Strukturert karrierelæring
Karrierelæring foregår hele tiden, simpelthen ved at man lever og erfarer. Samtidig kan karrierelæring legges til rett for og struktureres innenfor en gitt kontekst, da kaller vi det strukturert karrierelæring.
Sist oppdatert : 25. januar 2024Læringsforståelsen i modellen Karrierelæring i kontekst, legger til grunn at alle mennesker allerede har karrierekompetanse og har opplevd karrierelæring. Karrierelæring er derfor å forstå som en kontinuerlig pågående læringsprosess som skjer uformelt og ustrukturert, simpelthen ved at man lever og erfarer. Samtidig kan karrierelæring, som all annen læring, legges til rette for og struktureres. Det er den strukturerte karrierelæringen som er fokus for modellen.
Strukturert karrierelæring skjer gjennom å legge til rette for læringsprosesser med karrierekompetanse som mål. Alle typer læringsaktiviteter kan benyttes. Læringen kan foregå i mange formater: enkeltvis i individuelle veiledningsforløp eller i grupper, for eksempel som del av undervisning eller et kursforløp. Den kan skje i mindre grupper eller i større undervisningsfellesskap. Den kan være samtalebasert, den kan foregå gjennom ulike karrierelæringsaktiviteter, digitale formater kan benyttes, læring kan foregå mer praktisk i forbindelse med aktiviteter som besøk på arbeidsplasser, som del av arbeidsuker i skolen eller som del av arbeidspraksis.
Veiledere og andre som arbeider med karrierelæring, har metodefrihet når det gjelder å utvikle og tilrettelegge aktiviteter som skaper mulighet for utforsking og læring av kompetanseområdene. Det vil derfor være et ansvar for veilederen/læreren å gjøre en analyse og vurdering av hvilke formater og type læringsaktiviteter som kan være mest relevante for en bestemt målgruppe på en bestemt plass i verden. For å finne en metode til å gjøre dette «designarbeidet» kan man kikke på refleksjonsmodellen for Vejledning i fællesskaber (Thomsen, 2009). Denne modellen anbefaler å gjøre vurderinger av målgruppen og samarbeidspartnere, og å ha et blikk for eksisterende aktiviteter som kan være drivkraft for arbeidet. Den anbefaler å involvere deltakerne når det kommer til ideer til utvikling av nye aktiviteter og sted for gjennomføring av aktivitetene, og oppfordrer dessuten til dokumentasjon og evaluering av aktivitetene.
Utforsking og læring
Karriereveiledning er ofte blitt definert som en felles utforskingsprosess som veisøker og veileder deltar i sammen. Det er dette Peavy (2004) snakker om når han beskriver sosiodynamisk veiledning som en felles utforsking av veisøkers leverom. Thomsen (2009) omtaler også karriereveiledning som en ramme for «at udforske og skabe nye muligheder i forbindelse med brud og overgange». I modellen blir utforsking og læring løftet fram som en sentral tilnærming, eller metode, som kan bidra til karrierekompetanse. Utforsking sees her på som en av flere mulige måter å strukturere en læringsprosess. De fem områdene for utforsking og læring, tilbyr både veiledere og veisøker et språk og en organisering av relevante områder for utforsking og læring. En slik tilnærming, med vektlegging på utforsking og læring, kan ivareta både behovet for åpenhet (for veisøkerens individuelle læringsbehov) og behovet for strukturering av læringsprosessen.
Gjennom å utforske, undersøke og beskrive egen karrierekompetanse kan også den enkelte tillegge kompetanse han eller hun allerede har ny betydning, for eksempel i lys av ønsket om et annet arbeid eller om å videreutdanne seg. Her handler det i så fall mer om å bli klar over og ta i bruk disse kompetansene, mer enn det egentlig handler om å skulle lære noe nytt. Det kan være å undersøke barrierer og strukturer i samfunnet. Målet kan også være å innhente og bearbeide informasjon om utdanning eller arbeidsmarkedet, og reflektere over og ta stilling til hva informasjonen betyr for den enkelte og for fellesskapet. Endelig kan målet være å skape støtte i beslutnings- og overgangsfaser.
Ressurser for karrierelæring
Modellen for karrierelæring i kontekst framhever betydningen av metodefrihet. Det innebærer at den enkelte veileder/karrierelærer er fri til, men også har ansvar for, å vurdere hvordan man skal legge til rette for relevant læring for den enkelte eller gruppen. Veilederens oppgave vil være å planlegge læringsforløp som kan gi karrierekompetanse. Det inkluderer å vurdere den enkeltes kompetansebehov, hva som kan være aktuelle læringsaktiviteter, og fortløpende vurdere om aktivitetene gir ønsket læringsutbytte. Det inkluderer i tillegg å kjenne til og kunne benytte ulike metoder og ressurser for karrierelæring.
Det er i utgangspunktet ingen grenser for hvilke typer ressurser man kan benytte i karrierelæring, det avgjørende er veilederens innsats for å tilpasse ressursene på en måte som kan fremme læring for den enkelte. Det kan være ressurser som er utviklet spesielt med tanke på å støtte karrierelæring. Eller det kan være ressurser som er utviklet til andre formål, men som tilpasses karrierelæring. Det kan også være metoder, verktøy, programmer og opplegg man allerede bruker, som kan endres og tilpasses for at de i større grad kan bidra til læring. Uansett om man bruker eksisterende ressurser eller tar i bruk ressurser utviklet spesielt, må de tilpasses slik at de fungerer og oppleves relevant for den enkelte person eller målgruppe.
Eksempler på ressurser for karrierelæring kan være et opplegg for å kartlegge egen kompetanse, en instruksjon til gruppeveiledning med fokus på valgkompetanse, en nettside med informasjon om ulike jobbmuligheter eller utdanningsveier, et digitalt verktøy for interesseutforsking, en beskrivelse av et opplegg for bedriftsbesøk eller en tekst som beskriver lokalt kompetansebehov. Man kan selv utvikle spesielt tilpassede ressurser, eller bruke andre kilder. Ulike såkalte rammeverk for karrierekompetanse, for eksempel det australske, det skotske kan også tjene som støtte og inspirasjon til hvordan konkret karrierelæring kan utformes. Disse rammeverkene tilbyr en konkretisering av hva karrierekompetanse kan innebære mer spesifikt. Vanlige og kjente grep og verktøy som man benytter i individuell karriereveiledning, kan også betraktes og benyttes som ressurs for karrierelæring. Det som er avgjørende, er at karriereveilederen er bevisst på aktivitetens mulige læringsutbytte for den enkelte veisøker. I arbeidet med å finne og tilrettelegge læringsressurser kan det være nyttig å støtte seg til og finne inspirasjon fra eksisterende faglitteratur knyttet til praktisk karrierelæring. Man kan også se til annen litteratur knyttet til pedagogisk tilrettelegging av læringsprosesser.
I en organisasjon som tilbyr karriereveiledning, kan det hende man allerede har en rekke aktiviteter og tjenester som del av tilbudet. For å fremme karrierelæring i en slik organisasjon kan det være nyttig å knytte karrierelæring til allerede eksisterende aktiviteter. Ved å tenke gjennom og analysere hvilke læringsaktiviteter som allerede blir tilbudt, og hvordan et tydeligere fokus på karrierelæring kan bidra til karrierekompetanse, kan man få mer læring ut av aktiviteter som allerede er en del av organisasjonens tilbud.
Når karrierelæring skal foregå innenfor rammene av en spesifikk sektor og for definerte målgrupper, er det nødvendig å bruke læringsressurser som er tilpasset og operasjonalisert for konteksten. Da må en ta hensyn til rammefaktorer som hvem målgruppen for aktiviteten er, tiden en har til rådighet, ressursene en har tilgang til og kompetansen til de som tilrettelegger for læringen. Det kan også være nødvendig at fagpersoner og eksperter fra sektorene bidrar til å samle, tilpasse eller utvikle ressurser spesielt for målgruppen i den enkelte sektor.
I arbeid med å utvikle slike ressurser er det noen faktorer man bør ta hensyn til. Som en del av en europeisk gjennomgang av arbeid med rammeverk for karrierekompetanse framhever «The Leader Project» betydningen av å utvikle gode ressurser til bruk i karrierelæring (Neary, 2016, s. 6). De kommer med følgende anbefalinger som kan være aktuelle når man i det videre arbeidet skal lage ressurser for karrierelæring:
- Resources and tools developed will need to take into consideration the context and stage that learners are at
- The priority for resource development should be on one-to-one and group work related activities.
- Produce guidelines focusing on best practice in assessment and observation of CMS activities
- Collect examples of local CMS materials and promote these on the project website
- Map and utilize generic existing CMS resources and prioritise the development of new CMS resources