Hopp til hovedinnhold

Etablering av mentorordninger

En kartlegging av institusjonenes arbeid og behov for dialog og erfaringsdeling

NotatTilhører rapportserie: Ja

Utgiver:Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku)
Redaktør:Ragnhild Tungesvik
Forfattere:Nataskja Lie, Terje Kolbu Jacobsen
Publisert:08.10.2020

Sammendrag

Hovedfunn fra kartleggingen

Status i arbeidet med etablering av mentorordninger ved institusjonene

  • I sonderingsfasen når det gjelder etablering av mentorordninger
  • Ofte ingen eller få formelle mentorordninger per i dag
    • Unntak: institusjoner som har mentorordninger fra før: vurderer å utvide disse
  • Definisjonsproblematikk: uklart hva mentorordninger er, og hvilket problem de skal løse

Kunnskapsgrunnlaget:

  • Institusjoner innhenter kunnskap og vurdere ulike modeller for mentorordninger Vurderer overføringsverdi av mentorordninger ved andre fakulteter/ institusjoner Viser til UiB rapport av 2018 «Utredning av mentorordninger i høyere utdanning» Ser til NMBU-prosjektet «Utvikling av mentorrollen for utdanning i entreprenørskap»

Erfaringer:

  • Ulike behov, ressurser og muligheter for å etablere nye mentorordninger Avhenger av institusjonenes størrelse og fagretning
  • Ulike typer ordninger, for eksempel: prosedyrer for oppfølging, samtaletilbud, kollokviegruppe, møteplass, «Buddy ordning», mentorer fra arbeidslivet/ i praksis
  • Ulik organisering av ordninger: Mentorer er viderekomne studenter/ansatte/eksterne
    • Ulik forankring: på instituttnivå, eid av studenter, obligatorisk eller frivillig ordning
  • Ulik finansiering av ordninger: mentor er lønnet eller ulønnet; kostnader dekkes av: fakultetet, læringsmiljøutvalget, gjennom lokale midler, eksterne midler
  • Premisser for fremtidige ordninger: må «dekke et hull», ha en tydelig merverdi
    • viktig å kartlegge hva som allerede fins fra før, mentorordning har ikke kun faglige aspekter, men også generiske ferdigheter som kritisk tenkning, problemløsing med flere.

Utfordringer:

  • Definisjonsproblematikk/avgrensing: Hvilke ordninger kan forstås som mentorordning?
  • Finansiering
  • Manglende deltagelse i frivillige ordninger (frafall i for eksempel eksamensperioder)
  • Tilbakemeldingskultur: studenter som oppfatter faglig kritikk som «trakassering»

Institusjonenes behov for støtte fra Diku:

  • Begrepsavklaring og merverdi: ikke «etablere kun for å etablere», men identifisere hva som er gjort og hvor det er «hull» som mentorordninger kan dekke
  • Behov for å spre kunnskap og best praksis: det som går bra og det som ikke fungerer så bra: nettside, samlinger, konferanse, nyhetsbrev og veileder
  • Finansiering: ønsker informasjon om Diku har ordninger og programmer som institusjonene kan søke på i denne sammenhengen
  • Etablere dialog med departementene, fremme behov for politisk prioritering av og midler for mentorordninger
  • Foreslå å lyse ut midler for å forske på mentorordninger.