Hopp til hovedinnhold

Informasjonskapsler på hkdir.no

Denne nettsiden bruker informasjonskapsler, som er en teknologi for at nettsidene skal fungere og samle inn informasjon om brukere av nettsiden. Les mer om hvordan vi bruker informasjonskapsler.

Godta alle: For at vi skal forbedre tjenester basert på statistikk. Statistikken knyttes ikke til en enkeltperson.

Bare nødvendige: For at nettsiden skal virke og fungere trygt. Disse må være på.

Ustabilt påmeldingssystem til våre arrangementer

Vår leverandør har tekniske utfordringer med påmelding til våre arrangementer. Dersom du opplever problemer med å melde deg på, anbefaler vi at du prøver igjen litt senere. Du skal motta en automatisk bekreftelse når påmeldingen er registrert. Takk for tålmodigheten, og vi beklager eventuelle ulemper.

Resultater fra PIAAC 1

Norge presterer godt på testene i lesing, regning og problemløsning med ikt, i sammenlikning med andre land. Likevel var det over 10 prosent som hadde svake ferdigheter i regning. De fleste som var svake i regning, var også svake i lesing.

Sist oppdatert : 10. juni 2025

Undersøkelsen viser blant annet at:

400 000

voksne i Norge har svake grunnleggende ferdigheter i lesing

480 000

voksne i Norge har svake grunnleggende ferdigheter i regning

800 000

voksne i Norge har svake grunnleggende ikt-ferdigheter

Sammenliknet med de 23 andre landene som først gjennomførte PIAAC 1, viser undersøkelsen at:

  • Norge er nummer seks i leseferdigheter og tallforståelse
  • Norge er nummer fire i ikt-ferdigheter
  • sammen med Finland, Nederland og Sverige ligger Norge over snittet i alle ferdighetene, hvis vi ser befolkningen under ett
  • i aldersgruppen 16–24 år er Norge nummer 16 i leseferdigheter. Det er under gjennomsnittet i undersøkelsen.
  • i tallforståelse er Norge nummer 13 i aldersgruppen 16–24 år, noe som er omtrent på snittet

I 2014-rapporten er tallene fra PIAAC sammenliknet med tallene fra undersøkelsene ALL (2003–2006) og IALS (1994–1998). Undersøkelsen tyder på at leseferdighetene i Norge har gått ned siden 1998. Det er særlig i den yngste aldersgruppen at den norske gjennomsnittsskåren i lesing er lavere enn i tidligere undersøkelser.

Se flere resultater på:

Tiltak

Det er satt i verk ulike tiltak for å bedre voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge. Undersøkelsen Adult Literacy and Lifeskills (ALL) førte på midten av 2000-tallet til debatt rundt voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge.

Det ble satt i gang flere tiltak for å bedre kompetansen i den voksne befolkningen:

  • Tilskuddsordningen Kompetansepluss ble opprettet i 2006. Kompetansepluss gir tilskudd til kurs i grunnleggende ferdigheter for ansatte i private og offentlige virksomheter med lite formell utdanning.
  • Vi har har utarbeidet læringsmål for grunnleggende ferdigheter for voksne, basert på læreplanene i Kunnskapsløftet og Utdanningsdirektoratets rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Læringsmålene er en revidert versjon av kompetansemål i grunnleggende ferdigheter, som ble utarbeidet av Kompetanse Norge i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.
  • Spredning av informasjon og kunnskap om voksnes grunnleggende ferdigheter til kommunene, Nav, Kriminalomsorgen og andre aktører som arbeider med voksne
  • Etterutdanningskurs for lærere som gir opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne
  • Videreutdanning i voksenpedagogikk og grunnleggende ferdigheter i samarbeid med Høgskolen i Vestfold (HiVe) og Universitetet i Stavanger (UiS)
  • Utvikling og spredning av modeller for praksisnær opplæring
  • Tydeligere fokus på grunnleggende ferdigheter i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
  • Innføringen av grunnleggende ferdigheter i læreplanene for Kunnskapsløftet har medført at voksne har fått rett til opplæring i grunnleggende ferdigheter uten å måtte ta hele fag i grunnskolen.