Hvordan samarbeider fagskolene med arbeidslivet om utdanningene?

Et sentralt utgangspunkt for prosjektet har vært å forstå hvordan fagskolene samarbeider med arbeidslivet, samt i hvilken grad og hvordan dette påvirker arbeidslivsrelevansen av fagskoleutdanningene.

Prosjektet baserer seg på en kvalitativ undersøkelse av seks fagskoler og 10 fagskoleutdanninger innenfor tekniske utdanninger og IT, økonomisk-administrative utdanninger og kreative utdanninger.

De mønstre vi ser i samarbeidsformer er holdt opp mot kvantitative data om overgangsmønstre fra utdanning til arbeid hentet fra NIFUs siste kandidatundersøkelse for fagskoleutdannede. Noen sentrale viktige funn fra undersøkelsen:

• Fagskolene har mye samarbeid med arbeidslivet, og bedriftene vi har intervjuet er svært positive til samarbeid med fagskolene, som de ofte opplever som enklere å forholde seg til enn universiteter og høyskoler.
• Fagråd for samarbeid med arbeidslivet ser ut til å ha blitt en form for bransjestandard i fagskolesektoren. Ettersom dette ikke er noe myndighetskrav, kan det forstås primært som resultat av det vi her har definert som et isomorfisk trykk, hvor institusjonene graviterer mot en felles standard
• En annen samarbeidsform som fremstår som viktig er lærere som samtidig jobber i fagfeltet. Dette finner vi eksempler på i alle fagområdene, men det er mest utviklet i noen av de kreative utdanningene.
• Vi finner generelt liten sammenheng mellom samarbeid med arbeidslivet og arbeidslivsrelevans forstått som andelen kandidater fra fagskolen som går over i relevant jobb. Det siste ser ut til å primært henge sammen andre forhold.