Studentundersøkelse om læringsmiljø, helse og trivsel på fagskoler

Gjennom studentundersøkelsen ønsker vi å styrke kunnskapsgrunnlaget om studiesituasjonen for studenter med funksjonsnedsettelser. Foruten behov, kjennskap og bruk av individuell tilrettelegging har vi kartlagt tilfredshet i studiesituasjonen, preferanser for undervisnings- og vurderingsform, samt studieprogresjon og omfang av inntektsgivende arbeid. Studentundersøkelsen omfatter også spørsmål om ensomhet og kartlegging av psykiske symptomplager.

Bakgrunn

Meld. St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden presenterte en rekke tiltak for å styrke fagskoleutdanningenes attraktivitet. Institusjonenes ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter er en del av institusjonens arbeid med studiekvalitet.

Universell er bedt kartlegge hvilket behov fagskolene har for støtte til arbeidet med studenter med ulike funksjonsnedsettelser og utrede aktuelle tiltak. Med Studiebarometeret for fagskolen har aktører i sektoren fått verdifull infomasjon om studentenes oppfatninger om kvalitet i utdanningene. Målsettingen med vår studentundersøkelse om læringsmiljø, helse og trivsel er å gi kunnskap om studiesituasjonen for studenter med funksjonsnedsettelser.

Hva er funksjonsnedsettelse?

Med funksjonsnedsettelse menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Det kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- eller lungesykdommer, ulike psykiske lidelser og ulike former for nedsatt kognitiv funksjonsevne.

Hva er individuell tilrettelegging i studiene?

FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne definerer tilrettelegging slik: med tilrettelegging menes nødvendig og hensiktsmessig endring og justering når det i bestemte tilfeller er behov for det, for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan nyte eller utøve alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter på lik linje med andre.

I klartekst kan tilrettelegging bety å endre, justere eller tilby en løsning som går ut over den allmenne løsningen studenter stilles ovenfor i studiesituasjonen. Tilrettelegging er tiltak som er rettet mot den enkelte, men ofte tilbyr man tilrettelegging til grupper av studenter. Et behov for individuell tilrettelegging er et behov for særtiltak for å kompensere for barrierer oppstått som følge av å ha en funksjonsnedsettelse.

Retten til individuell tilrettelegging

Retten til individuell tilrettelegging er nedfelt både i fagskoleloven og likestillings- og diskrimineringsloven.

Lov om høyere yrkesfaglig utdanning, §15: Fagskolen skal, så langt det er rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen.

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering, §21: Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

Om studentundersøkelsen

Alle landets fagskoler, med sine om lag 16 700 studenter, ble invitert til å delta. 20 fagskoler meldte seg på:

• AOF Haugaland
• AOF Hordaland - Sogn og Fjordane
• AOF Norge
• Einar Granum Kunstfagskole
• Fagskolen Aldring og helse
• Fagskolen i Hordaland
• Fagskolen i Kristiansand
• Fagskolen i Vestfold
• Fagskolen i Østfold
• Fagskolen Innlandet
• Fagskolen Telemark
• Fagskolen Troms
• Fagskulen i Sogn og Fjordane
• Høyskolen Kristiania
• NKI Fagskoler
• Stjørdal Fagskole
• Sørlandets Fagskole
• Treider Fagskoler
• Trondheim Fagskole
• Fagskolen Rogaland

Disse representerer 9 355 fagskolestudenter, dvs. 56 % av populasjonen. Bruttoutvalget besto av 9210 studenter. Av disse svarte 1397, dvs. en svarandel på 15 %. Svarandelene varierer mye mellom fagskolene. Utsagnskraften styrkes av at utvalget utgjør en betydelig andel av hele populasjonen på de deltakende fagskolene, og ikke bare en del av et bruttoutvalg.

Oppsummering hovedfunn

• I underkant av 4 av 10 fagskolestudenter sier at de har minst 1 varig funksjonsnedsettelse/sykdom/vanske. Den overordnede sammenhengen mellom dette og hhv. kjønn og alder er i utgangspunktet liten.
• Om lag hver 10. student sier at de har hhv. a) astma, allergi, eksem, b) psykiske lidelser, c) lese- og skrivevansker, d) muskel/skjelettlidelser, og d) annen varig funksjonsnedsettelse. Under 4 av 10 blant de som oppgir psykiske lidelser mener at disse er alvorlige.
• 14 % av alle med varig funksjonsnedsettelse sier at det har klar negativ betydning for muligheten til å studere. Det betyr at 5 %, eller hver 20. fagskolestudent, opplever klar negativ betydning av funksjonsnedsettelser for muligheten til å studere.
• Av de 37 % som oppgir varige funksjonsnedsettelser så har 12 prosentpoeng mer enn én funksjonsnedsettelse. Det er særlig gruppen med flere funksjonsnedsettelser som rapporterer om negative konsekvenser av dette for studiesituasjonen.
• 1 av 5 rapporterer betydelige eller store symptomplager på angst og depresjon. Om lag 8 % av alle fagskolestudentene sier at slike symptomplager har klar negativ betydning for å gjennomføre studiet.
• Etter at de med funksjonsnedsettelse har blitt presentert for konkrete tilretteleggingstiltak er det 11 % av fagskolestudentenesom sier at de har behov for dette.
• Det er 6 % av studentene som kjenner til minst ett slikt tiltak, og 4 % av studentene som faktisk har brukt et slikt.
• 17 % av fagskolestudentene er generelt sett misfornøyde eller lite fornøyde med livet som fagskolestudent, mens 6 av 10 er meget fornøyde og 1/3 ganske fornøyde.
• Det er en positiv sammenheng mellom vurdering av egen helse og trivsel med livet som fagskolestudent totalt sett.
• Studenter med store psykiske symptomplager, og de som ofte føler seg ensomme, trives i minst grad med livet somfagskolestudent.