Fra utdanning og ut i jobb med funksjonsnedsettelse: Har lærestedene ansvar?

Denne rapporten gir en oversikt over suksessfaktorer og barrierer studenter med nedsatt funksjonsevne opplever i overgangen fra høyere utdanning til arbeid. Den gir et bilde av hvordan lærestedene arbeider for å møte disse utfordringene i dag, og hvilke støtteordninger og virkemidler som tilbys av eksterne aktører som NAV og kommune, før den avsluttes med noen anbefalinger om hvilken rolle universitets- og høgskolesektoren kan ta for å lette overgangen til arbeidslivet.

I «nyutdannet» alder, 25-39 år, er forskjellene i arbeidsdeltakelse mellom personer med og uten funksjonsnedsettelse svært fremtredende. Personer med nedsatt funksjonsevne tenderer til å bli på utsiden av arbeidsmarkedet når de ikke etablerer seg i arbeid tidlig i overgangsfasen, og heller mottar helserelaterte ytelser. Samtidig ser vi at det er svært lite utbredt og et stort behov for rådgivning og veiledning i overgangen fra høyere utdanning til arbeidslivet.

Barrierer studenter møter i overgangen rapporteres å være hvordan, når og i hvilken grad man skal være åpen om funksjonsnedsettelsen. Det er flere som erfarer utfordringer med utdanningsinstitusjonenes og arbeidslivets krav til fleksibilitet når behovet for forutsigbarhet er stort. Mange erfarer mangelfull tilrettelegging ved lærestedet, mens andre opplever å bli hindret av hjelpeapparatet og/eller brudd i helsetilbud som følge av flytting.

Egenskaper som studentens selvstendighet og pågangsmot utgjør suksessfaktorer for gode overganger. Praksiserfaring eller tidligere arbeidserfaring fremheves som vesentlig for å teste arbeidskapasitet og få erfaring med arbeidslivet. Videre fremheves tidlig planlegging av studieløp og overgang for å være en viktig faktor som skaper de gode overgangene. Utdanning har stor betydning for jobbdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og utdanningsnivå spiller en større rolle for sysselsettingen enn for befolkningen sett under ett.

Høyere utdanningsinstitusjoner har ingen klare retningslinjer for hvordan de skal arbeide i overgangen studier-arbeidsliv for studenter med nedsatt funksjonsevne, noe som gjenspeiler i hvor lite initiativ som har vært rettet spesifikt mot disse studentene. Likevel rapporterer enkelte læresteder å ha fått gjennomført konkrete tiltak, enten i samarbeid med eksterne aktører som NAV eller innad på lærestedet på tvers av avdelinger og enheter.

NAV tilbyr gode virkemidler som «Tilretteleggingsgarantien» og «Arbeid med bistand» i overgangen til arbeidslivet, i tillegg til at de har en rekke tiltak og virkemidler for personer som trenger tilrettelegging i arbeidslivet. Traineeordninger gir studenter med tilretteleggingsbehov muligheten til å få relevant arbeidserfaring, og organisasjonen Unge funksjonshemmede har opprettet jobbportalen «Jobbressurs», som fungerer som et bindeledd mellom arbeidsgivere og personer med nedsatt funksjonsevne.

Støtte i overgangen fra utdanning til arbeid innebærer mer enn det å få støtte i selve overgangen. Tilrettelegging på et tidlig stadium i studieløpet, og ikke minst gode forberedelser både før selve studievalget og tidlig i studiet, kan få store konsekvenser for hvordan studentene opplever overgangen. Veiledere på alle nivå og avdelinger kan bistå studenter med informasjon om hvilke instanser og hvilke tiltak som kan være til hjelp. Studieveiledere på fakultet/institutt, karriereveiledere og tilretteleggingskontakter for studenter med nedsatt funksjonsevne har alle unik kompetanse og erfaring som ved å samarbeide om tilretteleggingstiltak for disse studentene kan heve kvaliteten på tilbudet. For å unngå stigmatisering og for å nå ut til alle studentene er det vesentlig at tilbud om støtte i overgangen fra utdanning til arbeid integreres som en naturlig del av karrieretjenestetilbud ved institusjonen. Det som er nødvendig for noen, vil slik gjøre tilbudet enda bedre for alle.