Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling
Program/tilskuddsordning • Antall tilskudd: 5Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling er et samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Målet er å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer.
Hva er Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling
Bransjeprogrammet tildeler årlig tilskudd til en rekke bransjer. Hvilke bransjer vi lyser ut tilskudd for, vil variere. I 2023 er det lyst ut midler i fem bransjeprogram. Se oversikt lengre nede på siden.
Utdanningstilbud i bransjeprogrammene publiseres på utdanning.no:
Hvem står bak
Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling er et samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Bransjeprogrammet er en tilskuddsordning og et viktig virkemiddel i kompetansepolitikken. (lenke til side om kompetansepolitikk)
Tilskuddsordningen ble etablert av Kunnskapsdepartementet i 2018 som ett av flere tiltak i regjeringens kompetansereform "Lære hele livet" (Stortingsmelding 14 – regjeringen.no)
Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som forvalter programmet.
Hensikt
Målet med tilskuddsordningen er at bransjene får tilgang på relevant kompetanse. Det er i tillegg et mål at ansatte, permitterte og ledige i bransjene får tilgang på nødvendig kompetanseutvikling, slik at de er bedre rustet til å mestre omstillinger og kan bli stående i arbeid. Hvert bransjeprogram har et programområdestyre som består av partene i arbeidslivet, både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Programområdestyret identifiserer hvilke kompetansebehov og målgrupper som skal prioriteres i utlysning av tilskuddsmidler.
Tilbudene skal være korte og fleksible og kunne kombineres med tilnærmet full jobb. Kompetansetilbudene i bransjeprogrammene er gratis for deltakerne.
Hvem kan søke tilskudd fra programmet
Tilbydere av opplæring kan søke om tilskudd, i samarbeid med arbeidslivet. Det er tilbyder av opplæring som skal stå som søker, og som vil være mottaker av tilskudd Et samarbeid med arbeidslivet må dokumenteres før et tilskudd kan utbetales.
Fagskoler som ønsker å søke tilskudd gjennom programmet må involvere fylkeskommunen ved utvikling/tilpasning av fagskoletilbud.
Bransjer som inngår i programmet
Avfalls- og gjenvinningsbransjen omfatter ansatte i både kommunale virksomheter og private bedrifter.
Overgang til sirkulærøkonomi krever endringer i produksjon, forbruk og gjenvinningsløsninger. For at minst mulig ressurser skal gå til spille, må bransjen sikre løsninger som legger til rette for mer materialgjenvinning.
Dette medfører behov for etter- og videreutdanninger på alle utdanningsnivå, slik at ansatte kan bidra til innovasjon og nye klima- og miljøvennlige løsninger.
Organisasjonene KS, Samfunnsbedriftene, Fagforbundet, Norsk Industri, Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, Maskinentreprenørenes Forbund og NHO samarbeider med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse om å finne og utvikle målrettede utdanningstilbud for alle som jobber i bransjen.
Finansnæringen er en bredt sammensatt næring som spiller en variert og avgjørende rolle i økonomien. Finans omfatter en rekke ulike aktører som utfører samfunnsvitale funksjoner og inkluderer banker, forsikringsselskap, kapitalforvaltning, inkassoselskap, innovative finansteknologiselskap og andre finansbedrifter. Næringen fungerer som en støttespiller for grønn økonomisk vekst og utvikling ved å tilby tjenester som lån, sparing, investering, rådgivning, forsikring, pensjon, gjeldsinnkreving, regnskap og risikostyring til enkeltpersoner, bedrifter og myndigheter.
Finansnæringen står i frontlinjen av digitaliseringen og spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet og en bærekraftig samfunnsutvikling. Næringen kanaliserer kapital, bedyrer verdier og er en viktig rådgiver til privatpersoner og bedrifter.
Ny teknologi og kompetansen til de ansatte er de viktigste innsatsfaktorene for at finansbedriftene skal møte fremtidens krav, sikre grønn omstilling og opprettholde konkurransekraft. Stadig økende krav og forventninger fra investorer, kunder og regulatoriske myndigheter til bærekraftig finans, rapportering av finansielle transaksjoner og personvern, gjør det nødvendig å sikre økt kompetanse innen bærekraft og informasjonsteknologi for finansforetaka og de tilsatte
Finansnæringen er representert ved Econa, Finans Norge, Finansforbundet, HK Norge, NHO og Virke. Partene samarbeider med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) om å utvikle korte og relevante kompetanseutviklingstilbud for å sikre at ansatte får mulighet til å utvikle kompetansen sin for å være relevant i arbeidslivet, og sikrer bedriftene nødvendig kompetanse.
Det grønne skiftet påvirker de ansattes arbeidshverdag i industri- og byggenæringen.
Ny teknologi tas i bruk for å få en grønnere produksjon, og for å øke bransjens produktivitet og konkurransekraft. Det er derfor behov for kompetanseutvikling slik at både ansatte og ledere står rustet til å håndtere omstillingene.
Norsk Industri, Byggenæringens Landsforening (BNL), Fellesforbundet, Industri Energi, Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), Nito, Tekna og Parat samarbeider med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse om å finne og utvikle målrettede utdanningstilbud for alle som jobber i bransjen.
I industri- og byggenæringen er det behov for at det utvikles tilbud på flere utdanningsnivåer, fra videregående opplæring til høyere utdanning.
Informasjonssikkerhets- og IKT-bransjen har store og omfattende kompetansebehov og har et sektorovergripende virkeområde. Utdanningsnivået i bransjen er varierende. Fokuset i bransjeprogrammet skal ligge på arbeidstakergrupper med kort og mellomlang utdanning. Kompetanseutviklingen skal gjøres tilgjengelig for små og mellomstore verksemder.
På grunn av den raske teknologiske utviklingen har bransjen betydelige utfordringer med å sørge for at ansatte har nødvendig og relevant kompetanse. Behovet for kompetanseutvikling handler om å håndtere de raske teknologiske og sikkerhetsmessige endringene som oppstår når samfunnet digitaliseres. Det er også behov for ny teknologi og nye digitale tjenester for å imøtekomme økende krav til grønn omstilling.
Bransjen kan deles inn i tre hovedområder : utvikling av maskinvare (inkludert IT-utvikling, -produksjon og -distribusjon), utvikling og drift av infrastruktur (slik som telekommunikasjon, tekniske entreprenører og datasentre), og utvikling av programvare (som involverer systemutvikling, IT-konsulentvirksomhet og driftstjenester). Videre er kommuner og tjenestesektoren, og industrien betydelige aktører som både benytter seg av digitale tjenester fra denne bransjen, og sjølv inngår i den.
Informasjonssikkerhet- og IKT-bransjen er representert ved Abelia, El og IT Forbundet, Kommunesektorens organisasjon (KS), Negotia, Nelfo, NHO, NHO Service og Handel, NITO, Norsk Industri og Virke. Partane samarbeider med Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) om å utvikle korte og relevante kompetanseutviklingstilbod.
Jordbruks-, skogbruks- og gartnerinæringen er i omstilling og vekst, og innføringen av ny teknologi og digitalisering medfører at arbeidsoppgavene i næringen blir endret.
Jordbruks-, skogsbruk- og gartnerinæringen står overfor økende krav om produktivitet, profesjonalisering og spesialisering. Det er særlig teknologiutviklingen, klimaendringene og det grønne skiftet som påvirker kompetansebehovet i verdikjedene i næringen.
For å betjene mer komplekse produksjonssystemer må arbeidstakerne ha evne til stadig utvikling og omstilling, kunne jobbe tverrfaglig og drive kontinuerlig forbedringsarbeid. Det er dermed behov for både spesialisert kunnskap, breddekunnskap og kunnskap som gir forståelse for helheten. Ferdighetene som kreves må utvikles med erfaring og praksis.
Partene i arbeidslivet, representert ved Fellesforbundet (LO), Negotia (YS) og NHO Mat og drikke samarbeider med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse om å finne og utvikle målrettede utdanningstilbud for alle som jobber i næringen.
- Anleggsbransjen
- Avfalls- og gjenvinningsbransjen
- Detalj- og faghandelen
- Elektro-, automasjons-, fornybar- og kraftnæringen
- Frisørnæringen
- Industri- og byggenæringen
- Jordbruk, skogbruk og gartnernæring
- Kommunal helse- og omsorgssektor (kun i 2021)
- Luftfartsbransjen
- Maritim næring
- Mat- og drikkevareindustrien
- Olje-, gass- og leverandørindustrien
- Reiselivsbransjen