«Ikke gjort over natta å få voksne folk til å reflektere»

Høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) er i vekst, og har de siste årene vært et satsningsområde i utdanningspolitikken, som følge av sitt tette samspill med arbeidslivet og evne til å møte behovene for fleksibel og praksisnær kompetanse. Samtidig viser både forskning og sektoranalyser at mange fagskolelærere mangler formell pedagogisk utdanning, og at dette kan utfordre undervisningskvaliteten. Formålet med denne rapporten er å danne et kunnskapsgrunnlag om status for pedagogisk kompetanse i fagskolene, samt å undersøke hvilke rammer, tilbud og virkemidler som kan bidra til å styrke lærernes kompetanse og undervisningspraksis.

Rapporten bygger på dokumentstudier, intervjuer, spørreundersøkelser og casestudier, og gir et helhetlig bilde av dagens situasjon og utviklingsbehov. Hovedfunnene er oppsummert kapittelvis i punktene nedenfor.

Pedagogisk kompetanse i fagskolen

• Omtrent halvparten av fagskolelærerne har formell pedagogisk kompetanse. Andelen er høyere i offentlige og større fagskoler, mens private og små skoler har færre lærere med slik bakgrunn.
• Variasjonene mellom fagområder er store: tekniske fag og helse- og velferdsfag har høy andel lærere med pedagogisk kompetanse, mens kreative fag og samferdselsfag ligger lavest. Timelærere og deltidsansatte har betydelig lavere andel med pedagogisk kompetanse enn fast ansatte i hele stillinger.

Nasjonale og lokale krav til pedagogisk kompetanse

• Fagskoletilsynsforskriften stiller krav om at fagmiljøet ved en utdanning samlet sett skal ha utdanningsfaglig kompetanse, men kravet er rettet mot utdanningenes fagmiljø som en helhet, og ikke den enkelte lærer.
• Mange skoler har imidlertid innført lokale krav, typisk at fast ansatte skal påbegynne eller fullføre pedagogisk utdanning innen to til tre år etter ansettelse.
• Små, private skoler uten fagområdeakkreditering stiller sjeldnere slike krav, og har dermed lavere andel lærere med formell pedagogisk kompetanse.

Det profesjonelle læringsfellesskapet

• Profesjonelle læringsfellesskap kjennetegnes av samarbeid, erfaringsdeling og kollektivt ansvar for kvalitet. Slike fellesskap kan bidra til å løfte kvaliteten også når mange lærere mangler formell pedagogisk kompetanse.
• Det er stor variasjon mellom skoler; noen miljøer har velfungerende strukturer, mens andre mangler arenaer for samarbeid og utvikling.

Virkemidler i det lokale pedagogiske arbeidet

• Fagskolene bruker ulike tiltak som interne seminarer, møteserier, kurs, e-læringsressurser og kollegaveiledning for å støtte pedagogisk utvikling.
• Bruken av virkemidler varierer sterkt, og avhenger i stor grad av ledelsens prioriteringer, ressurstilgang og organisatoriske rammer.

Den utdanningsfaglig ansvarliges rolle

• Fagskoletilsynsforskriften stiller krav om at fagmiljøet tilknyttet en utdanning skal ha en utdanningsfaglig ansvarlig med relevant pedagogisk utdanning. Den utdanningsfaglig ansvarlige har som oppgave å legge til rette for studentenes læring og skal bidra til å sikre kvaliteten i undervisningen.
• Funksjonen kan ha stor betydning når den er godt forankret og tydelig utformet. Mange opplever imidlertid at ansvaret er stort i forhold til ressursene som er tilgjengelige, og at støtte og forankring fra ledelsen varierer.
• Når rollen som utdanningsfaglig ansvarlig praktiseres ulikt, forstås forskjellig og i noen tilfeller ikke oppleves som relevant i fagmiljøene, risikerer man at hensikten med ordningen undergraves.

Lærere og fagmiljø med lite formell pedagogisk kompetanse

• Fagmiljøer med få lærere med pedagogisk utdanning er særlig sårbare. Her blir den utdanningsfaglig ansvarlige og fellesskapet avgjørende for å støtte kvaliteten.
• Mange timelærere har omfattende yrkeserfaring og utgjør en betydelig del av undervisningsressursen. Enkelte får imidlertid for lite systematisk oppfølging og opplæring.

Kjennetegn ved undervisningskvalitet

• En viss andel lærere med formell pedagogisk kompetanse, sterke profesjonelle læringsfellesskap og en utdanningsfaglig ansvarlig som oppleves som aktiv og støttende, henger sammen med mer positive studentvurderinger av undervisningen.
• Rektorene legger særlig vekt på kultur, ledelse og samarbeid som sentrale forutsetninger for undervisningskvalitet, mens formelle kvalifikasjoner vurderes som mindre viktige.

De pedagogiske utdanningstilbudene

• Det finnes en rekke utdanningstilbud, men mange er lite kjent og det varierer hvor godt de er tilpasset fagskolelærernes arbeidssituasjon.
• Utdanningstilbud utviklet spesifikt for fagskolelærere fremstår som særlig relevant og etterspurt, men kapasiteten er begrenset. Tilbud innen nett- og hybridpedagogikk etterspørres, men er fortsatt mangelfulle.
• En del av deltakerne kommer til utdanningen med forventninger om et mer ferdighets- og redskapsorientert kurs, og opplever tilnærmingen som i overkant «akademisk».

Betingelser og hindringer for deltakelse

• En betydelig andel av fagskolelærerne opplever at skolen ikke gjør nok for å oppmuntre dem til, eller legge til rette for, at de skal heve sin formelle pedagogiske kompetanse.
• Den viktigste barrieren for lærernes deltakelse i kompetansehevende tiltak ser ut til å handle om mangel på tid, både av hensyn til forpliktelsene i jobben som fagskolelærer og på grunn av andre forpliktelser.

Arbeidsdeling mellom fagskolene og UH-sektoren

• Det er ulike syn på hvordan ansvaret for pedagogisk kompetanseutvikling bør fordeles.
• Flertallet er av den oppfatning at ansvaret for den pedagogiske utdanningen bør deles mellom UH-sektoren og fagskolene. Dette synspunktet er dominerende blant fagskolenes rektorer, og for vel halvparten av lærerne spiller det ingen rolle hvor i utdanningssystemet tilbudet er plassert.

Avsluttende betraktninger

• God undervisningskvalitet forutsetter en balanse mellom faglig og pedagogisk kompetanse.
• Profesjonelle læringsfellesskap kan i noen grad kompensere for mangel på formell pedagogisk utdanning, men ikke fullt ut.
• Det ser ut til å være behov for styrking av den utdanningsfaglig ansvarliges rolle, og for at rammevilkårene for funksjonen forbedres.
• Det er behov for pedagogiske utdanningstilbud som er mer tilgjengelig og bedre tilpasset fagskolelærernes behov.
• Sektoren etterspør en tydeligere ansvarsdeling mellom fagskolene og UH-sektoren for å sikre langsiktig og bærekraftig kompetanseheving.