler på andre lands løsninger, og kunnskap og erfaring fra egen sektor og praksis. Gjennom prosessen utviklet arbeidsgruppen modellen Karrierelæring i kontekst. For en mer utføring beskrivelse av arbeidsprosessen og deltakernes bakgrunn, se fagrapporten på hkdir.no.