Kompetanse og opplæring blant et utvalg innvandrere

Grunnlaget for denne rapporten er 1 321 respondenter som er innvandrere i Norge fra de ti største landbakgrunnene utenfor Vest-Europa: Polen, Litauen, Syria, Somalia, Irak, Eritrea, Filippinene, Pakistan, Thailand og Iran. Landene representerer ulike tidsperioder med innvandring og ulike innvandringsgrunner. Til tross for svakheter knyttet til representativitet, gir undersøkelsen interessante funn om kompetanse for denne gruppen innvandrere.

De fleste i utvalget (87 prosent) gikk på skole før de kom til Norge, og lang utdanning fra utlandet er mest vanlig. 36 prosent gikk 14 år eller mer, mens én fjerdedel gikk 10–13 år. 11 prosent har 7–9 års skole fra utlandet, mens 13 prosent gikk inntil 6 år før de kom til Norge. Andelen med utdanning fra utlandet varierer med landbakgrunn.

26 prosent oppga at de har fått godkjent utdanningen sin fra utlandet. Personer i denne gruppen har lang utdanning fra utlandet, fra 10 år og oppover. 14 prosent fikk deler av utdanningen godkjent, og 11 prosent fikk utdanningen sin godkjent, men oppgir at de må ta mer utdanning eller opplæring for å få jobb innen yrket sitt. En tredjedel har ikke søkt om godkjenning av utdanning, mens 9 prosent ikke fikk utdanningen fra utlandet godkjent.

Over halvparten av utvalget (54 prosent) har tatt utdanning i Norge. Andelen med utdanning fra Norge er størst blant de fra Somalia, Syria og Iran, med over 70 prosent for hver landgruppe, og minst blant de fra Litauen og Polen, med henholdsvis 19 og 41 prosent.

Hovedbeskjeftigelse varierer med landbakgrunn. Personene fra Polen og Litauen er fast ansatt i størst grad, med henholdsvis 63 og 62 prosent. Eritrea, Somalia og Syria skiller seg fra de andre landene ved at lave andeler er fast ansatt, men større andeler under utdanning. Flertallet av de sysselsatte i utvalget, jobber innen helse- og sosialsektoren (30 prosent), og deretter kommer industri (13 prosent) og bygg- og anleggsvirksomhet (11 prosent).

I utvalget er det stor grad av trivsel på arbeidsplassen. Rundt 80 prosent trives med henholdsvis arbeidsoppgavene, kollegaene og arbeidstiden de har i dag, mens 75 prosent er helt/ganske enige i at de arbeidsoppgavene de har i dag, passer kvalifikasjonene deres. Rundt en fjerdedel ønsker å bytte jobb innen samme yrke og/eller å bytte yrke eller arbeidsfelt. En tredjedel av de som opplever at arbeidsoppgavene ikke passer kvalifikasjonene deres, ønsker å bytte jobb eller yrke. Tilsvarende tall for de som opplever å ha passende arbeidsoppgaver er 14 prosent.

Respondentene ble spurt om de har kompetanse som kan være verdifull for en arbeidsgiver, men som ikke benyttes. 51 prosent svarte ja på at de har slik kompetanse som ikke blir benyttet.

Nesten halvparten (47 prosent) av respondentene planlegger å ta mer utdanning. Blant disse planlegger flertallet (57 prosent) å ta utdanning ved et universitet eller en høyskole. 4 10 prosent planlegger mer utdanning på videregående skolenivå, mens 8 prosent planlegger å ta grunnskole for voksne.

Opplæring, som kurs og seminar, er viktige arenaer for læring. Omtrent 30 prosent har deltatt på henholdsvis kurs, digitale kurs og selvstudier de siste 12 månedene, mens 20 prosent har deltatt på seminar. Deltakelsen er klart størst blant personer med en fullført høyere grad fra Norge.

Blant respondenter i jobb oppga over halvparten (59 prosent) at jobben krever at man må lære seg noe nytt eller sette seg inn i nye ting i svært eller ganske stor grad. 15 prosent opplever dette i svært eller ganske liten grad. Nesten 46 prosent i jobb har en arbeidsgiver som i svært eller ganske stor grad legger til rette for at de får lært det de trenger. Nesten én fjerdedel har en arbeidsgiver som i svært liten eller ganske liten grad legger til rette for læring.