Kompass 2018: Digitalisering – hvilken kompetanse trenger vi?

Sammenlignet med andre land ligger Norge på topp blant landene som har kommet lang i digitalisering av arbeids- og samfunnslivet. Det gir oss gode muligheter, men innebærer også utfordringer fra et kompetansepolitisk perspektiv. Befolkningen må ha kompetanse til å nyttiggjøre seg ny teknologi og digitale løsninger. Skal arbeidslivet kunne gripe mulighetene digitaliseringen fører med seg, må vi styrke kompetansen så alle har det som kreves i et digitalisert arbeidsliv. For å unngå digitalt utenforskap må vi i tillegg jobbe for at digitaliseringen gir gode og tilgjengelige tjenester som tilfredsstiller behovet til samtlige brukergrupper.

• Norges befolkning har høye digitale ferdigheter sammenlignet med andre land. Samtidig er det store nivåforskjeller innad i befolkningen. Gruppene med svake grunnleggende digitale ferdigheter sammenfaller i stor grad med gruppene som står utenfor arbeids- og samfunnslivet eller er i risikosonen for å havne utenfor.
• Strategiene vi bruker for å lære oss digitale ferdigheter er sammensatte. Men de med lave digitale ferdigheter bruker færre læringsstrategier enn de som har høye digitale ferdigheter. Derfor er det viktig med opplæringstiltak som styrker grupper som trenger flere læringsstrategier.
• Grunnleggende digitale ferdigheter i Norge er i dag mer avansert enn det var bare for noen år siden. Tilgangen til og bruk av digitale verktøy har økt betydelig i samme periode. Dette gir imidlertid ikke automatisk digital kompetanse som er tilpasset behovene i arbeids- og samfunnslivet. Kompetansetiltak må derfor ses i sammenheng med disse ulike behovene, og jevnlig tilpasses den digitale utviklingen.
• Norske myndigheter er i gang med en storstilt digitalisering for å effektivisere offentlig sektor og tilby bedre og raskere tjenester. Internasjonalt ligger Norge godt an, med godt utbygget nett og en høy andel innbyggere med digital kontakt med myndighetene. Men fortsatt er det store grupper av befolkningen som ikke benytter digitale tjenester.
• Arbeidslivet er den viktigste læringsarenaen for den voksne befolkningen. For dem som ikke er i arbeid, er det vanskeligere å få utviklet og vedlikeholdt digital kompetanse. Samtidig vil det å være uten arbeid nettopp kunne være en konsekvens av å mangle digital kompetanse. Det kan fort bli en ond sirkel.
• Digitalisering av arbeidslivet skaper behov for omstilling og kompetanseheving. Det vil være behov for å styrke våre digitale ferdigheter, men også andre ferdigheter relatert til kreativ problemløsning og sosial kompetanse. I et kompetansepolitisk perspektiv er det viktig å sørge for livslang læring i tråd med kompetansebehovene. Vi må legge til rette for at alle lærer og gjennomgående styrker og videreutvikler ferdighetene sine.
• Tre av fire norske arbeidstakere bruker data og internett i jobben. Samtidig innfører en stor andel virksomheter ny teknologi. Digitaliseringen fører til at nye jobber og arbeidsoppgaver oppstår, mens andre forsvinner. Endringene har i hovedsak ført til kompetanseheving hos de ansatte og nyansettelser. Ifølge arbeidsgiverne har få foreløpig blitt sagt opp som følge av ny teknologi.
• Undersøkelser viser at én av tre sysselsatte i Norge har jobber som i stor grad vil bli utsatt for automatisering i årene som kommer. Særlig ser det ut til at yrker som er kjennetegnet av lavere lønn og kompetansenivå er mer utsatt, mens tjenesteyrker og yrker i offentlig sektor er mer skjermet.
• Utdanningssystemet i Norge er i en prosess for økt digitalisering av opplæringen. Likevel kan opplæringen bli hengende etter i forhold til den teknologiske utviklingen. Lærere i grunnopplæringen og i høyere utdanning har behov for bedre digital kompetanse knyttet til opplæringssituasjonen. Innen voksenopplæringen er det i tillegg behov for bedre tilgang til digitale verktøy. Derfor er det avgjørende å opprettholde og utvikle tiltak som gir opplæring utover utdanningssystemet.
• I Norge har voksne rett på opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter gjennom kommunen, og de skal kunne få opplæringen uten å ta andre fag. Opplæringen har imidlertid vært lite prioritert i kommunene. Samtidig er etterspørselen etter kurs som gir opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter stor. Det viser antall søknader til Kompetansepluss.