WAD nå?

Hvilke institusjoner og IKT-løsninger det er relevant å undersøke, avgrenses i første omgang av regelverket. Siden WAD kun gjelder for offentlige virksomheter, er utredningen avgrenset til de relevante offentlige virksomhetene i universitets- og høyskolesektoren. Også Sikt og HK-dir, som er sentrale forvaltningsorganer med ansvar for digitale løsninger i UH-sektoren, inngår i undersøkelsen.

Webdirektivet gjelder for digitale tjenester og innhold som er under institusjonenes kontroll og retter seg mot studenter, ansatte og offentligheten. For UH-sektoren betyr det at løsninger som for eksempel nettsider, lærings­plattformer, eksamensløsninger, biblioteksystemer og publiserte dokumenter og medieinnhold skal være universelt utformet.

Basert på hva som har størst konsekvens for studentene samlet sett, har vi valgt å fokusere på fellesløsninger i UH-sektoren. Der det er relevant har vi tatt inn eksempler fra IKT-løsninger som er knyttet til undervisning og vurdering, som de aller fleste studenter bruker i studie­hverdagen. Av hensyn til omfanget går vi ikke nærmere inn på IKT-løsninger som er utviklet og/eller anskaffet av enkeltinstitusjoner.

Sentralt i utredningen står en kvalitativ undersøkelse utført våren 2025 av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra HK-dir. Formålet var å innhente kunnskap om hvordan institusjonene jobber med universell utforming av IKT og hva som kan gjøre det vanskelig for dem å oppfylle kravene i regelverket. Videre i rapporten omtaler vi dette som den kvalitative undersøkelsen.

Undersøkelsen besto av semi­strukturerte gruppeintervjuer og et arbeidsverksted med representanter fra seks universiteter og høyskoler av varierende størrelse og geografisk plassering. Til sammen 29 informanter deltok i intervjuene, inndelt i grupper etter ansvarsområde. Informantene representerte ulike stillingsnivå, roller og fagområder ved institusjonene: både faglige og administrative ledere (som prorektorer og seksjonsledere), systemeiere og systemforvaltere, vitenskapelig ansatte (undervisere) og rådgivere innen læringsstøtte og universell utforming. De ble rekruttert gjennom HK-dir, noe som kan medføre en skjevhet i utvalget og at funnene ikke nødvendigvis er representative for sektoren som helhet.

Vi valgte likevel å gjøre det slik for å sikre at deltakerne i undersøkelsen hadde tilstrekkelig innsikt i tematikken til å kunne bidra med kvalifiserte vurderinger. En åpenbar svakhet ved denne tilnærmingen er at funnene ikke uten videre kan generaliseres til hele UH-sektoren. Observasjoner, vurderinger og konklusjoner vil være påvirket av hvem som deltar og hvor åpne og aktive de er i diskusjonene.

I arbeidsverkstedet diskuterte informantene problemstillinger knyttet til kompetanse og ansvar for de ulike rollene, ressurser knyttet til universell utforming av IKT, ansvars- og oppgavefordeling på de ulike nivåene i utdanningssektoren, styringsverktøy og måleindikatorer.

Bruk av kvalitative fokusgruppeintervjuer med et etterfølgende arbeidsverksted for informantene har gitt oss et nyansert bilde av status for arbeidet i sektoren, langt ut over det vi finner for eksempel av kvalitative data i tilgjengelighetserklæringene. Tilnærmingen bidro blant annet å få frem sammenhenger, barrierer og eksempler som ikke nødvendigvis ville kommet frem i en mer strukturert eller kvantitativ undersøkelse.

Sentrale funn fra undersøkelsen er omtalt i kapittel 4. Utover dette er funn, konklusjoner og Rambølls anbefalinger presentert i rapporten UH-institusjonenes arbeid med universell utforming av IKT, som gjøres tilgjengelig på hkdir.no sammen med denne utredningen.

På oppdrag fra HK-dir gjennomførte Rambøll høsten 2024 i en annen sammenheng en kvantitativ spørreundersøkelse om institusjonenes arbeid med funksjons­nedsettelse, universell utforming og tilrettelegging. Undersøkelsen omfattet alle de 21 statlige universitetene og høyskolene, og tre organisasjonsnivåer (institusjon, fakultet og institutt) ble invitert til å delta. Resultatene er omtalt i rapporten Kunnskap om studenter med funksjons­nedsettelse (HK-dir, 2025).

Alle institusjonene svarte på undersøkelsen, og ved at spørsmålene er stilt på samme måte til alle, kan dette gi et mer representativt og generaliserbart bilde av tilstanden i sektoren. Hver respondent ble bedt om å svare på vegne av en gitt enhet (hele institusjonen, et fakultet eller et institutt). Det gjør det mulig å se på forskjeller i hvordan de ulike organisasjonsnivåene har svart på spørsmålene. Samtidig kan det ha vært utfordrende for respondentene å gi spesifikke svar eller vurderinger på vegne av en hel institusjon eller et stort fakultet. Det ligger også en tvetydighet i begrepet «ved min enhet» som ble brukt i noen av spørsmålene, og som kan ha blitt tolket forskjellig av ulike respondenter.

Spørreundersøkelsen har en bredere tematisk innretning enn denne utredningen. Her konsentrerer vi oss om de funnene som kan belyse institusjonenes arbeid med universell utforming av IKT. Undersøkelsen inngår i datagrunnlaget for beskrivelsen i kapittel 4 og omtales gjennomgående som spørreundersøkelsen.

I løpet 2023 og 2024 har vi besøkt og snakket med en rekke representanter fra flere UH-institusjoner. Møtene har hatt ulike formål, og institusjonene er på forskjellige stadier når det gjelder utviklingen av universell utforming. Representantene vi har møtt er personer fra ulike nivåer i organisasjonene (for eksempel administrativt ansatte, IT-forvaltning, ledere på forskjellige nivå og prosjektansatte) – i stor grad ansatte som jobber med forvaltning av de digitale løsningene og med støttetjenester.

Gjennom disse møtene har vi fått verdifull innsikt om sektorens arbeid med universell utforming. Denne innsikten er usystematisk og ikke nødvendigvis representativ for alle deler av institusjonene, eller for alle institusjoner i sektoren. Den kan være anekdotisk og preget av våre egne forhåndsoppfatninger eller hva vi har vært opptatt av å snakke med institusjonene om, eller hva de har ønsket å få ut av møtene med oss. Likevel har vi opplevd representantene vi har snakket med som ganske samstemte i sine observasjoner og vurderinger, og vi mener det er nyttig å bruke påstander og erfaringer fra disse møtene til å belyse og nyansere funn fra de andre kildene.

Vi har også tatt med oss erfaringer fra deltagelse i møteserier, som for eksempel Sikt sitt nasjonale sektorsamarbeid for sine fellestjenester. Her har vi sittet tett på sektoren og de som jobber med de ulike tjenestene, noe som har gitt oss ytterligere innsikt i tematikken.

I arbeidet med utredningen har vi sett til rapporter, artikler og offentlige kilder knyttet til temaene vi tar for oss. Utvalget av kilder har basert seg på målrettet søk etter relevant litteratur som omtaler:

• barrierer for studentene (i det digitale læringsmiljøet)
• barrierer i arbeidet med det digitale læringsmiljøet
• institusjonenes arbeid med universell utforming

Vi har også sett til interne revisjonsrapporter på universell utforming av IKT fra to universiteter. Disse er fra 2024 og er omtalt i denne utredningen som revisjons­rapportene.

Det øvrige materialet er datert fra 2001 til 2025. Litteraturen er brukt gjennomgående i kapittel 4 for å belyse innsikt fra sektoren.

Fra Uu-tilsynet har vi fått tilgang til data fra tilgjengelighetserklæringer som vi har brukt som en del av grunnlaget for analysen. Erklæringene gir et strukturert bilde av status for universell utforming, men sier ikke noe om kvaliteten på innholdet, årsakene til eventuelle brudd eller hvordan løsningen oppleves i praksis. Det er en standardisert og offentlig tilgjengelig kilde til informasjon, og oppsummerte data gir en rask og effektiv oversikt over status for mange løsninger.

Virksomhetene har selv ansvar for å fylle ut tilgjengelighetserklæringene. Som grunnlag for utfylling tester de på et utvalg av innholdet i IKT-løsningene sine. Valg av testverktøy, testmetode og tolking av kravene påvirker også resultatet. Derfor er det klare begrensninger i kvaliteten på dataene og hvilke konklusjoner man kan trekke ut av statistikken.

Vi har brukt data fra 6. desember 2023, 26. november 2024 og 27. mars 2025.