Hopp til hovedinnhold

Fremtidige kompetansebehov - et oppdatert kunnskapsgrunnlag

Rapport 1

RapportTilhører rapportserie: Nei

Denne rapporten beskriver situasjonen på arbeidsmarkedet fra og med starten av pandemien i 2020 og til og med i dag. Rapporten er en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Kompetansebehovsutvalgets første rapport utgitt i 2018.

Utgiver:Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Redaktør:Magnus Fodstad Larsen
Forfattere:Merethe Anker-Nilssen, Linda Berg, Hege Medin, Hanne Størset, Olena Tkachenko
Publisert:20.09.2022

Sammendrag

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har oppdatert kunnskapsgrunnlaget om framtidige kompetansebehov på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Denne rapporten består av seks kapitler, og er i stor grad basert på strukturen og deler av innholdet fra de tre NOU-ene som ble utarbeidet av Kompetansebehovsutvalget i den første utvalgsperioden. Temaet for årets rapport er kompetanse og ferdigheter, læring i arbeidslivet, kompetansebehov på kort og lang sikt og utenforskap og mistilpasning.

Koronapandemien berørte hele samfunnet, men rammet ulikt i forskjellige deler av arbeidslivet. Nesten hele utdanningssektoren måtte legge om til digital utdanning og opplæring. For et stort antall virksomheter falt deler av inntekts- og driftsgrunnlaget bort. Mange ansatte måtte gå over til hjemmekontor. Høy arbeidsledighet og mange permitterte har vært noen av de store konsekvensene av nedstengingen. Unge, innvandrere, personer med lite utdanning og de som var ledige før pandemien, har vært særlig rammet av nedstengingen.

Kompetansepolitiske virkemidler ble tatt i bruk av regjeringen for å redusere de negative konsekvensene av pandemien. Bransjeprogrammene for kompetanseutvikling, tilskudd til fleksible utdanningstilbud og Utdanningsløftet for permitterte og ledige er noen av de kompetansepolitiske tiltakene som ble iverksatt i 2020.

Fra 2020 og fram til nå har situasjonen på arbeidsmarkedet endret seg mye. Antallet arbeidsledige og permitterte har variert fra et rekordhøyt antall til et nivå som er lavere enn før pandemien. Arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå siden 2008, og utgjorde 1,7 prosent i juli 2022. Antallet nye utlyste ledige stillinger er på det høyeste nivået siden 2011. Det er en tendens til en økende etterspørsel etter arbeidskraft for tiden, samtidig som krigen i Ukraina øker usikkerheten om den videre utviklingen i den norske og verdensøkonomien, og hvilke konsekvenser dette kan få på sikt for arbeidsmarkedet i Norge.

Andelen virksomheter som rapporterer om stor grad av udekkede kompetansebehov, har vokst fra 4 prosent i 2016 til 8 prosent i 2022. Ifølge Navs estimater mangler virksomhetene i Norge om lag 70 250 personer i 2022. Til sammenligning ble behovet for arbeidskraft estimert til å være 59 450 personer i 2019. 31 prosent av virksomhetene i Norge forventer en økt sysselsetting i 2022. Norges Banks nettverksanalyse viser at mange norske bedrifter har problemer med å oppskalere produksjonen på grunn av mangel på norsk og internasjonal arbeidskraft. Det ser ut til å være en større ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet i 2022 enn noen gang tidligere.

Antall deltakere i formell utdanning økte med 4 prosentpoeng fra 2019 til 2020. I 2020 deltok om lag 17 000 flere personer i alderen 19–59 år enn i 2019 i formell utdanning. De eldste gruppene økte mest. I 2020 var det registrert 5 500 flere personer i utdanning i alderen 30–39 år sammenliknet med 2019, dette utgjorde en økning på 8 prosentpoeng.

I perioden fra skoleåret 2010/11 til 2020/21 økte deltakelsen opp til 12 prosent i aldersgruppa 19 til 69 år. Fra midten av 80-tallet har deltakelsen doblet seg fram til 2020/21. I og med befolkningsveksten i perioden var antallet deltakere på omtrent 207 700 i skoleåret 2020/21, mens det var på 141 700 i 2010/11 og 65 200 i 1986/87. Ser vi kun på aldersgruppa 25 til 69 år så følger utviklingen samme mønster som aldersgruppa 19 til 24 år. Omtrent halvparten av alle i utdanning er 19 til 24 år, mens gruppa 25 til 69 år utgjør resten. De fleste deltar i høyere utdanning, og andelen har vært stadig økende i perioden.

Etter noen tiår med store endringer i utdanningsnivået i befolkningen kan det se ut til at nivået nå stabiliserer seg. I aldersgruppa 35-39 år har i underkant av 30 prosent videregående skole som høyeste fullførte utdanning, og andelen med grunnskolenivå ligger på omtrent 20 prosent. Det skjedde en markant nedgang i andelen med grunnskolenivå etter Reform 94. Andelen med videregående skoles nivå økte etter innføring av reformen, men så sank andelen igjen når de fleste tok mer utdanning. Omtrent 50 prosent i aldersgruppa har nå utdanning på universitets- og høyskolenivå.

Blant innvandrere finner vi både flere med grunnskole- og høyere utdanning sammenliknet med resten av befolkningen. Andelen innvandrere med lang, høyere utdanning er større enn i den øvrige befolkningen. I den øvrige befolkningen er særlig andelen personer med kort høyere utdanning stor. Flere i innvandrerbefolkningen har kun grunnskoleutdanning. Det henger sammen med utdanningsnivået de ankommer med.

Andelen kvinner i høyere utdanning har økt fra 40 prosent i 1970 til 60 prosent i 2020. Kjønnsfordelingen i høyere utdanning har vært stabil de siste 20 årene. Antallet i høyere utdanning økte imidlertid for begge kjønn i perioden. Kvinnene utgjør flertall i store utdanninger i de tidligere høyskolefagene i helse og utdanning. Mennene utgjør et stort flertall innen de store yrkesgruppene fagarbeidere med videregående utdanningsnivå.

Sammenlikner vi fylkene når vi ser på utdanningsnivå i voksenbefolkningen, skiller Oslo seg ut med en større andel med lang høyere utdanning, og mindre andel på grunnskolenivå. Nesten 6 prosent av innbyggere i Møre og Romsdal har utdanning på fagskolenivå, som er den høyeste andel i landet.

Utdanningsløftet 2020 ble vedtatt av Stortinget i 2020 for å gi ledige og permitterte muligheten til å fullføre videregående opplæring. Andelen ledige og permitterte som deltok i formell utdanning og opplæring, økte som følge av endringer i dagpengeregelverket i 2020. NIFUs evaluering viser at det har vært få deltakere i forhold til de bevilgede midlene. Fylkeskommunene og Nav opplevde vanskeligheter med å rekruttere deltakere til tiltaket. Lav motivasjon for å delta har også vært et hinder for at flere ledige og permitterte deltok.

Det har vært en nedgang i jobbrelatert ikke-formell utdanning i 2020 sammenliknet med 2019. Det er flest med høyere utdanning som har deltatt i jobbrelatert ikke-formell utdanning. Trenden med synkende interesse for etter- og videreutdanning fortsatte i 2021. Manglende tid og motivasjon, samt alder, er de største hindringene for å delta i etter- og 6 videreutdanning. Svake norskferdigheter er en hindring for innvandrere som ønsker å ta mer utdanning.

Det er høy etterspørsel etter arbeidskraft i Norge nå, og rekrutteringsproblemene har økt i nesten alle næringer siden før koronapandemien. Innen helse og omsorg er det gjennomgående en stor økning i etterspørselen etter arbeidskraft. Det er også i denne yrkesgruppen vi finner det største misforholdet mellom tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft. Mangelen er også større enn tilbudet for ingeniører og ikt-fag, bygg og anlegg og industri. Nord-Norge, Oslo og Vestland har de største problemene med å skaffe arbeidskraft med rett kompetanse.

En del unge falt ut av arbeidslivet under pandemien, og ble permitterte eller arbeidsledige. Spesielt gjaldt dette sårbare personer, som for eksempel de med lavest utdanning. Samtidig har arbeidsledigheten nå gått ned, slik at mange av disse er sysselsatt igjen. En større andel av de som var ferdig utdannet under pandemien, hadde problemer med å få jobb innen kort tid. Selv om mange av disse nå er sysselsatt, viser forskning at effekten av det å ha hatt en mer problematisk inngang i arbeidslivet enn andre årskull har konsekvenser også på lang sikt.

Antallet grunnskolepoeng predikerer i stor grad sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Denne sammenhengen har ikke endret seg, men gjennomføringen i videregående opplæring har økt både på normert tid og innen henholdsvis fem og seks år for studieforberedende og yrkesfaglige programmer. Det er også en positiv utvikling at færre på yrkesfaglige programmer slutter underveis.

I tiden fram til pandemien var trenden at stadig flere fikk lærekontrakt, men i 2020 snudde trenden, antakelig på grunn av konsekvensene av pandemien. Elever med innvandrerbakgrunn var spesielt utsatt. Det var også færre praksiskandidater som tok fag[1]og svenneprøve i 2020.

Andelen unge voksne som ikke er i jobb, under utdanning eller i opplæring (NEETs) i Norge er fremdeles lav i internasjonal sammenheng. Den er større blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Under oljekrisen økte andelen NEETs, men det er litt tidlig å si om den har økt under pandemien. Tidlige tall tyder på at andelen ikke har økt betydelig.

Teknologiutvikling, klimaendringer, demografi og globalisering er de viktigste megatrendene som påvirker behov for kompetanse i samfunns- og arbeidslivet. De nyeste framskrivningene fra SSB viser at etterspørsel etter arbeidskraft vil være høyere enn tilbudet i årene framover. Det gjelder spesielt bygg og anlegg, håndverk, industri og helse og omsorg. Sykepleiere er yrke med desidert størst mangel på kort- og lang sikt. I denne rapporten presenterer vi 2 alternative scenario for å dekke mangel på sykepleiere ved å øke studieplasser.

Se også rapporten "Nye ambisjoner for karriereveiledning i skolen"