Om dimensjonering og institusjonenes behov for kunnskapsgrunnlag
Nettsidene om samfunnets kompetansebehov og dimensjonering av høyere utdanning, gir et sammenstilt kunnskapsgrunnlag om utdanningskapasitet og fremtidige kompetansebehov.
Sist oppdatert : 3. mars 2026Bakgrunn og mål
Kunnskapsdepartementet har bedt HK-dir sammenstille kunnskapsgrunnlag og statistikk om utdanningskapasitet og fremtidige kompetansebehov, slik at denne kunnskapen kan være et grunnlag for dialog mellom departementet og den enkelte institusjonen om innholdet i nye utviklingsavtaler.
Målet er et at statistikk og analyser kan bidra til bedre dimensjonering av høyere utdanning ut fra samfunnets og arbeidslivets behov i både et kortsiktig og langsiktig perspektiv.
Pilotversjon av nettsidene ble lanseres i februar 2026. Vi vil oppdatere nettsidene fortløpende etter hvert som nye analyser og ny data utarbeides.
Vi vil invitere universitet og høyskoler til informasjonsmøte om nettsidene etter lansering og for å gi mulighet til å stilles spørsmål og komme med innspill.
Det er også mulig å sende inn spørsmål og komme med tilbakemeldinger til kontaktpersoner for dette arbeidet i HK-dir.
Nettsidene vil være under kontinuerlig oppdatering etter hvert som vi får nye kunnskapsgrunnlag på plass.
Dialogmøte om samfunnets kompetansebehov og dimensjonering av utdanning
16. februar 2026 gjennomførte vi et dialogmøte der vi presenterte hvordan direktoratet har fulgt opp oppdraget gitt av Kunnskapsdepartementet. Hoveddelen av møtet ble satt av til innspill og diskusjon. Følgende spørsmål ble stilt:
- Hvordan treffer analysene og materialet, er det relevant som utgangspunkt for videre arbeid?
- Vi ønsker innspill til videre arbeid med data og analyse, hvilke behov har dere?
- Hvordan vil dere arbeide og samarbeide, er det aktuelt/interessant å dele noe fra institusjonenes analysearbeid?
- Andre spørsmål til materialet, analyser, vedlegg?
Spørsmål og svar
Her samler vi spørsmål stilt til direktoratet og svar på disse. Spørsmålene er ikke nødvendigvis direkte gjengitt. Flere av spørsmålene dekker omfattende og kompliserte tema. Vi velger å besvare disse kort i den grad vi kan peke i relevant retning.
Europa er en viktig kontekst for mye av det arbeidet som HK-dir gjør med framtidige kompetansebehov og bør være med i de helhetlige vurderingene som UH-institusjonene skal gjøre i arbeidet med utviklingsavtalene. Det er stor grad av sammenfall i både utfordringsbilde/problembeskrivelser mellom Europa og Norge.
Det at praksisstudier er et hinder for kapasitetsøkning i flere av helse- og sosialfagutdanningene er en godt kjent problemstilling for regjeringen, dette er omtalt i profesjonsmeldingen Meld. St. 19 (2023–2024). HK-dirs kartlegging av kapasitetsutfordringer for praksisplasser for sykepleieutdanninger fra 2023 finner at hovedårsaker til dårlig tilgang til praksisplasser inkluderer omorganisering av helsetjenesten og flere oppgaver til kommunehelsetjenesten, mangel på sykepleiere med veiledningskompetanse og konkurranse om praksisplasser/samtidighetskonflikter. I profesjonsmeldingen uttrykte regjeringen forventninger om at universitetene og høyskolene samarbeider tett med praksisfeltet for å sikre god kvalitet i praksis og god veilederkompetanse, og at de tar i bruk kommuner i hele området sitt som praksissteder. I instruksen til RHF-ene om samarbeidet med universiteter og høyskoler står det at helseforetakene skal ha avtaler med aktuelle universiteter og høyskoler om blant annet utforming av studieplaner for å ivareta godt samsvar mellom studiekapasitet og praksiskapasitet, gjennomføring av praksis. Dette kan være et aktuelt spor for å løse flere av årsakene til dårlig tilgang til praksisplasser som ble trukket frem i kartleggingen. Spørsmål om hindre utover det som kan håndteres gjennom det direkte samarbeidet med helseforetakene, bør rettes til Kunnskapsdepartementet
Kompetansebehovene og utfordringene som beskrives i rapporten er generelt godt kjent for både departementene og de sentrale partene i arbeidslivet (bl.a. KS, kommuner, fylker, helseforetak og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene). Det er også flere initiativ på regjeringsnivå om samarbeid med relevante parter. For eksempel Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030, Intensjonsavtale om rekruttering gjennom inkludering til kommunale helse- og omsorgstjenester og rekrutteringsstrategier på helseforetaksnivå. HK-dir vil formidle dette spørsmålet og perspektivet til departementet og vurdere om sammenstillingen og analysene i rapporten kan bidra til å sette dette ytterligere på dagsorden.
Det finnes relevante data i DBH som institusjonene kan bruke i eget arbeid. På mange områder vil det trolig være relevant med mer spissede analyser og detaljert kontekstkunnskap enn det HK-dir vil kunne levere. Database for statistikk om høyere utdanning - statistikk om høyere utdanning. På etterspørselssiden har vi noe svakere kunnskapsgrunnlag om behovene for EVU arbeidslivet har. Her bør vi jobbe med å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget. HK-dir vil vurdere behov for mer analyse og bedre data på EVU sammen med KD.
Etter- og videreutdanning bør vurderes og vektes av UH-institusjonene der det er mest relevant og har betydning for det samlede bildet. Basert på dagens volum av studenter som er registrert på videreutdanning er det er nærliggende å tro at det er spesielt relevant å se på helse, lærerutdanning og økonomi/administrasjon. Som nevnt i tidligere svar ligger det data tilgjengelig i DBH: Database for statistikk om høyere utdanning - statistikk om høyere utdanning. EVU var fordypningstema i Tilstandsrapport 2021, og beskrivelsene av data og analysene her kan fortsatt ha noe relevans. Se også svar på spørsmål over om behov for bedre kunnskap om EVU og arbeidsmarkedet/etterspørsel.
Dette er et kjernespørsmål, som også er tydelig omtalt i rapporten. Problemstillingen er også grundig omtalt i Nifu rapport 2026:3 Studiedimensjonering i høyere utdanning under nye vilkår. HK-dir vil formidle spørsmålet og problemstillingen til KD.
Selvstendig næringsdrivende som ikke mottar lønn, vil ikke fanges opp som lønnstakere. Vi er bevisste på at disse dataene har sine begrensinger, ved at de benytter lønnstakere som kategori, slik at selvstendig næringsdrivende faller utenfor. Dette er omtalt i rapporten, men vi noterer oss innspillet om å være enda tydeligere om dette. Avgrensningen er gjort av praktiske årsaker og etter råd fra SSB. Vi må se dataene opp mot andre kilder, som Kandidatundersøkelsen, og hvordan dataene støtter opp om eksisterende kunnskap om arbeidsmarkedsutfall. Overordnet utgjør selvstendig næringsdrivende en liten andel, men for enkelte utdanninger kan det være mer utbredt. HK-dir vil vurdere hvordan statistikk og kunnskapsgrunnlag framover kan bli best mulig.
HK-dir arbeider med spørsmål knyttet til mangfold fra ulike perspektiv. I Tilstandsrapport for høyere utdanning følger vi deltakelsen i høyere utdanning fordelt på kjønn, aldersgrupper og innvandringsstatus. I analysearbeid er vi blant annet opptatt av konsekvenser og mulige utfordringer som følger av studenter utgjør en stadig mer sammensatt gruppe. HK-dir følger også opp arbeidet med universell utforming som skal bidra til å gjøre utdanning tilgjengelig uavhengig av funksjonsevne. HK-dir er også sekretariat for KiF-komiteen. HK-dir vil vurdere hvordan signalene fra Kunnskapsdepartementet om bredere rekruttering kan følges opp framover.
Denne problemstillingen er godt kjent i KD og i Udir. Det pågår for tiden viktig arbeid gjennom Udir sitt prosjekt for framtidens videregående opplæring. Som en del av kunnskapsinnhentingen er Nifu tildelt forskningsprosjektet Klar 2030 (https://www.nifu.no/klar2030-nifu-skal-forske-pa-framtidens-videregaende-skole/). Se også første delrapport fra Nifu Rapport 2025:23: https://www.nifu.no/videregaende-opplaering-i-norge-sverige-og-danmark-organiseres-ulikt/
Navs bedriftsundersøkelse gjennomføres blant et representativt utvalg av offentlige og private virksomheter i hele landet, og reflekterer også behovet i privat sektor. Enkelte yrkesgrupper med mange selvstendig næringsdrivende, der det dermed i begrenset grad blir rekruttert til etablerte og utlyste stillinger, vil kunne bli underrepresentert i Navs tall for mangel.
Det kan være mangel på arbeidskraft innen yrkes- eller utdanningsgrupper som Nav ikke fanger opp i bedriftsundersøkelsen. Det kan være yrker som ikke fanges opp blant bedriftene som har svart på undersøkelsen eller for eksempel yrker der én bedrift har oppgitt en mangel på én ansatt, der den estimerte mangelen dermed blir tilnærmet null. På nasjonalt nivå er 50 den lavest mulige estimerte mangelen (og på fylkesnivå 25). Hvis estimert mangel er nærmere 0 enn 50 (eller 25), vil estimert mangel rundes ned til 0. Det kan særlig påvirke små yrker.
Dokumenter tilknyttet oppdraget
- Kunnskapsdepartementets oppdrag til HK-dir: Kunnskapsgrunnlag om samfunnets kompetansebehov og dimensjonering av utdanningene (PDF)
- HK-dirs presentasjon fra informasjonsmøtet 1. desember 2025 (PDF)
- Innspill til Kunnskapsgrunnlag og statistikk om fremtidige kompetansebehov fra NTNU (PDF)
- Innspill til kunnskapsgrunnlag om utdanningskapasitet og kompetansebehov fra OsloMet (PDF)
- Innspill i etterkant av informasjonsmøte om kunnskapsgrunnlag om utdanningskapasitet og kompetansebehov fra UiB (PDF)