Kvalitet i karriereveiledning i skolen

Denne rapporten dokumenterer et forskningsprosjekt som har undersøkt kvalitet i karriereveiledning i skolen. Prosjektet er gjennomført av NTNU Samfunnsforskning, USN, NORCE og Aarhus Universitet på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Prosjektperioden har vart fra juni 2021 til mars 2022.

Forskningsprosjektet har benyttet metodetriangulering med kvalitative og kvantitative metoder, i tillegg til en kunnskapsoppsummering. Vi har valgt en slik tilnærming da det styrker funnene at det inndras data fra flere ulike kilder i analysene. I kunnskapsoppsummeringen er det gjennomført en litteraturgjennomgang på forskning om karriereveiledning i norske skoler. I den kvantitative del har vi benyttet et stort datasett fra en tidligere undersøkelse (Buland et al., 2020) blant rådgivere, og re[1]analysert disse dataene med bakgrunn i dette prosjektets problemstillinger. I prosjektets kvalitative del er det gjennomført individuelle intervju og gruppeintervju med lærere, rådgivere og rektorer ved fire ungdomsskoler og fire videregående skoler på ulike steder i Norge. Som utgangspunkt for analysene har vi brukt de syv innsatsområdene for kvalitet i Kvalitetsmodellen i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning: Ledelse, Etikk, Tilbud og innhold, Rammer og organisering, Kompetanse, Kunnskapsgrunnlag og Nettverk og samarbeid.

Et overordnet funn i rapporten viser at kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i karriereveiledning ikke er høyt prioritert i skolen. Rådgivere med ansvar for karriereveiledning i ungdomsskole og videregående skole utvikler sine karriereveiledningstjenester innenfor relativt begrensede rammer. Rådgiverressursen oppleves for rådgiverne som forutsigbar, men knapp. I tillegg har rådgiverne få faglige sparringspartnere i sin arbeidshverdag, og de andre fagpersonene rådgiveren forholder seg til, har begrenset kompetanse om karriereveilending og karrierelæring.

Rapporten viser også at ansvaret for karriereveiledningen i skolen delegeres til rådgiver, og at skolens ledelse lener seg på rådgivers kompetanse når det kommer til karriereveiledning i skolen. Det blir derfor liggende et relativt stort ansvar hos en eller få fagpersoner, for å organisere en tjeneste som angår hele skolen, både ansatte og elever. For å møte en slik utfordring kreves det både karriereveiledningsfaglig kompetanse, og en forståelse for skolens øvrige drift og rammer. I vår undersøkelse er det ulikt hvor mye formell kompetanse og erfaring rådgiverne har, men felles for de fleste av dem er at de er tilknyttet et regionalt nettverk (kommunalt eller fylkeskommunalt). Disse nettverkene fremstår i undersøkelsen som en svært verdifull og vesentlig arena for erfaringsdeling, faglig støtte og utvikling, fellesskap og kompetanseheving, som er viktig for utvikling og sikring av kvalitet.

Et annet overordnet funn er at karriereveiledning og karrierelæring organiseres og tilbys på ulike måter fra skole til skole. De ulike skolene forsøker ulike former for organisering, struktur og innhold for å gi elevene et best mulige tilbud. Et fagfelt uten konkrete beskrivelser av hva innholdet i karriereveilendingen i skolen skal eller bør være, oppfordrer til en lokal fortolkning og operasjonalisering av oppdraget. Karriereveiledningen tilpasses den lokale konteksten, og den lokale forståelsen av hva karriereveiledning skal være. Det innebærer ulike tolkninger av karriereveilendingens mandat og ulike målsetninger for skolenes karriereveiledning. Til grunn for vurderingene av hvordan karriereveiledningen i skolen skal organiseres ligger rådgivernes erfaring og kompetanse, samt innspill de har fått fra overordnet nivå, og via sine nettverk på regionalt nivå. På grunn av de ulike tolkningene og forståelsene, og på grunn av variasjon i erfaring og kompetanse, har vi det i undersøkelsen vært vanskelig å identifisere en samlet beskrivelse av hva kvalitet i karriereveiledning er og skal være.

Karriereveiledning er et fagfelt som i skolen konkurrerer med en rekke andre fokusområder om å få oppmerksomhet, tid, og en prioritert plass i en travel skolehverdag. Dette er en utfordring når det kommer til en kollektiv tilnærming til skolens karriereveiledningsoppdrag. Både rådgivere, lærer og rektorer som har deltatt i undersøkelsen påpeker at lærernes arbeidssituasjon allerede er presset, og at et fokus på karriereveiledning vil komme i tillegg til mange andre elementer i en travel hverdag. Den samme tendensen ser vi hos skolelederne, karriereveiledning er bare en av flere elementer de forsøker å lage plass til på organisasjon/systemnivå.

I tillegg avdekker denne undersøkelsen at det er noen innsatsområder som skiller seg ut, både når det gjelder mangel på forskning og fokus i skolen. Disse innsatsområdene er Etikk og Kunnskapsgrunnlag. Her kan det se ut til å ligge noen udekkede behov for videre utvikling av kvalitet, og for videre forskning på karriereveiledning i skolen.

Basert på funnene i undersøkelsen som dokumenteres i denne rapporten, har forskergruppen utarbeidet 13 anbefalinger som knytter seg til det videre arbeidet med å understøtte og utvikle kvalitet i skolens karriereveiledning.

Anbefalingene berører alle de tre nivåene i en modell for arbeid med kvalitet. Modellen presenteres og forklares nærmere i kapittel 6, og brukes som utgangspunkt når vi diskuterer undersøkelsens funn.

Vi anbefaler at:

1. Det utarbeides en overordnet beskrivelse av hva karriereveiledningen i skolen skal være, som konkretiserer formuleringene i forskriften, men som er åpen for lokal tilpasning. Aktører fra lokalt nivå bør være representert i arbeidet med dette.
2. Hver enkelt skole på lokalt nivå utvikler en konkret målsetning for sin karriereveiledning, og en tydelig beskrivelse av de arbeidsoppgavene som er knyttet til denne. Arbeidet bør gjøres i et samarbeid mellom skolens ledelse, rådgiver(e) og andre relevante fagpersoner, og med en oppmerksomhet på føringer fra overordnet nivå. Det bør også tydeliggjøres hvordan de ulike aktørene på skolen skal samarbeide for å nå målsetningen.
3. Rektorer og skoleeiere styrkes i sine roller som ledere av karriereveiledning i skolen. Herunder opparbeide kompetanse og sikre oppdatert kunnskap om karriereveiledningens mål, innhold og muligheter.
4. Alle som jobber med karriereveiledning i skolen får tilbud om relevant kompetanseheving, som i innhold og omfang imøtekommer det aktuelle behovet for kompetanse om karriereveiledning i skolen.
5. Kompetanse i karriereveiledning i skolen blir et krav når det ansettes nye rådgivere som skal ha ansvar for karriereveiledning i skolen. Den som ansettes bør ha formell kompetanse i karriereveiledning, eller forplikte seg til å tilegne seg dette innen rimelig tid (arbeidsgiver må i så tilfelle legge til rette for dette).
6. Kvalitetssikringsverktøyet Vår kvalitet tilpasses språket og rammene som karriereveiledningen i skolen gjennomføres innenfor, med mål om å bli et mer relevant og anvendbart verktøy for skolenes arbeid med kvalitet i karriereveiledning.
7. Relevante aktører fra alle nivåer i fagfeltet etablerer en dialog omkring hvorvidt og hvordan man kan vurdere eller måle kvalitet i karriereveiledning i skolen. Måling av kvalitet forutsetter en felles forståelse eller rammeverk som gir en konkret beskrivelse av hva utbyttet av karriereveiledning i skolen skal være og for hvem. Dette mangler i dag.
8. Statlige myndigheter og andre aktører på overordnet nivå støtter opp under regionale rådgivernettverk, og at disse prioriteres som arenaer for:
   1. Kompetanseutvikling gjennom utveksling av erfaringer med lokale modeller for karriereveiledning og kvalitet, og utveksling av kunnskap og forskning
   2. Å bygge relasjoner og nettverk på tvers av skoler og andre aktører som er tilknyttet karriereveiledningen på lokalt nivå.
   3. Informasjon om utvikling i fagfeltet på overordnet nivå, og implementering av eventuelle nye retningslinjer og tiltak.
9. Innsatsområdene Etikk og Kunnskapsgrunnlag får økt fokus i videre arbeid med kvalitet i karriereveiledning i skolen, både på overordnet, regionalt og lokalt nivå.
10. Det etableres forsknings- og utviklingsprosjekter, som knyttes til utvikling, implementering og dokumentasjon av kunnskapsbaserte metoder og aktiviteter for samarbeid om karrierelæring og karriereveiledning i skolen.
11. Det etableres forsknings- og utviklingsprosjekter som knytter seg til innhold i, målsetning for, og utbytte av karriereveiledning i skolen som har fokus på at også elevenes stemmer blir hørt.
12. Elevundersøkelsen eller andre brukerundersøkelser utvikles til å utgjøre et solid kunnskapsgrunnlag om elevenes vurdering av karriereveiledning i skolen.