Om undersøkelsen PIAAC 2

Lave grunnleggende ferdigheter hos voksne er en utfordring for økonomisk og sosial velferd i alle land. Resultatene fra PIAAC-undersøkelsene er derfor et viktig grunnlag for å utvikle tiltak for bedre ferdigheter blant voksne og andre kompetansehevende tiltak.

Sammenlignbare undersøkelser

PIAAC står for Programme for the International Assessment of Adult Competencies. Undersøkelsen blir også kalt Survey of Adult skills.

Den andre PIAAC-undersøkelsen (PIAAC 2) er gjennomført i Norge av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2022/23. Det blir den mest omfattende undersøkelsen om voksnes ferdigheter. Resultatene fra testene i leseferdigheter og tallforståelse/regneferdigheter vil kunne sammenlignes med resultater fra tidligere tester.

I Norge ble den første utgaven av PIAAC (PIAAC 1) gjennomført i 2011/12. PIAAC 1 bygget på to tidligere undersøkelser; International Adult Literacy Survey (IALS) fra 1994–1998 og Adult Literacy and Lifeskills (ALL) fra 2003–2006. Norge har deltatt i alle undersøkelsene.

Ferdigheter i lys av livssituasjon

I tillegg til ferdighetstestene, inneholder PIAAC-undersøkelsene et spørreskjema om respondentenes bakgrunn og livssituasjon. Skjemaet omfatter flere tema, for å se voksnes ferdigheter i sammenheng med blant annet arbeidserfaring, utdanning og andre kjennetegn. Spørsmålene legger også vekt på hvordan ferdigheter brukes i arbeidslivet og i det daglige.

Adaptiv problemløsning

Som i tidligere undersøkelser om voksnes ferdigheter, er lesing og regning sentrale temaer i PIAAC 2. Nytt er imidlertid måling av ferdigheter i adaptiv problemløsning. Denne typen problemløsning dreier seg om evnen til å kunne definere et problem, finne informasjon og løse problemer i ulike kontekster som endres underveis i testen. Dette er en ferdighet som blir stadig viktigere i det 21. århundre.

Adaptiv problemløsning har noen likhetstrekk med problemløsning med IKT som ble målt i PIAAC 1, men disse formene for problemløsning kan ikke sammenlignes direkte.

Bedre kartlegging på laveste nivå

Respondentene løser oppgaver med ulik vanskelighetsgrad. Noen respondenter har imidlertid ikke gode nok grunnleggende ferdigheter til å kunne besvare de ordinære oppgavene. I PIAAC 1 ble det innført en lesekomponenttest, som gjør det mulig å si mer om de som skårer på det laveste nivået. PIAAC 2 er i tillegg utvidet med en tallkomponenttest.

Datainnsamling og metode

PIAAC 2 blir, i likhet med PIAAC 1, gjennomført som et besøksintervju. Men mens testene tidligere ble besvart på PC eller ved å fylle ut papirskjemaer, skal all datainnsamling nå foregå på et nettbrett som intervjueren har med seg.

Gangen i undersøkelsen er illustrert nedenfor:

(Last ned figuren som PDF)

Undersøkelsen består av to deler, et spørreskjema om bakgrunn og testing av ferdigheter. I første del svarer respondenten på bakgrunnsspørsmål (se figur over), mens intervjueren registrerer svarene på nettbrettet.

I den andre delen overtar respondenten nettbrettet, gjennomgår øvingsoppgaver og blir veiledet videre til ferdighetstesting. Etter å ha løst 16 oppgaver om grunnleggende ferdigheter innen leseferdigheter og tallforståelse/regneferdigheter (se figur over), bestemmes respondentens vei videre i testingen.

Respondenter som ikke består den innledende testdelen, går videre til komponenttestene som skal nyansere det laveste nivået av leseferdigheter og tallforståelse (se figur over). De øvrige respondentene testes i to av de tre ferdighetene leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning.

Beregning av skår på ferdigheter

Respondentene i PIAAC besvarer testoppgaver for ferdighetene lesing (leseforståelse), regning (tallforståelse) og adaptiv problemløsing. De ledes til oppgaver av ulik vanskelighetsgrad, basert på noen innledende oppgaver i lesing og regning. Det varierer hvor mange oppgaver hver respondent løser, de får ikke samme oppgaver, og ingen løser oppgaver for mer enn to av ferdighetene. Alle respondenter får beregnet skår for alle tre ferdigheter, selv om de kun besvarer to av dem.

At skårene er beregnet, betyr at det er knyttet statistisk usikkerhet til skåren. Selv om det er forskjell i skår på en ferdighet, kan man i en del tilfeller likevel ikke si med tilstrekkelig sikkerhet at en gruppe skårer bedre enn en annen gruppe. Det gjelder om en skår ikke er statistisk signifikant bedre for ett land enn et annet land eller for en ferdighet nå enn i forrige PIAAC. En god regel for omtale kan være å si at det ikke har vært en endring i skåren på en ferdighet, dersom forskjellen ikke er statistisk signifikant. Dette er i tråd med omtaler i den nasjonale og internasjonale rapporten for PIAAC2.

Skalaen for poengskår går fra 0 til 500 for hvert av ferdighetene, og skårverdiene inndeles i nivåer, 0-5 for lesing og regning, og 0-4 for adaptiv problemløsing. Nivå 0 og 1 vurderes som svake ferdigheter, respondenter klarer kun å løse enkle oppgaver. Respondenter som skårer på nivå 4 og 5, vurderes som høyt presterende. I omtalen av resultatene fra forrige runde ble skårverdi på 0 og 1 forbundet med «betydelige utfordringer med å fungere effektivt i hverdagen og på arbeidsplassen».

Om datamaterialet

OECD gir ut data fra både PIAAC1 og PIAAC2 som public user files (PUF-filer). Filen for PIAAC2 er noe begrenset grunnet hensyn til identifisering. Data fra begge undersøkelser er fritt tilgjengelige på OECDsnettsider. OECD har et eget verktøy, PIAAC International Data Explorer (IDE), til analyse av data, og det finnes verktøy for brukere av R og Stata.

Statistisk sentralbyrås (SSB) beskrivelse av innholdet i spørreskjemaet for PIAAC2, hentet fra Rapporter 2024/44:

A: Demografisk informasjon: Spørsmål om respondentens alder, kjønn, fødeland, foreldres fødeland og hvilke(t) språk respondenten lærte, og snakker hjemme.

B: Utdanning og organisert opplæring: Spørsmål knyttet til respondentens formelle utdanning – høyeste fullførte, fagområde osv., og ikke-formell opplæring, som kurs og annen organisert opplæring respondenten har gjennomgått.

C: Status på arbeidsmarkedet: respondentens sysselsettingsstatus på intervjutidspunktet, tidligere yrkeskarriere, osv.

D: Nåværende jobb eller bedrift: Spørsmål om respondentens nåværende yrke og inntekt, antall ansatte der respondenten jobber, type arbeidsavtale, arbeidsoppgaver, osv.

E: Siste jobb eller bedrift (arbeider ikke, men har arbeidet i de siste fem årene): Spørsmål om respondentens siste jobb, grunner til at respondenten ikke arbeider nå, osv.

F: Ferdigheter brukt i nåværende/siste jobb: Spørsmål knyttet til respondentens bruk av lese- og tallferdigheter i jobben, samt bruk av IKT på arbeidsplassen.

G: Bruk av ferdigheter i hverdagslivet: Spørsmål om respondentens bruk av PC og andre digitale enheter (f.eks. smarttelefon) utenom jobb.

H: Respondentens aktiviteter på jobben: Spørsmål om respondentens arbeidsoppgaver og autonomi på arbeidsplassen, om arbeidsmiljøet, inkludert teamarbeid, inkludering, problemløsing, osv.

I: Individuelle egenskaper: Spørsmål om respondentens holdninger og aktiviteter, inkludert deltakelse i frivillig arbeid, tilfredshet med tilværelsen, generell helsetilstand, osv.

J: Bakgrunnsinformasjon: Spørsmål om respondentens foreldre/foresatte, partner, barn, barndom, foreldres/foresattes utdanning, osv.

K: Sosiale og emosjonelle dimensjoner: Spørsmål om respondentens sosiale og emosjonelle ferdigheter, målt gjennom personlighetstrekk som åpenhet for opplevelser, emosjonell stabilitet, osv.

Data fra PIAAC2 kan koples til registeropplysninger fra utvalgte registre i henhold til samtykket og i tråd med SSBs standardrutiner for å gi tilgang til mikrodata. Dette gjelder opplysninger som er tilgjengelige frem til 2072, og registre det kan være aktuelt å kople til PIAAC2 omfatter:
- Folkeregisteret
- NUDB – Nasjonal utdanningsdatabase
- A-ordningen
- VoF – Virksomhets- og foretaksregisteret
- Inntektsregisteret
- FD-trygd
- FoB – Folke- og boligtellinger

SSB har en anonymisert fil for PIAAC1 tilkoplet registerdata. Den er tilgjengelig for forskningsformål, men de har ikke lenger mikrodata og kan ikke lage nye koplinger med PIAAC1.

Tidsoversikt

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører PIAAC 2 i Norge. Undersøkelsen er finansiert av Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.

SSB samlet inn data, og de har en egen informasjonsside for respondenter på PIAAC-hovedundersøkelse.

• Hovedundersøkelsen ble gjennomført 1. september 2022 til 30. april 2023. Undersøkelsen ble gjennomført med et representativt utvalg på cirka
  8 000 voksne i alderen 16–65 år.
• Data fra PIAAC 2 og de første resultatene kom 10. desember 2024.