Brukerundersøkelse blant tidligere elever i 3-årig videregående skole i Frankrike

Sammendrag

Denne rapporten presenterer funn fra en brukerundersøkelse rettet mot tidligere elever på videregående i Frankrike fra årskullene 1992-2017. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Diku, som forvalter ordningen.

Deltakerne

Undersøkelsen viser at Lycée-ordningen i stor grad tiltrekker seg ungdom fra ressurssterke familier, med norskfødte foreldre. En god del av elevene har familiemedlemmer som også har vært på utveksling/utenlandsopphold. Videre ser vi at det er langt flere kvinner enn menn som deltar i ordningen, og at det er en hovedvekt av deltakere fra Oslo-regionen (Oslo og tidl. Akershus) og Hordaland. Undersøkelsen viser også at det store flertallet lykkes godt i utdannings- og arbeidsmarked i ettertid. Nesten samtlige tar høyere utdanning, og en betydelig andel er i høyinntektsyrker i dag.

Samlede erfaringer

Oppsummert viser undersøkelsen er at det store flertallet av elevene har hatt positive erfaringer fra Frankrike-oppholdet. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at 80 prosent eller mer ville anbefalt et lignende opphold til andre. Når respondentene blir bedt om å oppsummere oppholdet sitt, trekker de fleste fram at det har vært en unik og formativ erfaring som har styrket dem personlig, sosialt og faglig. For flere har frankrikeoppholdet møtt et behov for større faglige utfordringer, og for å utfolde seg både sosialt og akademisk. Samtidig avdekker undersøkelsen også en del negative erfaringer, bl.a. i form av psykiske belastninger som følge av høyt skolepress og/eller utfordringer i det psykososiale miljøet. Skolegangen i Frankrike beskrives av mange respondenter som svært krevende, med et høyt arbeidspress og et mer prestasjonsorientert fokus enn i Norge. Selv om et flertall gir uttrykk for at dette har vært en styrke senere, er det også noen som opplevde at presset var for høyt.

Bosituasjon og vertsskole

Vurderinger av mer spesifikke sider ved oppholdet, som bosituasjon, vertsskole og sosialt miljø, er mer varierte. Av boformene vurderes leilighet som det beste alternativet, mens internat vurderes minst positivt. Erfaringer med vertsfamilie er i hovedsak positive, og over halvparten av elevene har fremdeles kontakt med vertsfamilien sin. De kvalitative svarene gir imidlertid også en del eksempler på uheldige erfaringer. Vertsskolen vurderes svært positivt på det faglige, men noe mer negativt når det gjelder sosiale og relasjonelle aspekter.

Norskseksjonen

Norskseksjonen utgjør en viktig ramme for elevene under oppholdet, og ni av ti opplever at miljøet i seksjonen påvirket oppholdet deres positivt. Seksjonen beskrives som «en familie» og «venner for livet», og 94 prosent har beholdt en eller annen form for kontakt med norske venner. Også seksjonsreisene oppleves viktige. Samtidig er det naturlig at det oppstår utfordrende situasjoner blant ungdommer som lever tett sammen over en treårsperiode. Tre av fire elever svarer at enten de selv eller andre medelever i norskseksjonen har opplevd mistrivsel i løpet av oppholdet, som følge av interne konflikter, gruppepress eller andre forhold. Noen har også opplevd mobbing i seksjonen. En liten gruppe respondenter beskriver dessuten problemer med til dels svært alvorlige psykiske utfordringer hos medelever. Dette er utfordringer som må tas på alvor. Det er samtidig verdt å understreke at erfaringer med alvorlige psykiske problemer og mobbing langt fra er normalen for elever som tar videregående i Frankrike.

Det pekes videre på at det tette miljøet i norskseksjonen i noen grad kan begrense integrering i det franske miljøet, særlig utenfor skoleklassen. Selv om ni av ti opplever at de ble integrert i skoleklassen, er det færre som lyktes med å bli integrert på andre sosiale arenaer.

Seksjonsleders rolle under oppholdet kan heller ikke undervurderes. Betydningen av å ha en voksen støtteperson, særlig det første året, understrekes av flere. Samlet sett opplever et flertall at seksjonsleder bidro til å skape et godt miljø innad i norskseksjonen. Flertallet opplever også at seksjonsleder på ulike måter bidro til å gjøre oppholdet lettere for dem. Viktigst har seksjonsleders bidrag vært på det praktiske området, mens erfaringene på det psykososiale og faglige området er noe mer delte. Flere respondenter omtaler sin seksjonsleder i rosende ordelag, men undersøkelsen avdekker også uheldige erfaringer.

Utbytte for studier og arbeidsliv

Det er helt tydelig at erfaringene fra Frankrike har hatt stor betydning for elevene både faglig, personlig og sosialt. De fleste opplever at skolegangen har gitt dem erfaringer som de ikke ville fått hadde de blitt værende i Norge. Det gjelder ikke bare språkferdigheter og kulturforståelse, der nesten alle opplever at de har fått mer ut av skolegangen i Frankrike enn om de hadde gått på norsk skole. For mange handler det også om personlig vekst og kunnskap og erfaringer som har vært relevant for senere studier. Elevene trekker fram at skolegangen har gitt dem et svært høyt faglig nivå, men også nyttige analyse- og metoderedskaper, gode arbeidsrutiner og økt selvstendighet. Det eneste området der et flertall av elevene har opplevd å få mindre igjen for skolegangen enn om de hadde gått på skole i Norge, er kunnskap om norsk språk og kultur. For et betydelig mindretall har skolegangen i Frankrike hatt stor eller svært stor betydning for hva de valgte å studere. Noe mindre betydning har oppholdet hatt for valg av yrke. Elevene vurderer også at de har hatt mindre utbytte av oppholdet i arbeidslivet enn i studiene. Imidlertid opplever det store flertallet (80 prosent) at oppholdet har gjort dem mer attraktive for arbeidsgivere i Norge. For en god del elever har skolegangen i Frankrike også lagt grobunn for videre utenlandsopphold i fransktalende land. 40 prosent av respondentene bor i dag, eller har bodd i et fransktalende land etter videregående.

Endringsforslag

Av respondentenes forslag til forbedringer i ordningen, er behovet for bedre psykososial støtte, primært i form av psykolog tilknyttet seksjonene, noe av det mest fremtredende. Andre behov er bedre oppfølging fra seksjonsleder, en mer fleksibel og bedre kvalitetssikret vertsfamilieordning, tiltak for å bedre integrere de norske ungdommene i det franske miljøet samt styrket finansiering, som sikrer bred rekruttering og likeverdige muligheter.