Kompass 2019: seniorer - kompetanse og muligheter på arbeidsmarkedet
Rapport • Tilhører rapportserie: NeiKompass er Kompetanse Norges årlige publikasjon som tar opp aktuelle kompetansepolitiske problemstillinger. Årets rapport handler om seniorer og deres tilknytning til arbeidslivet, og hvilke kompetansepolitiske utfordringer og muligheter den økende andelen eldre fører med seg.
Sammendrag
Vi blir stadig flere eldre. For å opprettholde dagens velferdsnivå må flere stå lenger i arbeidslivet. Samtidig har vi et arbeidsliv preget av omstillinger og rask teknologisk utvikling. Kompetansekravene i arbeidslivet øker og ny og oppdatert kompetanse gjennom hele yrkeslivet er viktig for at flere står lenger i jobb.
Kompetansepolitikken har i den siste tiden satt seniorenes kompetanse på kartet. Med kompetansereformen "Lære hele livet" og strategien "Flere år – flere muligheter" signaliserer regjeringen viktigheten av kompetansepolitikk for å få flere til å stå lenger i jobb.
Alderen der nordmenn regner seg selv som eldre i arbeidslivet, har endret seg fra 55 år i 2003 til 59 år i 2018. Ifølge Norsk seniorpolitisk barometer er 56 år den alderen der arbeidsgivere begynner å se på arbeidstakere som seniorer. De færreste eldre opplever aldersdiskriminering i arbeidslivet, men mange opplever at arbeidsgivere i noe mindre grad prioriterer eldre arbeidstakere når det gjelder kompetanseutviklingstiltak på jobb.
Stadig flere norske seniorer er i jobb. To av tre seniorer er i jobb i alderen 55–66 år. Selv om norske seniorer har en god tilknytning til arbeidslivet sammenlignet med andre land, har de lav mobilitet på arbeidsmarkedet, og statistikk viser at eldre arbeidssøkere bruker lengre tid på å finne en jobb enn yngre arbeidssøkere.
Utdanningsnivået i befolkningen øker. Dagens seniorer har høyere utdanningsnivå enn den forrige generasjonen. Med de endringene i arbeidslivet som vi ser, er det ikke tilstrekkelig å ta utdanning én gang tidlig i livet. Kompetanseutvikling gjennom hele yrkeslivet blir viktigere for å henge med.
Digitale ferdigheter blir stadig viktigere i arbeidslivet, blant annet fordi mange private og offentlige tjenester blir digitale. Sju av ti yrkesaktive seniorer har behov for å styrke sine digitale ferdigheter i jobben. For å holde seniorer lenger i arbeid kan det dermed være nødvendig med heving av digitale ferdigheter, særlig blant eldre arbeidstakere i utsatte yrkesgrupper.
Seniorer deltar mindre i etter- og videreutdanning enn yngre. At seniorer nå må stå lenger i arbeid, ser ikke ut til å ha påvirket deltakelsen i positiv retning. Mange seniorer er motiverte til å delta i ikke-formell opplæring, mens andre foretrekker mer praksisnære former for læring. De eldste får noe sjeldnere tilbud om opplæring, og etterspør også sjeldnere opplæring enn yngre. Det er uheldig hvis seniorer i mindre grad får dokumentert kompetansen sin i et arbeidsliv der formell utdanning og kompetanse får stadig mer å si.
Myndighetene og partene i arbeidslivet er enige om at kompetansepolitikk er en god seniorpolitikk. Det moderne arbeidslivet trenger arbeidskraft med ny og oppdatert kompetanse. For å innfri denne ambisjonen må vi diskutere et spleiselag mellom arbeidslivets parter og myndighetene for å finansiere livslang læring