Veileder til forskrift til lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleforskriften) kapittel 7 Skikkethetsvurderinger

Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny forskrift 28.juni 2024 nr.1392 til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) med virkning fra 1. august 2024. Universitets- og høyskoleforskriften erstatter blant annet forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, heretter omtalt som tidligere forskrift. Universitets- og høyskoleforskriften er fastsatt med hjemmel i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 12-3, som også har virkning fra 1.august 2024. Universitets- og høyskoleforskriften er publisert på Lovdata.

Det følger av universitets- og høyskoleloven § 12-3 at institusjonen i enkelte utdanninger skal vurdere om den enkelte studenten er skikket for yrket. For nærmere omtale av universitets- og høyskoleloven § 12-3, se Prop. 126 L (2022–2023). Det er departementet som fastsetter hvilke utdanninger som er omfattet av skikkethetsvurderingen, og disse utdanningene er listet opp i forskriften § 1.

Endringene for skikkethetsvurderinger i den nye universitets- og høyskoleforskriften kapittel 7 innebærer blant annet at nye grunnutdanninger er innlemmet til listen over utdanninger som er underlagt skikkethetsvurdering. Blant annet er forskriften utvidet til å omfatte bachelordelen av todelt master i klinisk ernæringsfysiolog, og ikke bare femårig integrert masterutdanning i ernæringsfysiologi. Videre er det foretatt noen ordlydsendringer i listen over utdanninger som er underlagt skikkethetsvurderinger etter forskriften. For eksempel er ordlyden” farmasøyt (inkludert reseptar)” endret til ”farmasøytutdanninger”. Endringen medfører imidlertid ingen materiell endring, slik at reseptar fortsatt er omfattet. Tolkeutdanninger omfatter videre både tegnspråktolking og tolking i talespråk.

I tillegg er det innført at skikkethetsvurdering for master- og videreutdanninger som bygger på grunnutdanningene, og som fører til spesialisering, skal være underlagt skikkethetsvurdering.

Nytt i forskriften er videre at dyr er inntatt som subjekt (beskyttet sårbar gruppe) i formålsbestemmelsen. Vurderingskriteriene for skikkethetsvurderingen har også blitt samlet i én paragraf som gjelder for alle utdanningene som er underlagt skikkethetsvurdering.

Det tydeliggjort i forskriften i hvilke tilfeller det er adgang til å dele informasjon på tvers av utdanningsinstitusjoner. I tillegg er det gjort noen presiseringer i retten til utvidet veiledning og oppfølging.

Det fremgår nå tydeligere av forskriften at utdanningsinstitusjonen kan stille vilkår i vedtak om utestenging, og at oppfyllelse av vilkårene kan innebære at den fastsatte utestengingsperioden avkortes. Det er også presisert at hvis en student etter oppfordring fra institusjonen ikke fremlegger relevant dokumentasjon i skikkethetssaker, skal saken avgjøres på grunnlag av den dokumentasjon som er tilgjengelig.

Forskriften er harmonisert med den nye universitets- og høyskoleloven. På denne bakgrunn er blant annet kravet om at «styret selv» oppnevner skikkethetsnemnda, endret til at «universiteter og høyskoler» (styret) oppnevner skikkethetsnemnda. Dette medfører også at styret kan delegere oppnevningen.

Endelig er enkelte regler om skikkethet flyttet fra forskrift til lov, samt at det er gjort noen språklige endringer for å harmonisere forskriften med loven. Benevnelsen av institusjonsansvarlig har blitt endret til skikkethetsansvarlig.

Endringene i den nye universitets- og høyskoleforskriften har virkning fra 1. august 2024. Hvis det allerede på dette tidspunktet var startet en prosess med skikkethetsvurdering, det vil si at skikkethetsansvarlige hadde sendt saken til skikkethetsnemnda, skal saken behandles etter reglene etter tidligere forskrift.

Når det gjelder de nye utdanningene som er underlagt krav om skikkethetsvurderinger, gjelder kravene i den nye forskriften kun for studenter som starter på utdanningene etter ikrafttredelsen.

Det forutsettes at de som etter 1. august 2024 får vitnemål i en utdanning som er omfattet av skikkethetsvurderinger etter forskriften § 7-1 første ledd, er vurdert som skikket på dette tidspunktet. Saker som er kommet inn etter den nevnte datoen skal behandles etter bestemmelsene i den nye forskriften. I vurderingen kan det tas hensyn til forhold før endringen, hvis forholdene sier noe om vedkommende sin nåværende skikkethet.

Utdanningsinstitusjonen skal melde om vedtak om at en student er funnet uskikket til «Register for informasjonsutveksling om reaksjoner», tidligere Register for utestengte studenter – RUST, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-11 første ledd.

Skikkethetsvurdering: En vurdering av om en student utgjør en mulig fare for dem som studenten kommer i kontakt med under praksis og i framtidig yrkesutøvelse, er følgelig ikke skikket for yrket, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-3 tredje ledd andre punktum. Vurderingen gjøres etter vurderingskriteriene i forskriften § 7-3 og deretter i lys av formålet med skikkethetsvurdering etter forskriften § 7-2.

Skikkethetsansvarlig: Ansatt ved utdanningsinstitusjonen som har ansvar for behandling av tvilsmeldinger før behandling i skikkethetsnemnda. Institusjonene kan bestemme at skikkethetsansvarlig også skal ha ansvar for opplæring i skikkethetsvurdering og for å gi studentene informasjon om skikkethetsvurdering.

Skikkethetsnemnd: Gir innstilling om en students uskikkethet til styret eller institusjonens nemnd for studentsaker. Skikkethetsnemnda har ikke vedtaksmyndighet.

Vurderingssamtale: Skikkethetsansvarlig gjennomfører en samtale med studenten der skikkethetsansvarlig redegjør for saken og gir studenten mulighet til å presentere sin side av saken.

Utvidet oppfølging og veiledning: Skikkethetsansvarlig skal utarbeide en plan for studenten og sørge for at den blir gjennomført. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning når det ikke er klart at det ikke er egnet til å hjelpe studenten.

Oppfølgingssamtale: En etterfølgende samtale av vurderingssamtalen, hvor skikkethetsansvarlig gjennomfører samtale med studenten for å vurdere om plan om utvidet oppfølging og veiledning gir nødvendig endring og utvikling.

Formålet

Hensikten med skikkethetsvurderingene er å verne mennesker og dyr som studenten kan komme i kontakt med eller ha ansvar for i praksis eller framtidig yrkesutøvelse, jf. Prop. 126 L (2022-2023) til universitets- og høyskoleloven § 12-3 om skikkethetsvurdering.

Etter forskriften § 7-2 er formålet med en skikkethetsvurdering å avdekke om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under framtidig yrkesutøvelse.

Institusjonen har ansvar for å sikre at kun personer som er skikket til yrket får vitnemål. Dette skal institusjonen gjøre ved å foreta en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i det yrket studenten utdanner seg til. Skikkethetsvurdering foretas gjennom hele utdanningen, uavhengig av resultatene på teoretiske eksamener og i praksisstudiene. Skikkethetsvurdering benyttes som hovedregel når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet, ikke har avhjulpet situasjonen. Det skal sikre at bare studenter som oppfyller kravene får vitnemål. Slike andre virkemidler er blant annet at institusjonen kan gi stryk eller ikke-bestått i fag eller i praksis.

Arena for skikkethetsvurdering

En typisk arena for å vurdere en students skikkethet er i praksisstudier. Gjennom praksisstudier vil for eksempel en students opptreden kunne vise at studenten er uskikket til det aktuelle yrket. Dette vil ofte kunne resultere i en ikke-bestått praksisperiode. En student kan imidlertid vurderes uskikket til tross for bestått praksisperiode. Institusjonen kan også fullføre en skikkethetsvurdering for en student i tilfeller der studenten har valgt å slutte på studiet, dersom skikkethetsvurderingen startet mens studenten fortsatt gikk på studiet og dersom institusjonen mener det foreligger begrunnet tvil om mulig fare for at studenten ikke er skikket for yrket etter definisjonen i forskriften § 7-2.

Dersom det ikke lenger foreligger begrunnet tvil om mulig fare for «liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet» etter definisjonen i forskriften § 7-2, er ikke kravene for å fortsette en skikkethetsvurdering oppfylt.

Se nærmere om formålet med skikkethetsvurderingen under merknaden til forskriften § 7-2.

Den skikkethetsansvarliges utredning av saken

En skikkethetsvurdering begynner ofte med at den skikkethetsansvarlige mottar en tvilsmelding om studenten. Den skikkethetsansvarlige har ansvaret for å utrede saken og for at det eventuelt utarbeides utvidet oppfølging og veiledning for studenten. Dersom utvidet oppfølging og veiledning ikke anses å være egnet til å hjelpe studenten, eller gjennomført utvidet oppfølging og veiledning ikke har medført nødvendig endring og utvikling hos studenten, går saken til behandling i skikkethetsnemnda. Det samme gjelder dersom studenten ikke tar imot tilbud om eller ikke vil gjennomføre plan for utvidet oppfølging og veiledning.

Studenten skal motta et skriftlig varsel om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet, jf. forskriften § 7-8 første ledd.

Behandling av skikkethetssaken

Skikkethetsnemnda skal lage en innstilling til styret eller institusjonens nemnd for studentsaker, jf. forskriften § 7-9 tredje ledd. På bakgrunn av innstillingen kan styret eller institusjonens nemnd for studentsaker fatte vedtak om at en student ikke er skikket for yrket, og eventuelt også vedtak om utestenging som følge av dette, jf. forskriften § 7-10. Studenter har rett til å få dekket utgifter til advokat eller annen fullmektig av institusjonen, fra det tidspunktet saken er fremmet for skikkethetsnemnda, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-9 første og andre ledd.

Klagebehandling

Studenten har klagerett på vedtaket fattet av styret eller institusjonens nemnd for studentsaker. Studenten påklager vedtaket til institusjonen. Etter at institusjonen har vurdert klagen og dersom vedtaket ikke blir omgjort, videresender institusjonen klagen til Felles klagenemnd. Felles klagenemnd er klageinstans for styrets eller klagenemndas vedtak jf. universitets- og høyskoleloven § 14-2.

Studentens personvern i en skikkethetssak

I forbindelse med en opprettet skikkehetssak må institusjonene informere studenten om den behandling av personopplysninger som skal skje, jf. personopplysningsloven §§ 19 og 20. I henhold til de nevnte bestemmelsene i personopplysningsloven må institusjonen blant annet opplyse studenten om hva som er formålet med behandlingen, at opplysningene lagres i et sentralt register og om retten til innsyn, retting og sletting.

Saksbehandlingsregler etter forvaltningsloven

Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI gjelder når institusjonen behandler og fatter enkeltvedtak i skikkethetssaker. Blant sentrale regler kan blant annet nevnes reglene om habilitet, taushetsplikt, institusjonens plikt til å forhåndsvarsle og påse at saken er tilstrekkelig opplyst, studentens rett til å gjøre seg kjent med saksdokumentene, at vedtaket skal være skriftlig, begrunnet og redegjøre for det faktiske og rettslige grunnlaget det bygger på, og klageadgang.

Oppbevaring og sletting av informasjon

Lov 4. desember 1992 nr.126 om arkiv (arkivloven) med tilhørende forskrift stiller krav til oppbevaring av dokumentasjon knyttet til tvilsmeldinger. Se særlig forskrift 15. desember 2017 nr.2105 om offentlige arkiv §§ 9 og 14.

Etter lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), gjelder også EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2016/679 av 27. april 2016 (GDPR) om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger. Oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) gjelder også. Etter regelverket kan studenten som tvilsmeldingen gjelder kan kreve at opplysninger blir slettet hvis gitte vilkår er oppfylt.

Etter universitets- og høyskoleloven § 12-11 første ledd skal et vedtak om skikkethet slettes fra registeret for informasjonsutveksling om reaksjoner overfor søkere og studenter, når perioden vedtaket gjelder for er utløpt.

Tilbakekallelse av autorisasjon i helseutdanninger etter endt studie

Autorisering skjer først etter fullført utdanning og mottatt vitnemål. Autorisasjon er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Etter helsepersonelloven § 57 kan autorisasjon tilbakekalles til enhver tid dersom vilkårene for autorisasjon ikke lenger er til stede.