Treårsevaluering - Nasjonal forskerskole i kunstnerisk utviklingsarbeid

I forskerskolens beskrivelse av opplæringstilbudet, fastsatt av styret, heter det at undervisningstilbudet skal kvalitetssikres gjennom faste evalueringer:

Årlig gjennom:

• evaluering blant deltakere etter aktiviteter
• evaluering blant kandidater som har fullført forskerskolen
• erfaringsutveksling og drøftinger under dialogmøte med institusjonene

Hvert tredje år gjennom:

• en utvidet evaluering som også inkluderer veiledere og relevante representanter fra deltakende institusjoner
• evaluering fra kandidater som har disputert siste tre år

Hvert sjette år gjennom:

• en mer omfattende evaluering som inkluderer eksterne fagfeller

Hvordan de tre ulike typene evalueringer skal gjennomføres er beskrevet i et eget notat, vedtatt av styret for forskerskolen [11]. Evalueringen gjennomført i 2022 er den første treårsevalueringen siden opprettelsen i 2018.

Ekstern fagfelle og mandat

En uavhengig fagfelle, professor Efva Lilja, ble i 2022 invitert til å bidra med et eksternt perspektiv i treårsevalueringen. Fagfellen er valgt på bakgrunn av følgende kriterier:

• professorkompetanse på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner
• ikke vært ansatt ved noen av de deltakende institusjonene
• kjennskap til kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge og internasjonalt
• erfaring med aktiviteter i regi av forskerskolen (seminarer eller konferanser)
• skandinavisktalende
• bred tilnærming til kunstnerisk utviklingsarbeid / innsikt i flere fagområder

Målet med evalueringene er å vurdere kvaliteten og hvorvidt forskerskolen har lykkes med å nå egen målsetning. Den eksterne fagfellen er også bedt om å gi råd om forbedringer. For tre- og seksårsevalueringen er det også et mål å bidra til økt kunnskap og deling av erfaringer og god praksis knyttet til forskerskoler i kunstnerisk utviklingsarbeid.

Efva Lilja er en svensk kunstner, koreograf og forsker. Hun er professor i koreografi, og var også rektor ved dans- og sirkushøgskolen (DOCH) i Sverige i perioden 2006-2013.Lilja har vært en pådriver for utviklingen av kunstnerisk forskning i europeisk kontekst siden midten av 1990-tallet, og har utgitt en rekke bøker og artikler, samt holder forelesninger internasjonalt.Som kunstner har Lilja mottatt flere priser. Noen av hennes mest kjente arbeider er produsert for kunst-institusjoner som Centre Georges Pompidou i Paris, Stockholm Museum ofModern Art og Guggenheim Museum Bilbao. Lilja har hatt tillitsverv blant annet i Society for Artistic Research [12], ELIA - European League of Institutes in the Arts [13] og Europa-kommisjonens prosjekt A New Narrative for Europe [14]. Lilja har vært med på å utvikle, samt vært styremedlem i, den daværende svenske nasjonale kunstfaglige forskerskolen, vært sakkyndig innen kunstnerisk utviklingsarbeid for den svenske regjeringen, vært medlem i komiteen for kunstnerisk utviklingsarbeid i Danmark og vært både veileder og styremedlem i det norske Stipendiatprogrammet.

Evalueringsmateriale

Treårsvalueringen har tatt utgangspunkt i:

Skriftlig materiale:

• Beskrivelse av forskerskolens undervisningstilbud, fastsatt av styret 17.06.2019.
• Kursplan for 2021/2022.
• Interne evalueringsrapporter for de tre siste studieårene. Dette er sammendrag av evalueringer som gjennomføres etter hvert seminar
  og hver konferanse, og som årlig behandles i styret og deles med institusjonene.
• Kandidatundersøkelsen rettet mot de som har fullført Stipendiat-programmet eller et ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid. Undersøkelsen ble gjennomført av ideas2evidence studieåret 2021-2022
  på oppdrag fra HK-dir. Det er første gang en slik kandidatundersøkelse er gjennomført.
• Egenvurdering basert på fornhåndsdefinerte spørsmål:
  • fra styret
  • fra administrasjonen
• Deltakende institusjoners vurdering av undervisningstilbudet og deres utbytte av forskerskolen. Følgende leverte bidrag:
  • Kunsthøgskolen i Oslo
  • Norges musikkhøgskole
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • Universitetet i Bergen
  • UiT - Norges arktiske universitet
  • Høgskolen i Innlandet

Intervjuer med ressursgrupper: For å supplere det skriftlige materialet, ble det organisert fem møter mellom fagfellen og grupper bestående av personer med ulike relasjoner til forskerskolen:

• Veiledere, forskningskoordinatorer og forskningsledere.
• Seminarledere/moderatorer.
• Stipendiater:
  • som er aktive i forskerskolen
  • som nylig er uteksaminerte
• Styret, representert ved leder og nestleder.

Evalueringsprosessen

Evalueringen ble igangsatt våren 2022, med oppstartsmøte mellom fagfellen og forskerskolens administrasjon. Det er i løpet av evalueringsprosessen avholdt tre møter mellom fagfellen og HK-dir.

Fagfellen fikk tilgang til skriftlig dokumentasjon og egenevalueringer fra ulike interessentgrupper, og det ble organisert fire møter mellom fagfellen og ulike ressursgrupper, samt et oppfølgende møte mellom fagfellen og styret, representert ved styreleder og nestleder.

Tre av møtene fant sted i Stavanger i forbindelse med konferansen Artistic Research Autumn Forum 2022. Hvert møte hadde en tidsramme på 75 minutter, og ble organisert av administrasjonen. Møtene ble gjennomført som uformelle gruppeintervjuer, uten administrasjonen eller styret til stede. Hvert møte hadde fra tre til seks deltakere fra ulike institusjoner som er tilknyttet forskerskolen. Deltakerne ble informert om at de ville bli anonymisert i den ferdige rapporten, og at utsagn ikke vil knyttes til enkeltpersoner eller institusjoner. Intervjuene foregikk på engelsk eller skandinavisk:

• 25.10.2022: Møte mellom fagfellen og veiledere, forskningskoordinatorer
  og forskningsledere (6 deltakere)
• 25.10.2022: Møte mellom fagfellen og seminarledere/moderatorer
  (3 deltakere)
• 26.10.2022: Møte mellom fagfellen og stipendiater som er aktive i forskerskolen (5 deltakere)

To møter var digitale, og hadde en tidsramme på 45-60 minutter:

• 01.11.2022: Stipendiater som nylig er uteksaminerte og har bestått enten
  et ph.d.-program eller Stipendiatprogrammet (4 deltakere)
• 08.12.2022: Forskerskolestyret representert ved leder og nestleder
  (2 deltakere)

Til sammen har 20 personer fra 8 institusjoner deltatt i samtalene. Det ble vektlagt bredde når det gjelder fagområder, kjønn og nasjonalitet. Institusjonene ble invitert til å foreslå aktuelle kandidater. Vi fikk inn ett forslag, og dette ble tatt hensyn til.

Basert på gjennomgang av de skriftlige materialet og samtalene med ressursgruppene, utviklet den eksterne fagfellen et notat. Fagfellens vurderinger og anbefalinger oppsummeres her, og notatet følger i sin helhet som vedlegg. Teksten er oversatt fra svensk til norsk av administrasjonen i forskerskolen, i samarbeid med forfatter.

Fagfellen konkluderer med at forskerskolen i hovedsak er en velfungerende organisasjon, med en langsiktig tilnærming og en kritisk holdning til arbeidet, noe som er en forutsetning for kontinuerlig utvikling. Kandidatundersøkelsen viser at de som er ferdigutdannet, opplever at ph.d.-utdanningen har gitt gode forutsetninger for å utvikle seg i kunstneryrket, og mange bruker utdannelsen til å undervise eller forske ved utdanningsinstitusjoner [15]. Dette bidrar til utviklingen av kunstfaglig utdanning nasjonalt og internasjonalt.

Fagfellen opplever at kommunikasjonen internt i forskerskolen er velfungerende, men at det er store utfordringer knyttet til kommunikasjonen mellom forskerskolen og institusjonene. Dette vurderer hun som en stor svakhet.

Overgangen fra det nasjonale Stipendiatprogrammet, til flere desentraliserte doktorgradsprogrammer, medfører at stipendiater og veiledere forholder seg til ulike reglementer og prosedyrer. Gjennom intervjuene kommer det frem at enkelte ansatte og stipendiater opplever at det ved noen institusjoner er manglende tillit til den kunstneriske forskningsprosessen, og at det er forventninger til utforming av teori i samsvar med praksis i for eksempel humaniora.

Fagfellen fremhever viktigheten av å videreføre arven fra det som har blitt omtalt som «den norske modellen» når det gjelder kunstnerisk utviklingsarbeid. I Norge stilles det ikke krav om en skriftlig avhandling, og alle stipendiater møtes gjennom tverrfaglige seminarer og konferanser. Norge var tidlig ute med å etablere en prøveordning med et stipendiatprogram på ph.d.-nivå, der kunstutøvelsen står sentralt både når det gjelder forskningsmetoder og resultat.«Den norske modellen»ble, ifølge fagfellen, tidlig et begrep innen den mangfoldige arenaen for kunstnerisk utviklingsarbeid. Modellen er videreutviklet gjennom etableringen av ph.d.-graden og den nasjonale forskerskolen. Ved etableringen av ph.d.-graden tilnærmer man seg den akademiske tradisjonen. Samtidig videreføres radikalitet og åpenhet gjennom at sluttresultatet er et kunstnerisk resultat og en eksplisitt refleksjon, og at det ikke kreves levering av en skriftlig avhandling. Fagfellen mener «den norske modellen» nå kan være viktigere enn noensinne, da den utfordrer en konvensjonell akademisk tradisjon og tendensen som internasjonalt viser en konformisme og tilbakegang i den kunstneriske forskningens posisjon.

Noe som også skiller Norge fra en del andre land, er at stipendiatstillinger er lønnet, og at rekrutteringen skjer internasjonalt. Fagfellen understreker at dette er viktig. Hun mener forskerskolen er i posisjon til å bli en enda tydeligere aktør i utviklingen av kunstnerisk utviklingsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt.

De tre første årene av forskerskolens drift har i stor grad vært preget av den globale koronapandemien, noe som periodevis har medført at tilbudet har vært heldigitalt. I etterkant av pandemien har seminarer og konferanser vekselsvis vært gjennomført digitalt og fysisk. Basert på gruppeintervjuene konkluderer fagfellen med at forskerskolen har håndterte situasjonen godt og klart å oppfylle det nasjonale oppdraget, til tross for restriksjoner.

Noe av problemstillingene som evalueringen fanger opp, er knyttet til forhold som de tilknyttede høyskolene eller universitetene har ansvar for. Dette gjelder for eksempel ønske som kommer frem i intervjuer om en fireårig, fremfor treårig, ansettelsesperiode for alle stipendiater.

Gjennom intervjuene kommer det også frem at ansvarsfordeling og roller kan være uklare, og at det ikke alltid er tydelig hva som er formålet med og mandatet til forskerskolen. Institusjonene har arbeidsgiveransvar for stipendiatene og ansvar for at stipendiatene får faglig veiledning, mens forskerskolen plikter å tilby opplæring i teori, metode og etikk av et omfang på 20 studiepoeng. Opplæringen skal være relevant for alle stipendiater, uavhengig av institusjon eller fagområde. I tillegg er forskerskolen pålagt av Kunnskapsdepartementet å tilby en årlig veiledersamling.

Evalueringen viser at stipendiatene opplever til dels store forskjeller når det gjelder hvor god administrativ og faglig støtte de har ved egen institusjon, og hvor godt integrerte de er i lokale forskningsmiljøer. Fagfellen råder forskerskolen til å arbeide for økt likebehandling. Selv om variasjon i administrativ og faglig støtte og manglende integrering kan sies å være problemer utdanningsinstitusjonene må løse selv, påvirker disse forholdene stipendiatenes mulighet til å nyttiggjøre seg doktorgradsutdanningen og utvikle prosjektene sine. Hun mener problemene derfor bør adresseres gjennom dialog, og ved å avklare hvilke krav som bør stilles til utdanningsinstitusjoner tilknyttet forskerskolen.

Anbefalinger og råd

Basert på gjennomgang av det skriftlige materialet og de gjennomførte gruppeintervjuene, samt møter med styret og administrasjonen, gir den eksterne fagfellen følgende anbefalinger og råd til videreutvikling av forskerskolen og undervisningstilbudet. Forskerskolen bør:

• utarbeide en strategisk plan for utviklingen av virksomheten
• opprette en internasjonal rådgivende gruppe, sik som foreslått av styret
• gjennomgå rutiner og temaer for dialog med tilknyttede utdannings-institusjoner
• kartlegge og synliggjøre hvordan ulike ansettelsesforhold påvirker deltakernes nytte av forskerskolen, og arbeide for en bedre likebehandling når det gjelder stipendiatenes ansettelsesforhold
• legge til elementer og samlinger i kursplanen om dokumentasjon og kreativ skriving, samt utvikle litteratur- og medielisten
• gjennomgå terminologi/ordforråd, og se på muligheten for fagområde-spesifikk kontekstualisering
• belyse utfordringer rundt gradstittelen
• videreutvikle veiledersamlingene, og eventuelt bidra til at den generelle veilederopplæringen utvikles videre, slik at stipendiatene i større grad får lik tilgang til kvalifisert veiledning
• arbeide for gjennomføring av Vienna Declaration on Artistic Research i dialog med Program for kunstnerisk utviklingsarbeid drøfte muligheten for å ytterligere utvikle virksomheten som en nasjonal plattform for kunstnerisk forskning

Ledelse

Basert på styrets egenevaluering, Kandidatundersøkelsen og intervjuer, konkluderer fagfellen med at forskerskolen har tilgang til meritterte og godt kvalifiserte kandidater, veiledere, seminarledere og annet personale. I intervjuer kommer det frem stor tillit til forskerskolen, men også en forventning om at forskerskolen utvikler seg og tar større ansvar for kunstnerisk forskning generelt. Når det gjelder rolleavklaringer og ansvarsfordeling mellom forskerskolen og tilknyttede utdanningsinstitusjoner, opplever fagfellen store svakheter, og at dette er et viktig område å forbedre.

Administrativt støtte og koordinering av forskerskolen
Flertallet av de som er intervjuet, mener at forskerskolens administrasjon, planlegging og koordinering fungerer godt. Dokumentasjon og evalueringer viser at driftsplanleggingen er god, men at det kan være mangler knyttet til gjennomføring av utviklingsforslag. Det pekes på at manglene kan ha sammenheng med utfordringer knyttet til kommunikasjonen mellom administrasjonen for forskerskolen og de tilknyttede institusjonene.

Samarbeid mellom forskerskolen og tilknyttede utdanningsinstitusjoner

Forskerskolen påvirkes av at det er forskjeller når det gjelder stipendiatenes arbeidsforhold og -lengde. Det er også til dels store forskjeller når det gjelder hvilken veiledning og organisatorisk og administrativ støtte stipendiater ved ulike institusjoner får. Disse forskjellene problematiseres gjennom intervjuene. Fagfellen mener ulikhetene påvirker stipendiatenes mulighet til å oppnå potensialet i eget ph.d.-prosjekt. Dette er utfordringer forskerskolen ikke kan løse, men som forskerskolen kan være med å belyse og tilrettelegge for dialog rundt overfor institusjonene.

Læringsutbytte

Fagfellen konkluderer med forskerskolen tilbyr aktiviteter og har på plass rutiner og prosesser som gir stipendiatene gode forutsetninger for å oppnå det fastsatte læringsutbyttet. Hun trekker også frem at styrets egenevaluering viser innsikt i både styrker og svakheter i utdanningen, og at evalueringen har konstruktive refleksjoner og forslag til forbedring. Selv om fagfellen konkluderer med at forskerskolen oppfyller de fastsatte læringsmålene, ser hun det som en mangel at stipendiatenes individuelle kunstneriske utvikling ikke er del av læringsutbyttet. Fagfellen foreslår å gi større spillerom til stipendiatenes konkrete kunstneriske prosjekter og faglige utvikling, gjennom en bedre integrering av stipendiatenes kunstneriske praksiser i seminarene.

Undervisningsform og undervisningsmetoder

Forskerskolens undervisningsform er basert på en dialogisk pedagogikk med lange tradisjoner innen kunsten. Det jobbes aktivt med utviklingen av denne pedagogikken, der den kontinuerlige samtalen står sentralt, sammen med fokus på refleksjon, og evne til tverrfaglig kommunikasjon og samarbeid.

Gjennom intervjuene fremkommer det noe kritikk fra stipendiater som opplever at de mangler mulighet til å påvirke innhold og utforming av kurselementer og seminarer. En del er også kritiske til at stipendiatenes presentasjoner på seminarene i for stor grad foregår i samtale- eller forelesningsform, og i for liten grad gjennom den kunstneriske praksisen.

Pensum og innhold

Fagfellen opplever pensum som svært relevant, både når det gjelder innhold og plassering tidsmessig i utdanningsløpet. Pensum omhandler stoff som er av betydning for stipendiatenes forståelse av idé, prosjektutvikling, metodiske problemstillinger, ansvars- og etikkspørsmål og presentasjonsformater. Fagfellen savner imidlertid at fagområdespesifikk kontekstualisering vies oppmerksomhet i pensum, slik at stipendiaten kan plassere egen forskning i relasjon til utviklingen av det respektive kunstområdet.

Under intervjuer kommer det frem konkrete ønsker om å inkludere kurs i konseptuell bruk av Research Catalogue og kreativ skriving, begge deler for å finne individuelle uttrykksmåter som er relevante for forskningspraksisen.

Kvalitetssikring

Forskerskolens virksomhet kvalitetssikres gjennom faste evalueringer. Det gjennomføres evalueringer blant deltakerne etter alle aktiviteter. Evalueringene oppsummeres i en årlig rapport med forslag til forbedringer, som behandles i styret og deles med institusjonene. Det gjennomføres mer omfattende evalueringer hvert tredje og sjette år. I tillegg gjennomføres årlig erfaringsutveksling i dialog med tilknyttede utdanningsinstitusjoner.

Fagfellen konkluderer med at de etablerte rutinene for evaluering fremstår som effektive, men viser til at lav svarprosent på evalueringsskjemaer som sendes ut etter hver aktivitet er en utfordring. Intervjuer fagfellen har gjennomført, viser at dette delvis kan skyldes at deltakerne er urolige for manglende anonymitet. Selv om undersøkelsene er anonyme, er i mange tilfeller deltakergruppen liten, og det er få personer med fra hver institusjon eller hvert fagområde, noe som kan vanskeliggjøre anonymitet.

Tverrfaglighet og utvikling av et kollegialt læringsmiljø

Kandidatundersøkelsen En døråpner innen kunstfeltet, og intervjuer fagfellen har gjennomført, viser at kandidater som har fullført forskerskolen er svært positive til den tverrfaglige konteksten som tilbys. Samtidig mener bare 23 prosent at de har fått svært god faglig oppfølging og veiledning. Bare 13 prosent sier de har hatt et svært godt faglig utbytte av de tverrfaglige studieelementene som tilbys gjennom forskerskolen [16]. Dette mener fagfellen kan delvis forklares med uklarheter rundt ansvarsfordelingen mellom forskerskolen og tilknyttede utdanningsinstitusjoner.

Muligheten til å delta på konferansen Artistic Research Forum, som arrangeres to ganger årlig, oppfattes som en svært viktig del av forskerskolens tilbud; som forum for kollegial deling, refleksjon og drøfting av aktuelle problemstillinger. Videre fremheves seminarkulturen som viktig for det kollegiale læringsmiljøet.

Internasjonal orientering og nettverk

Fagfellen trekker frem at forskerskolen opptrer på den nasjonale og internasjonale arenaen for kunstnerisk forskning gjennom deltakelse i ulike organisasjoner, i nettverk og på konferanser. Hun viser til at stipendiatenes bruk av Research Catalogue er en viktig kanal for internasjonal og kollegial deling, men slår fast at dette må suppleres med andre fora. Fagfellens inntrykk er at det tidligere Stipendiatprogrammet og den nåværende forskerskolen har et meget godt omdømme og høy anseelse, og at forskerskolen dermed er underlagt høye forventninger fra omverden. Denne forventningen mener hun bør ses på som positiv og noe som skaper sterke insentiver for fortsatt utvikling.