Kompetente karriereveiledere i skole

Dette er et tilleggsoppdrag til rapporten «Profesjonell karriereveiledning i skolen – undersøkelse av utdanningstilbudet innen karriereveiledning». I tilleggsoppdraget har forskerteamet fulgt en gruppe nye karriereveiledningsstudenter gjennom et studieår, fra studiestart høsten 2022 til juni 2023. Det primære fokuset i undersøkelsen har vært på den enkelte students kompetanseutvikling, men forskerteamet har også undersøkt studentenes syn på om, og i hvilken grad kompetanseutviklingen har bidratt til endring, utvikling og økt kvalitet i karriereveiledningstjenester.

Tilleggsoppdragene er gjennomført som aksjonsforskningsprosjekter, der Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst‐Norge som tilbydere av karriereveiledningsutdanning har jobbet fram ny kunnskap sammen med studenter fra praksisfeltet. I prosjektet er studenter fra til sammen fem studier ved de to utdanningsinstitusjonene fulgt gjennom et studieår. Data er samlet inn med utgangspunkt i en rekke undervisningsintervensjoner og gruppesamtaler og består av individuelle refleksjonsnotater og referater fra gruppesamtaler, samt en spørreundersøkelse og en avsluttende digital innlevering. Som et utgangspunkt for undersøkelsen, har forskerteamet brukt de tverrsektorielle kompetansestandardene og Kvalitetsmodellen fra Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning.

Noen hovedfunn

• Som ny student i faget karriereveiledning, er det mye å skulle sette seg inn i og ta stilling til. Egne forventninger og opplevde kompetansebehov i møte med et mangfoldig og sammensatt fagfelt, inviterer til at mye skal sorteres, modnes og forstås.
• Studentene har med seg noen grunnleggende kompetanser om relasjonelt arbeid inn i studiene, og ønsker seg primært flere metoder, mer ferdighetstrening og verktøy, noe som kan utfordre rammene for studiesituasjonen.
• I møte med kompetansestandardene i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning, blir studentene overveldet over bredden og dybden i kompetansebeskrivelsene. Studentene fra skolen opplever i stor grad kompetanseområdene i kvalitetsrammeverket som i relevante, men påpeker at det kreves en konkretisering og tydeliggjøring mot skolehverdagen for at disse skal bli tilstrekkelig operative.
• Når det gjelder nytten av studiene og innholdet i disse har for arbeidet på egen arbeidsplass, opplever studentene de kompetanseområdene som relaterer seg til veiledningssituasjonen som særlig relevant.
• Studentene vurderer studiene som gjennomgående gode og relevante, samtidig som det oppfordres til å tilpasse studiene enda mer til tiden de som deltidsstudenter har til rådighet.

Forskerteamets anbefalinger

Basert på funnene gjort i prosjektet gis følgende anbefalinger:

1. Det bør gjøres en vurdering blant utdanningstilbydere om ambisjonsnivået for hva som kan forventes av endring og utvikling på studentenes egne arbeidsplasser gjennom deres deltagelse i ettårige studieløp.
2. Kombinasjon av både karrierespesifikke metoder og teorier og det mer generelle veiledningsfaglige innholdet bør videreføres.
3. Tilbydere av videreutdanninger i karriereveiledning bør prøve ut nye studiemodeller etter prinsippene for blandet læring.
4. Verktøy som Min kompetanse bør integreres i undervisningsplaner og anvendes som et refleksjonsverktøy og grunnlag for drøftinger i studentgruppene.
5. Videreutvikling av studietilbud for karriereveiledere i skole bør skje gjennom tett dialog mellom praktikere, elever, UH‐sektor og sees i lys av anbefalinger gitt av nasjonale myndigheter i nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning.