Hva sier forskningen om fleksibel opplæring for voksne

Regjeringens nasjonale kompetansepolitiske strategi er rettet mot den voksne befolkningen, og det understrekes at arbeidstakernes kompetanse er avgjørende for økonomiens konkurranseevne og sysselsettingen i fremtiden. Strategien fremhever at den økte omstillingstakten i arbeidslivet skaper et behov for livslang læring. Formålet med denne rapporten er å gi en systematisk oppsummering av nyere forskning om fleksibel opplæring for voksne i alle deler av utdanningssektoren. Kunnskapsoppsummeringen berører følgende to problemstillinger:

1. Hva kan gi fleksibilitet i opplæringen? Eksempler på dimensjoner for fleksibilitet er tid, sted, omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold.
2. Hva kan fleksibilitet i opplæringen resultere i eller bidra til (utfall)? Funnene i denne kunnskapsoppsummeringen viser at det er behov for mer forskning på balansen mellom fleksibilitet i opplæringen og veiledning og støtte for å fremme gjennomføring av opplæringsopplegget.

Funnene i denne kunnskapsoppsummeringen viser at det er behov for mer forskning på balansen mellom fleksibilitet i opplæringen og veiledning og støtte for å fremme gjennomføring av opplæringsopplegget.

Metode

Den metodiske tilnærmingen bygger på hurtigoversiktsformatet («rapid review»- metoden), det vil si «systematic review»-metoden med begrensninger. Disse begrensningene er knyttet til ulike faser i systematisk kunnskapsoppsummering, fra litteratursøk, utvalg av litteratur, metodevurdering til syntese. Dette formatet er i stadig utvikling, og hurtigoversikter blir i økende grad brukt i politikkutformingen.

Ingen entydig definisjon av fleksibel opplæring

Det foreligger ingen entydig definisjon av «fleksibel opplæring» i litteraturen. Begrepet fleksibel opplæring benyttes gjerne synonymt med beslektede begrep, slik som åpen læring, fjernundervisning, omvendt undervisning, blandet læring og e-læring. Selv om disse er beslektede når det gjelder hva som faktisk tilbys, skiller fleksibel opplæring seg ut ved at den nettopp skal være fleksibel. Det framgår av litteraturen at også begrepet «fleksibilitet» benyttes noe ulikt, men at to sentrale aspekter er individuell valgfrihet og mulighet for å gjøre tilpasninger. Dette kan imidlertid gjøres langs én eller flere dimensjoner. Denne kunnskapsoversikten tar utgangspunkt i Kompetanse Norges definisjon av fleksibel opplæring; her settes den lærende i sentrum gjennom å bli tilbudt et pedagogisk opplegg med flere alternativer for gjennomføring av læringsaktiviteter. Definisjonen nevner tid, sted, omfang, progresjon, vurdering, formalisering, samhandling og innhold som dimensjoner ved fleksibilitet.

Flest studier av fleksibilitet i tid, sted og innhold

Kunnskapsoppsummeringen har identifisert forholdsvis mange studier knyttet til tid, sted, progresjon og samhandling. Færre studier har sett på vurdering og formalisering.

De fleste studiene som er inkludert i denne kunnskapsoppsummeringen, omhandler dimensjonene tid, sted og innhold. Det er her det tilsynelatende overlappet med beslektede former for opplæring, for eksempel nettbasert opplæring, omvendt og blandet undervisning, gjør seg gjeldende, ved at også disse har innovative løsninger knyttet hovedsakelig til tid, sted og (digitalt) innhold. De innebærer imidlertid ikke nødvendigvis valgfrihet og tilpasningsmuligheter for den enkelte. Når det gjelder stedsdimensjonen, er for eksempel rene nettstudier kun i begrenset grad fleksible. Flere alternativer for deltakelse er ikke til stede, ettersom studentene ikke kan velge å møte opp fysisk. Vi har i tillegg inkludert noen studier som omhandler dimensjonene vurdering og formalisering, (administrative og faglige) støttefunksjoner og ressurser med tanke på fleksibel læring, gjerne rettet mot studentenes læringsstrategier.

Bidrag til utvikling av begrepet fleksibel opplæring

Kunnskapsoppsummeringen viser at begrepet «fleksibilitet» kan gjelde én eller flere ulike dimensjoner, og i ulike kombinasjoner, læringskontekster og studentgrupper. Dette gjør det vanskelig å bidra til videreutviklingen av en entydig definisjon. En generell definisjon burde avgrenses til tilfeller med individuell valgfrihet og tilpasningsmulighet langs minst én av fleksibilitetsdimensjonene.

Fleksibilitet i opplæringen handler både om kjennetegn ved studiet og kjennetegn ved studentene

De fleste kunnskapsoppsummeringene og primærstudiene som ble identifisert i denne kunnskapsoppsummeringen, adresserer som nevnt dimensjonene tid, progresjon og sted, i tillegg til samhandling og innhold i fleksibel opplæring, både i fysisk og i digital modus.

For tid og progresjon i studieopplegg har vi identifisert studier rettet mot ulike studentgrupper, for eksempel studenter med spesielle behov (autismespekter-forstyrrelser) og voksne studenter som kombinerer studier med arbeid og familieliv og dermed har behov for individuell tilpasning. Fleksibilitet synes imidlertid kun å fungere under visse forutsetninger. Evne til selvregulert læring peker seg ut som viktig i en fleksibel opplæringskontekst, og den varierer mellom ulike studenter.

Flere studier viser økt tilgjengelighet gjennom digitalisering

For fleksibilitet i sted og samhandling har vi funnet flere studier som forstår disse både fysisk og digitalt. Flere kunnskapsoppsummeringer omhandler teknologistyrte undervisningsopplegg rettet mot voksne studenter, særlig helsepersonell. Et mønster på tvers av studiene er at digitaliseringen av utdanning settes i et fordelingsperspektiv, fordi det kan øke tilgjengeligheten til studiet, spesielt for studenter fra rurale strøk og studenter med spesielle behov.

Innhold i og design av undervisningsopplegget kan omfatte tematisk innretning, utforming av læremateriell, kursets teoretiske eller praktiske orientering eller rekkefølgen av kursenheter. Kunnskapsgrunnlaget for de to dimensjonene innhold og design viser at problemstillingene kan være knyttet til forskjellige fagområder. Mens enkelte artikler om fleksibel opplæring i liten grad forholder seg til valgfrihet og tilpasningsmuligheter knyttet til innhold, definerer andre fleksibel opplæring nettopp med hensyn til innhold.

Få studier av fleksibilitet i vurdering, formalisering og tilrettelegging

Forholdsvis få studier omhandler dimensjonene formalisering og vurdering, det vil si krav til studieopptak og vurderinger både underveis og ved slutten av opplæringen. En kunnskapsoppsummering identifiserte seks forskjellige komponenter ved vurdering og formalisering: eksamensdato og innleveringsfrist; vurderingsform; vurderingsstandard; innleveringskrav; type innlevering; betydningen av innlevering og eksamen for kursresultater. Andre studier viste til betydningen av læreplanfleksibilitet og design ved studieprogrammet for læring. Samtidig har vi identifisert noen studier som omhandler dimensjoner av fleksibilitet knyttet til tilrettelegging gjennom administrative og faglige ressurser og støttefunksjoner. Læreren synes å ha betydning som faglig veileder og for å understøtte studentenes læringsstrategier.

Et viktig funn på tvers av studiene er viktigheten av selvreguleringsevne i en fleksibel opplæring, og at det er avgjørende med en fleksibel tilpasning til den enkelte, avhengig av evner og behov.

Fleksibel opplæring har betydning for læring, men forutsetter selvregulering

Kunnskapsgrunnlaget indikerer at fleksibilitet i opplæringen kan påvirke læring og andre utfall, på ulike måter, men hovedinntrykket er at det kan gi gevinster for ulike grupper voksne studenter ved å tilby flere valgmuligheter for læring. Samtidig finner vi noe belegg for at det er avgjørende med et tilpasset design og et støttende miljø. Positive effekter av slike faktorer på flere utfall relatert til selvregulert læring ble vist. På tvers av studiene finner vi i tillegg at fleksibiliteten i opplæringen kan ha ulik betydning for ulike grupper studenter, avhengig av evne og behov.

Implikasjoner for videre forskning

Funnene i denne kunnskapsoppsummeringen indikerer at det er behov for mer forskning på balansen mellom fleksibilitet og veiledning for å fremme gjennomføring. I tillegg er det manglende kunnskap om betydningen av lærernes fagkunnskap og kompetanse for studentenes læringsutbytte. Videre forskning kunne dermed også handle om lærernes kompetanse og deres rolle i et fleksibelt opplæringstilbud.