Veisøkerens ståsted

Karrierelæringens mål er at veisøkeren har et læringsutbytte i form av karrierekompetanse som setter han eller hun bedre i stand til å håndtere karriererelaterte utfordringer. Målet er at den enkelte opplever å få innsikt i seg selv, egne muligheter og begrunnelser for valg, og gjør nye oppdagelser om noe han eller hun ikke har forstått eller lært fra før. Et mål vil være at den enkelte gjennom prosessen opplever seg som mer kompetent til å håndtere liv, læring og arbeid i forandring og overganger. Målet er varig læring, slik at kompetansen kan brukes igjen neste gang det er nødvendig.

Veisøkeren kommer til karrierelæring med sitt liv. Han eller hun har en viss bakgrunn og historie, er i en gitt livssituasjon, har visse holdninger, verdier, mål og ønsker. Han eller hun kommer gjerne med noen spesifikke forventninger, spørsmål eller problemer. Når man legger dette til grunn, blir også en logisk konsekvens at hvilke kompetanser den enkelte kan ha nytte av å jobbe med, ikke er gitt på forhånd, men må undersøkes og besluttes for hver enkelt.

Når en veileder skal legge til rette for relevant og utbytterik karrierelæring, må det tas utgangspunkt i dette. Veilederen må her, som i all karriereveiledning, finne veisøkeren der han eller hun er og begynne der, for å bruke Kierkegaards kjente ord om hjelpekunsten (Kierkegaard, 1994). Et viktig startpunkt er da å forholde seg til at den som deltar i karrierelæring, allerede vil ha en viss grad av karrierekompetanse som han eller hun har tilegnet seg gjennom liv og erfaring. Å være opptatt av, og undersøke, hva veisøkeren allerede vet og kan, er et premiss for god karrierelæring. Veilederen bruker sin kunnskap om karrierekompetanse for å undersøke hva den enkelte allerede kan, og dermed komme nærmere hva den enkelte trenger mer kompetanse innenfor. Områdene for utforsking og læring er ment som hjelp til dette. Videre er det nødvendig å forstå veisøkerens utgangspunkt og situasjon. Da kan veilederen blant annet se etter hvilken type overgang den enkelte er i, og man kan forsøke å forstå personens liv og livsførsel. Dette ser vi nærmere på i det videre.

Den enkeltes situasjon – betydningen av overganger

Når en veileder skal vurdere hva som kan være en målsetning for karrierelæringen, må han eller hun undersøke veisøkerens konkrete situasjon. Det vil da være nyttig å se nærmere på slags type overgang den enkelte står i. Ofte blir karriereveiledning beskrevet som knyttet til overganger (Cedefop, 2014). I de fleste rammeverk for karrierekompetanse, også i den kjente DOTS-modellen, er «transitions» og «transition learning» pekt på som en sentral karrierekompetanse (Law, 1981). I definisjonen av karrierekompetanse som er utarbeidet her, heter det også at «Karrierekompetanse er kompetanse som setter mennesker i stand til å håndtere sin karriere, også i forandring og overganger.»

Med det anerkjenner vi at karrierekompetanse er særlig relevant når den enkelte befinner seg i en form for overgang. Det kan være overganger mellom grunnskole og videregående opplæring, mellom videregående opplæring og høyere utdanning, og videre til arbeid, overganger mellom ulike jobber eller fra arbeidsledighet til jobb. Karriereveiledning kan være relevant, viktig og nødvendig i alle disse overgangene, som alle kan beskrives som synlige overganger eller systemoverganger. Det er den type overganger vi som regel er mest oppmerksomme på i karriereveiledning. Men en veisøker kan oppleve flere typer overganger i sitt liv (se for eksempel Cort og Thomsen 2014). Overganger kan være:

• synlige eller usynlige
• selvvalgt eller påført utenfra
• korte eller langvarige

De synlige overgangene er de som i størst grad er erkjent og anerkjent, både av den enkelte og av systemet. Mange veiledningstjenester er utviklet med tanke på å støtte mennesker i denne typen overganger (for eksempel karriereveiledning det siste året i videregående, karriereveiledning for avgangsstudenter i høyere utdanning, veiledning for arbeidsledige i Nav, karriereveiledning for nyankomne flyktninger). Dette er karriereveiledning som gjerne er innrettet for å bistå i den konkrete overgangs- og valgsituasjonen den enkelte står i. En viktig begrunnelse for å tilby karriereveiledning er at det kan være krevende å håndtere slike overganger. Karrierekompetanse kan komme til nytte i slike synlige overganger, og tanken er at det kan bidra til at den enkelte blir bedre rustet til å håndtere overganger.

Ofte vil en person selv oppleve at han eller hun er i en overgang lenge før overgangen blir identifisert i systemet. Det er også relevant å identifisere og håndtere disse usynlige overgangene. Det kan være overganger som er mer subjektivt opplevde endringer av liv og situasjon. Det kan være knyttet til endring av livsvilkår eller verdier og preferanser som gjør at den enkelte gradvis endrer sine ønsker og mål for utdanning og karriere. Det kan være knyttet til vurderinger av hvordan endringer i framtidens kompetansebehov kan påvirke egne jobbsjanser, eller det kan dreie seg om vurdering av egen helse og mulighet for å stå i en jobb i lengden.

En overgang kan være selvvalgt og ønsket, og skje som følge av at den enkelte tar et bevisst valg om endring. Det kan for eksempel dreie seg om at man bytter utdanningsretning, sier opp en jobb eller gjør et større karriereskift. Overgangen kan også være påført utenfra. Det kan dreie seg om å miste jobben, få helseproblemer, måtte flytte eller lignende. Dette kan være overganger som ikke er ønsket eller deler av en personlig plan.

Overganger kan oppleves som korte, for eksempel en sommer mellom to utdanningsnivåer, eller et raskt jobbskifte. Det kan også være en lengre overgangsfase, for eksempel knyttet til omskolering og karriereskift, eller å være nyankommen flyktning som går gjennom et lengre integreringsløp. Da kan en overgangsfase vare over flere år, og inkludere flere «korte» overganger som å fullføre introduksjonsprogram, starte på en kvalifisering og få/slutte i ulike jobber.

Det at overganger kan være av ulik art og utspille seg både som synlige og usynlige for systemet, har betydning fordi det peker på behovet for et åpent og tilgjengelig veiledningstilbud med oppmerksomhet på betydningen av overganger. Arbeidet med karrierelæring og karrierekompetanse er en innsats som har som hensikt å gi den enkelte kompetanse som gjør at han eller hun kan oppleve seg selv som rustet til alle de ulike type overgangene man kan oppleve gjennom et liv.

Livsførsel

For å forstå og utdype dette med overganger, kan en forståelse av begrepet livsførsel komme til nytte. Livsførsel kan forstås som en «... formidlende kategori mellom subjekt og samfunnsmessige strukturer» (Holzkamp, 1998, s. 24). Det at livsførsel er en formidlende kategori mellom mennesket og de samfunnsmessige strukturene, betyr at mennesker i løpet av en dag deltar i flere kontekster på samme tid, for eksempel utdanning eller arbeid, familie, venner, fritidsaktiviteter, digital samhandling og så videre. Selv om mennesker ikke kan være to steder på en gang, er alle disse kontekstene på samme tid representert i menneskets liv og påvirker hans eller hennes beslutninger. Kontekstene er til stede i vår hverdag, og kan stille forskjellige og noen ganger motsatte krav til oss. Deltakelse i forskjellige kontekster har innflytelse på vårt daglige liv og på vår karriere. Definisjonen av karrierekompetanse legger vekt på håndtering av liv, læring og arbeid. Livsførsel forstås som en aktiv handling i den helheten av kontekster som utgjør et menneskes liv. Definisjonen anerkjenner også at håndteringen fra tid til annen byr på dilemmaer og spenninger knyttet til overganger og forandringer.

Livsførselsbegrepet er et helhetsorientert begrep som viser hvordan mennesker daglig må samordne og integrere sin deltakelse i forskjellige aspekter av livet og på tvers av kontekster. Livsførsel er en aktivitet som finner sted hver dag med det mål å organisere, integrere og konstruere hverdagen på en sånn måte at de forskjellige og motstridende kravene en møter, kan forenes og ordnes. Ofte forløper livsførselen 'av seg selv', uten behov for store overveielser. Det blir beskrevet som livsførselens syklisitet. Det betyr at det hele tiden er spørsmål og krav som det ikke er behov for å ta stilling til hver dag. Men det betyr ikke at en ikke kan merke dem, det kan for eksempel komme til uttrykk som utfordringen med å balansere arbeid og familieliv, sport og utdanning, venner og utdanning og så videre. I karriereveiledningsfaget finnes en rekke teorier og modeller som vektlegger en slik helhetsorientert forståelse. Det er for eksempel konstruktivistisk eller sosiodynamisk veiledning (Peavy, 2004), som beskriver utforsking av leverom, og det er systemisk veiledning (Patton & McMahon, 2006) og «emancipatorisk» veiledning (Bassot, 2012).

I Peavys (2004) teori om felles utforsking av leverom kan man få øye på de rutiniserte begrunnelsene som får hverdagen til å henge sammen. Disse rutinene og slik syklisitet og kontinuitet kan også avbrytes og forstyrres. Det skjer for eksempel når man mister jobben, blir syk, gravid, flytter eller flykter. Disse avbrytelsene kan være synlige for omgivelsene, for eksempel enkelte sykdommer eller en oppsigelse. Men det kan også være forandringer som er langt mindre synlige, som for eksempel forandringer i ens livsverdier eller en følelse av utilstrekkelighet eller kjedsomhet og manglende utfordringer i jobben. Forandringer i livsverdier, for eksempel som konsekvens av at man stifter familie, bringer kanskje de handlingene og prioriteringene man foretar daglig, opp til fornyet overveielse. Det er helt normalt, og skjer flere ganger for de fleste mennesker i deres liv.

Karrierekompetanse aktualiseres når en person opplever forandring og overganger, men vil også ha betydning i den mer daglige livsførsel som ressurs for å håndtere liv, læring og arbeid i dagliglivet.