Internasjonale studenter og internasjonalt læringsmiljø

Det overordnede temaet for rapporten er internasjonalisering i høyere utdanning og mer konkret; internasjonalisering hjemme. Internasjonale studenters tilstedeværelse er blitt tillagt stor vekt når det gjelder å bidra til internasjonalisering og et internasjonalt læringsmiljø. Dette anses som spesielt viktig for norske studenter som ikke har mulighet til å studere i utlandet, ettersom flertallet av norske studenter ikke har et utenlandsopphold i løpet av studiene. Diku-undersøkelsen om internasjonale studenter i Norge viser at de internasjonale studentene i stor grad er fornøyde med utbytte av studiene, men at der har hatt relativt lite samhandling med norske studenter (Diku-rapport 2019). Med dette som utgangspunkt er spørsmålet som stilles i denne rapporten, hvilke faktorer har betydning for samhandling mellom norske og internasjonale studenter og for utvikling av internasjonalt læringsmiljø.

For å få svar på dette, har vi intervjuet studieprogramledere for et utvalg engelskspråklige studieprogram på masternivå hvor flertallet av de internasjonale studentene er gradsstudenter fra Asia og Afrika. Temaene for intervjuene var knyttet til faglig profil, organisering og gjennomføring av studieprogrammene og studieprogramledernes erfaringer med, og refleksjoner rundt, de internasjonale studentenes tilstedeværelse og rolle og internasjonalisering.

Hovedfunn

På bakgrunn av intervjuene synes følgende faktorer å ha betydning for samhandling mellom internasjonale og norske studenter og utvikling av et internasjonalt læringsmiljø.

Fordelingen av norske/internasjonale studenter i studieprogrammet og undervisningsspråk legger premisser for samhandling mellom studentgruppene. Dominans av norske eller internasjonale studenter påvirker muligheter for samhandling mellom gruppene, og engelsk som undervisningsspråk er avgjørende.

Studieprogrammets faglige profil påvirker forståelsen av hvilken relevans internasjonalisering og internasjonale perspektiver har i undervisningen. I fagområder hvor det å belyse studieprogrammets tematikk fra ulike perspektiver er sentralt, kan ulike sider ved internasjonale studentenes bakgrunn gjøres relevant i undervisningen og legges til grunn for samhandling mellom studenter. I fagområder hvor ulike perspektiver ikke er like sentrale, synes dette å være mer utfordrende å få til. Samtidig er det andre fagområder hvor ulike former for laboratoriearbeid og samarbeid er viktig for utvikling av sentrale ferdigheter og som kan legge til rette for samarbeid mellom studentgrupper. I studieprogram med stort innslag av fagansatte med ulik nasjonal bakgrunn, blir internasjonale dimensjoner relevant også på andre måter enn når fagstaben er dominert av norske. Bakgrunnen for de internasjonale studentenes deltagelse i ulike studieprogram, har betydning for hvilke forventninger det er til deres tilstedeværelse og bidrag i undervisningssammenheng. I noen studieprogram er de sentrale for at studieprogrammet skal kunne få en ønsket internasjonal profil, i andre er kapasitetsbygging også et viktig element, mens å rekruttere flere studenter for å få tilstrekkelig antall studenter til et studieprogram og /eller som kan dekke etterspørselen i arbeidsmarkedet etter ferdige kandidaters gjelder for noen studieprogram.

Valg av undervisningsmetoder og vurderingsformer er avgjørende for å kunne legge til rette for samhandling og for at studentenes erfaringsbakgrunn og perspektiver skal kunne gjøres relevant i undervisningssammenheng. Studentaktiv læring, gruppe-/prosjektarbeid, felles praktiske oppgaver o.l. er viktige verktøy for å legge til rette for studenters læring og samhandling generelt. Samtidig er det forskjeller mellom studieprogram når det gjelder hvordan det faglige innholdet legger til rette for studentaktiv læring og gruppearbeid. Det kan imidlertid være utfordringer knyttet til styring av gruppesammensetning, særlig når det gjelder gruppeoppgaver som gir grunnlag for vurdering.

De internasjonale studentene er en sammensatt gruppe. I tillegg til at de ikke har norsk bakgrunn, har også andre faktorer betydning for deltagelse i undervisningssammenheng og samhandling med norske studenter. Studentenes språklig og faglige kvalifikasjoner, erfaringsbakgrunn, motivasjon, forståelse av studentrollen og forventninger til undervisning, er relevant i denne sammenheng. Dette er faktorer som også påvirker norske studenters deltagelse. Hvilke faglige og språklige krav som settes for opptak av internasjonale studenter, og eventuelle forberedende kurs eller arrangementer, har betydning for hvilket grunnlag studentene møter studiene med.

Følgende punkter synes å være viktige for å legge til rette for samhandling mellom nasjonale og internasjonale studenter og for utvikling av et internasjonalt læringsmiljø:

• Diskusjoner på studieprogramnivå om internasjonale studentenes tilstedeværelse og rolle og internasjonalisering av læringsmiljøet gir grunnlag for å utvikle tiltak og praksiser tilpasset fagområdet og sammensetning av studentgruppen når det gjelder andel norske/internasjonale studenter.
• Undervisningsopplegg som tar høyde for en mangfoldig studentgruppe, både blant de internasjonale og nasjonale studentene kan bidra til økt samhandling mellom studenter.
• Bruk av ulike former for studentaktiv læring vil kunne aktivisere og legge til rette for bruk studentenes ulike erfaringer og perspektiver i undervisningssammenheng.
• Utvikling av gruppeoppgaver og samarbeidsprosjekter i ulike format med tematikk som er relevant for fagområdet, og som stimulerer til sammensatte grupper og bruk av ulike perspektiver og erfaringer, vil kunne bidra til samarbeid mellom ulike grupper av studenter.
• Korte faglige og/ eller mer generelle introduksjonskurs kan være nyttige for å sette de internasjonale studentene bedre i stand til å delta faglig i undervisningssammenheng.
• Studentene må ha tilstrekkelig engelskspråklig kompetanse til å kunne delta i faglig dialog og samarbeid.

The overall theme of the report is internationalisation in higher education and more concretely, internationalization at home. The presence of international students has been given great weight when it comes to contributing to internationalization and an international learning environment. This is considered particularly important for Norwegian students who do not have the opportunity to study abroad, as the majority of Norwegian students do not have a stay abroad during their studies. The Diku survey on international students in Norway, International Students in Norway Contributors to Quality in Higher Education, shows that the international students are largely satisfied with the benefits of their studies, but that there has been relatively little interaction with Norwegian students (Diku report 2019). With this as a starting point, the question asked in this report is what factors influence interaction between Norwegian and international students and the development of the international learning environment.

In order to answer this question, we have interviewed study program leaders for a selection of English-language study programmes at master's level where the majority of the international students are degree students from Asia and Africa. The topics of the interviews were related to academic profile, organization and implementation of the study programmes and the study programme leaders' experiences with, and reflections on, the presence and role of the international students and internationalisation. Factors influencing interaction between international and Norwegian in their leisure time, are not discussed.

Main findings

Based on the interviews, the following factors seem to influence interaction between international and Norwegian students and development of international learning environments.

The distribution of Norwegian/international students in the study programme and teaching languages lays the premises for interaction between the student groups. The dominance of Norwegian or international students influences opportunities for interaction between the groups, and English as a teaching language is crucial.

The academic profile of the study programme influences the understanding of the relevance of internationalisation and international perspectives in teaching. In subject areas where discussions on the topic of the study programme from different perspectives is central, different aspects of international students' backgrounds can be made relevant in teaching and used as a basis for interaction between students. In disciplines where different perspectives are not as central, this seems to be more challenging to achieve. At the same time, there are other disciplines where different forms of laboratory work and collaboration are important for the development of key skills and that can facilitate collaboration between student groups. In study programmes where a large proportion of the faculty has various national backgrounds, international dimensions also become relevant in other ways than when the faculty is dominated by Norwegians.

The background for the international students' participation in various study programmes has an impact on their attendance and contribution in the teaching context. In some study programmes, they are central for giving the study program the intended international profile, in others capacity building is also an important element, while recruiting sufficient students for the study programme and/or providing sufficient candidates to meet the demand in the labour market can be relevant for some study programs.

The choice of teaching methods and forms of assessment is crucial in order to facilitate collaboration and for the students' experience background and perspectives to be made relevant in a teaching context. Student active learning, group/project work, joint practical tasks, etc. are important tools for facilitating students' learning and interaction in general. At the same time, there are differences between study programmes in how the academic content facilitates student active learning and group work. There can, however, be challenges related to the management of group composition, particularly related to tasks that provide a basis for assessment.

The international students are a complex group. In addition to not having a Norwegian background, other factors also have an impact on participation in teaching contexts and interaction with Norwegian students. The students' linguistic and professional qualifications, experience background, motivation, understanding of the student role and expectations of teaching are relevant in this context. These are factors that also influence Norwegian students' participation. The academic and linguistic requirements set for admission of international students, and any preparatory courses or events, influence the basis with which the students meet their studies.

The following points seem to be important for facilitating interaction between national and international students and for the development of an international learning environment:

• Discussions at the programme level about the presence and role of international students and internationalisation of the learning environment provide a basis for developing measures and practices adapted to the subject area and composition of the student group in terms of the proportion of Norwegian/international students.
• Teaching arrangements which take into account a diverse student group, both among the international and national students, can contribute to increased interaction between students.
• The use of different forms of student active learning may activate and facilitate the use of the students' different experiences and perspectives in a teaching context.
• The development of group assignments and collaborative projects in different formats with topics that are relevant to the subject area, and that stimulate complex groups and the use of different perspectives and experiences, may contribute to collaboration between different groups of students.
• Short academic and/or more general introductory courses can be useful for enabling international students to participate better academically in a teaching context.
• The students must have sufficient English-language competence to participate in professional dialogue and collaboration.