Episode 3: Bruk av tolk i realkompetansevurdering

I denne podkastepisoden møter du Kine Myhre fra Trøndelag fylkeskommune, som deler sine erfaringer med bruk av tolk i realkompetansevurdering. Gjennom flere år har hun arbeidet med vurdering av voksne deltakere innen helse- og oppvekstfag, der språk og kommunikasjon ofte utgjør en ekstra utfordring. Samtalen tar utgangspunkt i hvordan bruk av tolk kan bidra til en mer rettferdig og forsvarlig vurdering, samtidig som den ivaretar fagets krav til kommunikasjon og yrkeskompetanse.

Kine forteller om sine erfaringer fra praktisk arbeid med realkompetansevurdering, der hun har brukt tolk som støtte for kandidater med begrensede norskkunnskaper. Hun beskriver hvordan bruk av tolk kan skape trygghet, tydeliggjøre kompetanse og sikre kvalitet i vurderingen, forutsatt at rollene mellom fagperson, kandidat og tolk er klart definert.

Gjennom konkrete eksempler forklarer hun hvordan tolken fungerer som en språklig bro, og hvordan små grep i planleggingen kan gjøre en stor forskjell for resultatet. Hun understreker også at tolken aldri må bli en del av selve vurderingen, men fungere som et redskap for å løfte kandidatens egen stemme fram.

Erfaringer og drøftelser fra samtalen

• God forberedelse og rolleavklaring mellom fagperson og tolk er avgjørende. Et formøte skaper trygghet og sikrer felles forståelse av mål, roller og rammer.
• Kandidaten skal være aktiv deltaker, også når tolk brukes. I fag der kommunikasjon inngår i kompetansemålene, må kandidaten få anledning til å vise språkferdigheter på norsk.
• Trygge rammer og tydelig struktur bidrar til at vurderingen oppleves rettferdig og respektfull. Kine vektlegger å starte med rolige introduksjoner og å invitere tolken inn i rammen på en profesjonell måte.
• Språkbarrierer og faguttrykk kan håndteres ved at fagpersonen forklarer begreper enkelt og praksisnært, slik at både kandidat og tolk forstår innholdet.
• Når kommunikasjonen stopper opp, er det viktig å avslutte vurderingen på en verdig måte. Fagpersonen må balansere krav til kvalitet med hensynet til deltakerens mestring og opplevelse.
• Digital eller fysisk tolk kan fungere like godt, så lenge samtalen holdes mellom få personer og teknikken er stabil.
• Tolken som støtte, ikke deltaker. Erfaringene viser at tolken bidrar til mer presise og rettferdige vurderinger, men fagpersonen må hele tiden lede samtalen og stå ansvarlig for konklusjonen.

Avslutningsvis oppmuntrer Kine Myhre fagpersoner til å være åpne for å prøve ut bruk av tolk i realkompetansevurdering. Noen situasjoner vil kreve justeringer, men erfaringene viser at tolk ofte gjør vurderingen mer presis, rettferdig og inkluderende. Dette bidrar til at flere får vist sin reelle kompetanse.