Hopp til hovedinnhold

Gjennomgang av kompetansehevingsprogrammet for universell utforming

Særskilt oppdrag 2026-002

NotatTilhører rapportserie: Ja

Kompetansehevingsprogrammet for universell utforming i høyere utdanning bidrar til økt kompetanse, aktivitet og bevissthet ved universiteter, høyskoler og fagskoler. Samtidig er effektene i stor grad knyttet til enkeltpersoner og fagmiljøer, og ordningen fører i mindre grad til varige, strukturelle endringer ved institusjonene.

Utgiver:Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Redaktør:Kjetil Andreas Knarlag
ISSN:2703-9110
Forfattere:Hanne Kristin Berg, Bjørnar Kvernevik
Publisert:25.06.2026
Notatnummer:04/2026

Sammendrag

Kompetansehevingsprogrammet for universell utforming i høyere utdanning er et tiltak under «Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021–2026». Programmet skal gjennom tilskudd styrke kunnskap og praksis for arbeidet med universell utforming ved universiteter, høyskoler og fagskoler.

Gjennomgangen av kompetanseprogrammet er et svar på bestilling fra Kunnskapsdepartementet (særskilt oppdrag 2026-002) og gir et samlet kunnskapsgrunnlag om effektene av midlene ved institusjonene, samt en kost-nytte vurdering av administreringen av ordningen.

Gjennomgangen viser at kompetansehevingsprogrammet i stor grad fungerer som et effektivt virkemiddel for å stimulere til aktivitet, kompetanseheving og økt bevissthet om universell utforming ved utdanningsinstitusjonene. Programmet bidrar til å realisere prosjekter som i liten grad ville blitt gjennomført uten støtte, og gir tydelig nytte for institusjonenes arbeid med universell utforming. Effektene er særlig synlige i form av økt kompetanse og oppmerksomhet om universell utforming.

Samtidig er effektene i hovedsak personavhengige og lokalt forankret i avgrensede fagmiljøer, og i mindre grad knyttet til varige endringer i strukturer, rutiner og praksis ved institusjonene. Spredning av resultater og erfaringer mellom institusjoner er begrenset og i liten grad systematisert, noe som reduserer den samlede effekten av ordningen på sektornivå.

Kost-nyttevurderingen viser at ordningen gir god nytte for relativt begrensede midler og moderat administrativ ressursbruk, men at nytten i stor grad er knyttet til kortsiktige prosjektresultater.

Samlet sett fremstår ordningen som godt egnet til å initiere aktivitet og styrke kompetanse, men mindre egnet til å bidra til langsiktige, strukturelle endringer. Videre utvikling bør særlig rette seg mot tiltak med varig effekt, økt spredning og et bedre kunnskapsgrunnlag om effekter.