Internasjonal studentmobilitet – like muligheter for alle?

Denne rapporten kartlegger barrierer og utfordringer som møter studenter med nedsatt funksjonsevne ved planlegging og gjennomføring av studier i utlandet. Den gir oversikt over lærestedenes informasjonstilbud og bistand til studenter som ønsker å reise ut. Rapporten beskriver de vanligste offentlige økonomiske virkemidlene som studentene tilbys, samt andre virkemidler og utfordringer som har relevans i mobilitetssammenheng. Avslutningsvis pekes det på noen hovedutfordringer med forslag til tiltak som bør iverksettes for å redusere barrierene, slik at studenter med nedsatt funksjonsevne også kan ta del i internasjonal studentmobilitet.

Rapporten har fokus på kompetanse gjennom studier og utveksling i utlandet. Det finnes lite tilgjengelige mobilitetstall for denne studentgruppen. Rapporten tar utgangspunkt i antall studenter som mottok ekstrastipend fra Statens lånekasse for utdanning i forbindelse med studier i utlandet. Tallene bekrefter at studentgruppen er underrepresentert.

I Norge er det i motsetning til en del andre land god studiefinansiering til høyere utdanning. Studenter med nedsatt funksjonsevne kan søke om tilpassede ytelser i tillegg til ordinære støtteordninger, noe som også gjelder ved studieopphold i utlandet. Erasmusordningen tilbyr ytterligere tilleggsstipend for studenter med behov for tilrettelegging under utvekslingsopphold i utlandet. Det er mer komplisert for studentene å få oversikt over alle ytelser og virkemidler tilstått via trygde-, helse- og sosiallovgivningen ved utenlandsopphold. Dette gjelder spesielt ved behov for brukerstyrt assistent under lengre studieopphold. Alt i alt synes ikke de økonomiske virkemidlene å forårsake barrierer for mobilitet.

Utdanningsinstitusjoner innen høyere utdanning rapporterer om liten erfaring med veiledning av studenter med nedsatt funksjonsevne som ønsker å ta studier i utlandet. Selv om lærestedene bruker mye ressurser og jobber svært aktivt med å informere, motivere og rekruttere studenter til studier i utlandet, er informasjon til studenter med behov for tilrettelegging under utenlandsopphold relativt fraværende. Det er en barriere for disse studentene at ansatte ved lærestedene ikke kjenner godt nok til de ulike ordninger og virkemidler rettet spesielt mot studenter med nedsatt funksjonsevne.

Dette bekreftes av studentene som rapporterer at de ikke finner frem til relevant informasjon eller til personer som kan bistå de i planleggingsarbeidet. En del støter på negative og rigide holdninger, og rapporterer om en opplevelse av ikke å bli sett. De bruker mye krefter og ressurser på å finne ut av ting selv og flere velger å ikke være åpne om sine behov for tilrettelegging i forbindelse med studier i utlandet.
Lærestedene må i større grad se på studenter med nedsatt funksjonsevne som ressurssterke og motiverte kandidater som er aktuelle for studier i utlandet. Stikkord for suksess er tilgjengelig og relevant informasjon, dedikerte og kompetente ressurspersoner som både kan motivere og bistå praktisk i hele søknads- og planleggingsprosessen, og som kan ivareta kommunikasjon og avtaler vis a vis vertsinstitusjonen.

Studentene i undersøkelsen etterlyser dessuten større tillempning i trygde-, helse- og sosiallovgivningen slik at alle studenter med nedsatt funksjonsevne kan gis mulighet til å delta i internasjonale studier, uavhengig av oppholdets varighet og valg av studiested.

Alle aktører i UH-sektoren bør bidra til et felles løft, slik at alle studentene med nedsatt funksjonsevne får internasjonal kompetanse som del av sin bagasje, og at alle som kan ta studier i utlandet får muligheten til nettopp det.

Samtidig er det viktig å påpeke utfordringen med at det er så få studenter i målgruppen som tar kontakt med eget lærested for bistand. Det medfører at lærestedene ikke får tilstrekkelig erfaring og kompetanse i å bistå ved behov for tilrettelegging under studier i utlandet. Universell tror en mulig løsning kan være å etablere en nasjonal ressurs som gis i oppdrag å bistå alle studentene i målgruppen med «fast track»-tjenester i forbindelse med studier i utlandet – fra A til Å.