Kunnskap om studenter med funksjonsnedsettelse

Kunnskapsdepartementet har gitt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i oppdrag å svare på behov for mer kunnskap om barrierer for studenter med funksjonsnedsettelser. Analysen vurderer både studentenes utfordringer og institusjonenes arbeid med universell utforming og tilrettelegging, samt foreslår tiltak for å bygge ned barrierer som eksisterer i dag og hindre at nye oppstår.

Kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten består av innsikt fra en kvantitativ undersøkelse av institusjonenes arbeid med funksjonsnedsettelse, universell utforming og tilrettelegging, et kildestudium, HK-dirs dialog med sektoren og et innspillsmøte med tilretteleggere i høyere utdanning.

Tilgjengelige data om målgruppen er begrenset, men enkelte kartlegginger viser at omtrent fem prosent av studentene søker eksamenstilrettelegging, noe som gir en indikasjon på omfanget av tilretteleggingssaker. Samtidig viser Eurostudent-undersøkelsene en økning i antall studenter som rapporterer om funksjonsnedsettelser fra 23,7 prosent til 31 prosent mellom 2019 og 2022. Flere studenter melder om psykiske lidelser, lærevansker og kroniske sykdommer. Disse gruppene har ofte behov for mer omfattende tilrettelegging enn kun eksamensjusteringer. En økende andel studenter opplever også at den tilretteleggingen de mottar er utilstrekkelig, noe som understreker behovet for bedre systemer og praksis.

Institusjonene står overfor flere utfordringer knyttet til regelverk, ressurser og koordinering. Lovverket stiller krav om både universell utforming og individuell tilrettelegging, men innebærer også et handlingsrom og rom for skjønn i vurderingene. Begreper som uforholdsmessig byrde, egnet individuell tilrettelegging og faglige krav forstås og praktiseres ulikt, noe som skaper behov for mer enhetlig forståelse og veiledning. Samarbeidet mellom Nav, Lånekassen og helse- og velferdstjenester i kommunene er ofte fragmentert, noe som kan føre til usikkerhet rundt ansvarsområder. Det er en risiko for at studenter faller mellom ordninger.

Mange institusjoner beskriver økt saksmengde og komplekse behov blant studentene, og en opplevelse av at tilrettelegging stadig blir mer komplekst og arbeidskrevende. En medvirkende faktor er at antall studenter som tar høyere utdanning som et opplæringstiltak finansiert av Nav, nesten har tredoblet seg de siste årene. Institusjonene rapporterer om at dette har ført til økt arbeidsmengde. En mer mangfoldig studentgruppe medfører behov for bedre veiledning, tydeligere ansvarsfordeling og mer samordnet praksis – både nasjonalt og lokalt – for å sikre likeverdig tilgang til utdanning.

Institusjonsundersøkelsen viser at arbeidet med tilrettelegging generelt er mer systematisert enn arbeidet med universell utforming. Systematisering har kommet klart lengst når det gjelder eksamenstilrettelegging. Arbeidet med tilrettelegging er forankret i forskrifter og retningslinjer ved de fleste institusjoner, men det er utfordringer knyttet til implementering, praktisk bruk av strategiske dokumenter og lite kunnskap om hvem som arbeider med tilrettelegging mellom institusjonsnivået, fakultet og institutt. Mens flertallet vurderer at de har god kjennskap til hvordan de kan tilrettelegge for studenter med funksjonsnedsettelse, vurderes kunnskapen om lovkrav svakere, særlig på instituttnivå.

Opplevelsen av at det arbeides systematisk med universell utforming ser ut til å henge tett sammen med om dette er en uttalt prioritet ved enheten. På institusjonsnivå satses det ofte på universell utforming gjennom handlingsplaner og etablering av tverrfaglige grupper, men disse tiltakene når i begrenset grad ut til fakultetene og instituttene.

Litteraturgjennomgangen og dialogen med institusjonene identifiserer fire barrierer som påvirker studenter med funksjonsnedsettelser i høyere utdanning:

• Strukturelle barrierer – det som ligger i institusjonens strukturer, organisering, normer og praksiser
• Holdningsbarrierer – det som består av holdninger eller mangel på forståelse for tilretteleggingsbehov, som kan føre til ekskludering eller stigmatisering.
• Kunnskapsbarrierer – om manglende bevissthet og forståelser om rettigheter og muligheter ved tilrettelegging
• Informasjonsbarrierer – om manglende forståelse og verktøy for kunnskapsutveksling og dialog om rettigheter og behov

For å styrke tilrettelegging og universell utforming i høyere utdanning anbefaler vi flere tiltak på både nasjonalt og institusjonelt nivå. Nasjonalt bør styringssignaler og forventninger tydeliggjøres gjennom tildelingsbrev, styringsdialog, oppfølging og tilsynsordninger. Det er behov for systematisk innhenting og analyse av data om studenter med funksjonsnedsettelse for å få bedre innsikt i deres faktiske behov, hvilke tiltak som gir effekt, samt å kunne se sammenhenger mellom gjennomføring og arbeidsdeltakelse. Vi foreslår også å utvikle et kvalitetssikret oppslagsverk med beste praksis for å sikre en mer enhetlig og effektiv tilrettelegging. Videre er det behov for bedre koordinering av forvaltningsoppgavene institusjonene har, mellom utdanningssektoren og eksterne aktører som Nav og Lånekassen.

På institusjonsnivå må ansvarsfordeling, prosedyrer og retningslinjer tydeliggjøres for å unngå fragmenterte løsninger, slik at tilrettelegging ikke blir overlatt til enkeltpersoners velvilje eller kapasitet. Arbeidet bør også bli en del av internt kvalitetssikringsarbeid ved institusjonene. Systematisk opplæring og kompetanseheving for både undervisere og administrativt ansatte er avgjørende for å sikre likeverdige muligheter for studenter med funksjonsnedsettelser. Søknadsprosesser bør forenkles, og informasjonsflyten forbedres, slik at studenter enklere kan få oversikt over sine rettigheter og muligheter.

Analysen har avdekket at det er behov for mer systematisk innsamling av data om målgruppen, forskning på effekten av ulike tilretteleggingstiltak og en bredere forståelse av studentenes opplevelser og behov i høyere utdanning. Styrket forskning på disse områdene vil kunne bidra til en mer kunnskapsbasert og målrettet tilretteleggingspraksis i sektoren.

Prosjektgruppe

Prosjektgruppen bak rapporten har bestått av Elinor Jeanette Olaussen, Lars Jørgensen, Kjetil Andreas Knarlag, Ingrid Knutsen og Andreas Kjeldsberg Pihl.