Treårsevaluering - Nasjonal forskerskole i kunstnerisk utviklingsarbeid

Nasjonal forskerskole i kunstnerisk utviklingsarbeid ble formelt etablert i 2018 som et samarbeid mellom daværende Diku, Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Universitetet i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Alle akkrediterte norske utdanningsinstitusjoner med studieprogram som fører fram til graden ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid, kan tiltre samarbeidsavtalen etter godkjenning av avtalepartene. I en overgangsfase deltar også stipendiater tilknyttet Program for kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom Stipendiatprogrammet i forskerskolen [6].

Formål

Formålet med den nasjonale forskerskolen i kunstnerisk utviklingsarbeid er å gi stipendiater innføring i metode, teori og etikk knyttet til kunstnerisk utviklings-arbeid, og trening i formidling av resultater. Den fellesfaglige opplæringen skal være til støtte for det kunstneriske doktorgradsprosjektet, og bidra til faglig dybde og bredde.

Organisering og ansvar

Styret for den nasjonale forskerskolen har ansvar for det faglige innholdet og kvaliteten på opplæringstilbudet. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse organiserer opplæringstilbudet gjennom Program for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Kostnadsfordeling og ressursbruk

HK-dir finansierer forskerskolen. Finansieringen dekker administrasjon (koordinering og praktisk gjennomføring av aktiviteter) og faglige ressurser (seminarledelse, undervisning og moderering av diskusjoner i grupper og plenum). Deltakelse i forskerskolen er gratis for stipendiatene, men kostnader til reise og opphold i forbindelse med fysiske seminarer og konferanser betales av hver enkelt.

Undervisningstilbudet

Opplæringen som tilbys gjennom forskerskolen kan inngå i et emne i doktor-gradsprogrammene i kunstnerisk utviklingsarbeid, tilsvarende 20 studiepoeng. Hele utdanningen utgjør totalt 180 studiepoeng, der 150 studiepoeng er knyttet til ph.d.-prosjektet og 10 studiepoeng til fagspesifikk opplæring.

Forskerskolen tilbyr fellesfaglig opplæring som skal styrke kandidatenes eget doktorgradsarbeid, samt bidra til videreutvikling av «den norske modellen» for kunstnerisk utviklingsarbeid. I denne modellen står kunstutøvelsen i sentrum for doktorgradsarbeidet. Stipendiatene leverer et kunstnerisk resultat og en eksplisitt refleksjon til sluttbedømmelse, og det stilles ikke krav om en skriftlig avhandling. Modellen vektlegger også dialog og samarbeid på tvers av kunstdisipliner. Forskerskolen skal gi et opplæringstilbud som er relevant for hele fagbredden innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid, og er organisert som et samlingsbasert studium. Stipendiatene er forventet å delta på fem tematiske seminarer og på fem større konferanser.

Gjennom forskerskolen skal stipendiater opparbeide seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse i kunstnerisk utviklingsarbeid i tråd med nivå 8 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) [7].

I 2018 etablerte Kunnskapsdepartementet doktorgrad i kunstnerisk utviklings-arbeid. I beskrivelsen av graden heter det at kunstutøvelsen skal stå i sentrum for doktorgradsarbeidet. Videre slås det fast at kunstutøvelsen skal følges av en eksplisitt refleksjon, som ved presentasjon av prosjektet gjør det mulig for andre å ta del i den arbeidsmåten og innsikten som det kunstneriske utviklingsarbeidet genererer [8].

Stipendiatprogrammet fases gradvis ut etter hvert som det opprettes
institusjonelle doktorgradsprogrammer. Hovedansvaret for utdanning på doktorgradsnivå er dermed flyttet fra det nasjonale programmet, til institusjonene. Stipendiater ved ulike institusjoner forholder seg til lokale ph.d.-forskrifter, som bygger på Universitets- og høgskolerådets veiledende retningslinjer for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid (2018) [9].

Siden 2018 har flere av de som begynte i Stipendiatprogrammet søkt om og fått godkjent overgang til et doktorgradsprogram. Kun et lite antall stipendiater er fremdeles tilknyttet Stipendiatprogrammet.

Institusjoner med ph.d.-program

Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Universitetet i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet var de første som opprettet doktorgradsprogrammer i kunstnerisk utviklingsarbeid (2018). I 2022 ble ytterligere to doktorgradsprogrammer etablert: Ett ved Høgskolen i Innlandet (Den norske filmskolen) [10], og et fellesprogram ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder. Dermed er det i dag seks ph.d.-programmer i kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge.

Institusjoner uten egne ph.d.-program

Høyskoler og universiteter uten egne ph.d.-programmer har frem til 2020 kunnet ansette stipendiater gjennom det nasjonale Stipendiatprogrammet. Når programmet avvikles, må institusjonene enten etablere egne eller felles ph.d.-programmer, eller inngå samarbeid med institusjoner som tilbyr ph.d.-utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid. UiT - Norges arktiske universitet, Høgskolen i Østfold og OsloMet har ikke egne doktorgradsprogrammer, men har stipendiater tilknyttet forskerskolen gjennom andre institusjoners programmer eller Stipendiat-programmet.

Antall stipendiater og gjennomstrømming

Per desember 2022 var 85 stipendiater tilknyttet forskerskolen. I tillegg har 35 stipendiater fullført forskerskolen, men foreløpig ikke fullført ph.d.-utdanningen frem til gjennomført disputas. Stipendiatene kommer fra fagfelt som visuell kunst, design, arkitektur, film, scenekunst og musikk. Til sammen har 128 kandidater fullført et ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid (39 kandidater) eller Stipendiatprogrammet (89 kandidater) i perioden 2007-2022.