Befolkningens digitale kompetanse og deltakelse

Noen funn fra rapporten:

• Tre prosent av befolkningen i alder 16 år og oppover bruker ikke internett eller digitale verktøy (smarttelefon, datamaskin og nettbrett), mens elleve prosent har svake grunnleggende digitale ferdigheter.
• De med svakest digitale ferdigheter finner vi i størst grad blant eldre, personer med lav utdanning, de som bor i mindre sentrale kommuner og blant personer utenfor arbeidsstyrken. Alder, utdanning og husholdningsinntekt forklarer i størst grad variasjon i befolkningens digitale ferdigheter.
• Befolkningens digitale ferdigheter og digitale bruk har økt siden 2007. Et område hvor vi ser at mange i befolkningen likevel trenger kompetanseheving, er digital sikkerhet.
• 6 av 10 opplever i stor eller i noen grad et behov i dagliglivet for å styrke sine digitale ferdigheter
• 6 av 10 personer i arbeidsstyrken opplever i stor eller i noen grad et behov for å styrke sine digitale ferdigheter i tilknytning til arbeidslivet.
• Befolkningen har mange ulike ønsker og hindringer for å lære å bruke digitale verktøy og tjenester. Noe som hindrer mange av de med svakest digitale ferdigheter fra å bli bedre, er at de ikke opplever behov eller interesse.
• Personer som er 60 år og eldre (seniorer) og personer utenfor arbeid og utdanning (ikke-sysselsatte) er to grupper med svakere digitale ferdigheter enn øvrig befolkning. Vi finner likevel store forskjeller mellom de yngste og eldste seniorene, og mellom ikke-sysselsatte i og utenfor arbeidsstyrken.
• Seniorer og ikke-sysselsatte oppgir andre behov, hindringer og ønsker for å utvikle digitale ferdigheter enn resten av befolkningen.
• Koronapandemien har medført et større behov for digitale ferdigheter hos nesten halvparten av befolkningen, og mest blant personer i arbeid og utdanning. Blant de som har opplevd et større behov, er det imidlertid seniorer og ikke-sysselsatte, to grupper med svakere ferdigheter enn øvrig befolkning, som i minst grad har fått behovet dekket.