Denne nettsiden bruker informasjonskapsler, som er en teknologi for at nettsidene skal fungere og samle inn informasjon om brukere av nettsiden. 

Les mer om hvordan vi bruker informasjonskapsler.

 For at vi skal forbedre tjenester basert på statistikk. Statistikken knyttes ikke til en enkeltperson.

 For at nettsiden skal virke og fungere trygt. Disse må være på.

Informasjonskapsler på hkdir.no

Les rapporten

Tilstandsrapporten for høgare yrkesfagleg utdanning 2026 er utarbeidd av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. Rapporten gir eit samla oversyn over utviklinga i sektoren og skal vere eit kunnskapsgrunnlag for styring, forvalting og vidare utviklingsarbeid innan høgare yrkesfagleg utdanning.

Tilstandsrapporten for 2026 byggjer på statistikk og analysar for 2025. Database for statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning (DBH-HYU) er hovudkjelda for tala i rapporten, supplert med data frå Statistisk sentralbyrå. Datagrunnlaget er kvalitetssikra og sett i samanheng for å gi eit mest mogleg heilskapleg bilete av sektoren. Rapporten omtalar studentar, fagskular, utdanningstilbod og finansiering, og analyserer utviklingstrekk over tid, med hovudvekt på perioden 2021–2025.

HK-dir arbeider kontinuerleg med å vidareutvikle tilstandsrapporten i takt med endringar i sektoren og brukarane sine behov. I årets rapport er sektorbiletet innleiingsvis presentert med nasjonale nøkkeltal for dei tre siste åra. Til kvar figur og tabell er det tilgjengelege vedlegg med grunnlagsdata og supplerande statistikk. I tillegg er det utarbeidd eit eige fylkesvedlegg med sektorbilete, utvalde nøkkeltal og korte omtalar av fagskulesektoren i kvart fylke.

Vi vil rette ein takk til kollegaene våre i avdeling for data og statistikk for godt samarbeid. Dei har hatt ansvar for uttrekk og klargjering av data frå Database for statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning (DBH‑HYU). Analysane og sjølve rapporten er utarbeidde i samarbeid mellom tilsette i avdeling for undersøkingar og analyse og avdeling for høgare yrkesfagleg utdanning.

HK-dir takkar Kunnskapsdepartementet for oppdraget, og for konstruktive tilbakemeldingar og samarbeid i arbeidet med rapporten.

Forord

Fotnoter

Sektorbilete

Studentvekst driven av dei største fagområda

I 2025 var det 36 100 studentar i høgare yrkesfagleg utdanning, ein auke på seks prosent frå året før.

Den totale studentveksten er i hovudsak konsentrert til dei største fagområda. Tekniske fag, helse- og velferdsfag og økonomi- og administrasjonsfag omfattar til saman over tre firedelar av studentane, og det er òg innanfor desse fagområda den sterkaste veksten dei siste åra har kome. Innan helse- og velferdsfag har særleg oppvekstfaga hatt ein markant auke i studenttal. IT-fag er for første gong skilt ut som eige fagområde i rapporten. Etter fleire år med vekst har talet på IT-studentar flata ut. Samstundes veks studenttalet ved dei offentlege fagskulane.

Dei fleste studentane tek fleksible tilbod. Rundt tre firedelar av studentane tek utdanning på deltid i 2025. Nettbaserte utdanningar med og utan samling har etablert seg som dei mest vanlege utdanningsformane, og i 2025 tok nærare halvparten av studentane eit samlingsbasert tilbod, og ein tredel eit tilbod som var heilt nettbasert.

Utviklinga i opptak og talet på uteksaminerte følgjer i hovudsak veksten i studentmassen. Studiepoengproduksjonen er gjennomgåande høg, noko som indikerer god gjennomføring i ein sektor der deltidsstudium og digitale løysingar er dominerande. Det er likevel variasjonar i studiepoengproduksjon mellom ulike utdanningsformer, fagområde og mellom studentar på heiltid og deltid.

Større fagskular og meir geografisk tilgjenge

I 2025 omfattar fagskulesektoren 61 fagskular, fordelte på 18 offentlege og 43 private, med samla aktivitet på 188 studiestader. Det er stor variasjon i institusjonsstorleik, men utviklinga peikar i retning av fleire større fagskular med brei geografisk fordeling av studiestader.

Fleire utdanningstilbod og vekst i fleksible løysingar

Hausten 2025 var det registrert over 450 unike utdanningstilbod, og når ein tek omsyn til variasjonar i geografisk plassering, organisering og utdanningsform, omfattar dette over 2 000 ulike utdanningstilbod. Det er flest tilbod innan helse- og velferdsfag, tekniske fag og økonomi- og administrasjonsfag. Dei siste åra har talet på utdanningstilbod innan IT-fag og økonomi- og administrasjonsfag auka. Korte utdanningar under 60 studiepoeng og deltidsutdanningar utgjer ein vesentleg del av tilbodsstrukturen og har hatt ein særleg sterk vekst innan tekniske fag.

Akkreditering gir større fagleg handlingsrom

I 2025 hadde 17 fagskular fagområdeakkreditering på eitt eller fleire fagområde, med totalt 38 fagområdeakkrediteringar. Dette gir fagskulane større fagleg handlingsrom og høve til å utvikle og endre utdanningstilbod i takt med endra kompetansebehov i arbeidslivet. Dette er ein auke på om lag

 ni fagskular og 24 fagområdeakkrediteringar sidan 2021.

Offentlege midlar er hovudgrunnlaget for sektoren

I 2025 vart det brukt om lag tre milliardar kroner på høgare yrkesfagleg utdanning. Det statlege driftstilskotet utgjorde 1,6 milliardar kroner, medan tilskot frå fylkeskommunane sine frie inntekter utgjorde 215 millionar kroner. Skulepengar utgjorde samla 857 millionar kroner, der hovuddelen kom til private fagskular.

Auka offentleg finansiering gir fleire studieplassar og høgare produksjon

Utviklinga viser at offentlege midlar løyvde til nye studieplassar gir auka aktivitet i form av fleire heiltidsekvivalentar og høgare studiepoengproduksjon, i tråd med forventa vekst. Samstundes har offentleg finansierte utdanningstilbod gjennomgåande høgare studiepoengproduksjon enn skulepengefinansierte tilbod.

Datagrunnlag for alle figurar og tabellar er tilgjengeleg på: 

Der finn ein òg datagrunnlag for tidsseriar og andre tabellar som ikkje er viste i sjølve rapporten.

Fylkesoversikter – statistikk og omtale av dei einskilde fylka. Her presenterer vi eit utval av statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning ved studiestadene i kvar enkelt fylkeskommune.

Sjå og last ned fylkesoversikta som PDF: 

Fylkesoversikter, vedlegg til Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2026

Samandrag

Student growth driven by the largest fields of study

In 2025, there were 36,100 students enrolled in higher vocational education, representing an increase of six per cent from the previous year.

Overall student growth is largely concentrated in the largest fields of study. Technical subjects, health and welfare subjects, and economics and administrative subjects together account for more than three quarters of all students, and these fields have also experienced the strongest growth in recent years. Within health and welfare subjects, early childhood education and care-related programmes have seen a particularly marked increase in student numbers. For the first time, IT subjects are presented as a separate field of study in the report. After several years of growth, the number of IT students has levelled off. At the same time, student numbers continue to increase at publicly owned vocational colleges.

Growth in blended and campus-based provision

Most students make use of flexible learning provisions. In 2025, around three quarters of students were enrolled on a part-time basis. Online programmes, both with and without campus-based sessions, have become the most common modes of delivery. Nearly half of all students followed a blended programme with in-person sessions, while one third were enrolled in fully online programmes.

Trends in admissions and the number of graduates broadly mirror the growth in the student population. Credit attainment is generally high, indicating good completion rates in a sector where part-time study and digital delivery models are predominant. At the same time, there are variations in credit attainment across different modes of delivery, fields of study, and between full-time and part-time students.

Larger vocational colleges and increased geographical accessibility

In 2025, the vocational college sector comprised 61 institutions, including 18 publicly owned and 43 privately owned colleges, with a total of 188 study locations. While there is considerable variation in institutional size, developments point towards a growing number of larger vocational colleges with a broad geographical distribution of study locations.

More programmes and growth in flexible provision

In autumn 2025, more than 450 distinct educational programmes were registered. When differences in geographical distribution, organisation and mode of delivery are considered, this corresponds to over 2,000 registered programmes. The largest number of programmes is found within health and welfare subjects, technical subjects and economics and administrative subjects. The number of programmes has increased within IT subjects and economics and administrative subjects. Short and flexible programmes constitute a substantial part of the overall provision and have experienced particularly strong growth within technical subjects.

Accreditation provides greater academic autonomy

In 2025, 17 vocational colleges held subject-area accreditation in one or more fields, with a total of 38 such accreditations. This provides vocational colleges with greater academic autonomy and opportunities to develop and adapt educational provisions in line with changing skills needs in the labour market. This represents an increase of approximately nine institutions and 24 subject-area accreditations since 2021.

Public funding remains the main source of financing

In 2025, approximately NOK three billion was spent on higher vocational education. Central government operating grants amounted to NOK 1.6 billion, while contributions from county authorities’ general revenues totalled NOK 215 million. Tuition fees amounted to a total of NOK 857 million, the majority of which was generated by privately owned institutions.

Increased public funding leads to more study places and higher output

Developments show that public funding allocated to new study places results in increased activity in the form of more full-time equivalents and higher credit attainment, in line with the assumptions underlying the funding system. At the same time, publicly funded programmes generally demonstrate higher credit attainment than programmes financed through tuition fees.

The underlying data for all figures and tables are available online. This also includes data for time series and additional tables not presented in the report itself.

County-level overviews provide statistics and descriptive information for each county. These present selected data on higher vocational education at study locations within each county authority.

The county-level overviews can be viewed and downloaded as a PDF file

Summary in English

Høgare yrkesfagleg utdanning har ei sentral rolle i det norske utdannings- og kompetansesystemet. Sektoren er i vekst, både i talet på studentar og i omfanget av utdanningstilbod. Fagskulane tilbyr utdanningar som er arbeidslivsnære og retta mot yrkesrelevant kompetanse.

Studentane er eldre enn i andre delar av utdanningssystemet, og mange kombinerer utdanning med arbeid. Dei har ofte fagkompetanse og erfaring frå arbeidslivet, noko som bidreg til tett samspel mellom utdanning og arbeidsliv. I denne samanhengen utgjer høgare yrkesfagleg utdanning ein viktig del av samfunnsoppdraget knytt til livslang læring, omstilling og verdiskaping.

Utviklinga i sektoren dei siste åra viser ein samla auke i studenttal og utdanningsaktivitet, særleg innan fagområde med store og vedvarande kompetansebehov i arbeidslivet. Samstundes er høgare yrkesfagleg utdanning kjenneteikna av høg grad av fleksibilitet, med utstrekt bruk av deltidsløp, nett- og samlingsbaserte tilbod. Dette gjer det mogleg for yrkesaktive å ta utdanning i ulike livssituasjonar og bidreg til geografisk tilgjenge i alle delar av landet.

Utviklinga i sektoren skjer parallelt med fleire viktige strukturelle endringar. I 2025 vedtok Stortinget å opne for høgare yrkesfagleg utdanning på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, i tillegg til nivå 5. Som del av oppfølginga av stortingsmeldinga 

 (Meld. St. 11 (2024-2025)) er det sett i gang arbeid med å utvikle ei yrkesfagleg søyle i kvalifikasjonsrammeverket. Arbeidet omfattar revisjon av nivåskildringane på nivå 5, 6 og 7, og inngår i ei breiare oppdatering av rammeverket. Det er òg vedteke å knyte høgare yrkesfagleg utdanning til European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS).

I same periode er studentombodsordninga etablert, og arbeidet med institusjonsakkreditering er sett i gang. Det er vidare varsla at det skal fremjast forslag om eit lovfesta samfunnsoppdrag for fagskulane.

Meldinga understrekar samstundes tydinga av å styrkje fylkeskommunane si rolle som kompetansepolitisk aktør. Fylkeskommunane har eit ansvar for å analysere kompetansebehov i arbeidslivet, leggje til rette for samarbeid mellom utdanningstilbydarar og arbeidsliv, og bidra til at det vert utvikla relevante utdanningstilbod i tråd med regionale og nasjonale behov. Dette stiller krav til eit godt og tilgjengeleg kunnskapsgrunnlag om utviklinga i høgare yrkesfagleg utdanning, både nasjonalt og regionalt.

Tilstandsrapporten for høgare yrkesfagleg utdanning 2026 gir ei samla framstilling av utviklinga i sektoren, med utgangspunkt i statistikk og analysar for 2025. Rapporten omtalar studentar, fagskular, utdanningstilbod og finansiering, og skal vere eit kunnskapsgrunnlag for vidare forvalting og politikkutforming på området.

 gir oversikter over fagskulesektoren i kvart fylke. Vedlegget er meint å støtte fylkeskommunane i arbeidet med å ivareta rolla si som kompetansepolitisk aktør, ved å bidra med relevante tal og samanliknbart kunnskapsgrunnlag.

Innleiing

Om tidsseriar og val av analyseperiode

Datakjelder

Teljing av studentar

Avrunda og anonymiserte studenttal

Nye alderskategoriar

Gradar

Heiltidsekvivalentar

Studiepoengeiningar

Felles klassifiseringssystem for fagskuleutdanningar

Metode og datagrunnlag

Studentane i høgare yrkesfagleg utdanning er i aukande grad vaksne og yrkesaktive, og studentveksten er konsentrert til fagområde med store og vedvarande etterspurnader etter utdanningar. Dette speglar seg i korleis studentane tek utdanninga si, der fleksible utdanningsløp, særleg deltids- og samlingsbaserte løp, har etablert seg som den dominerande utdanningsforma i sektoren.

I 2025 tel vi 36 100 studentar, noko som svarar til ein auke på seks prosent frå året før. Den største veksten ser vi i dei største fagområda: tekniske fag, helse- og velferdsfag og økonomi- og administrasjonsfag. Over tre firedelar av studentane er knytte til desse tre fagområda. Innanfor helse- og velferdsfag er det samstundes verdt å merke seg at vi finn den største veksten i oppvekstfaga dei siste åra. IT-fag har hatt stor vekst i talet på studentar over lang tid, men denne veksten ser nå ut til å flate ut. Bak utflatinga ser vi ein nedgang i talet på studentar ved private fagskular, samstundes som talet på studentar ved dei offentlege fagskulane aukar. Innanfor kreative fag har det vore ei betydeleg nedgang i talet på studentar det siste året.

Studentmassen er samansett, og det er store skilnader mellom fagområda når det gjeld alder, kjønn, studiemønster og opptaksgrunnlag. Den sterke veksten i dei største fagområda bidreg til ein aukande snittalder, som i 2025 ligg på 34 år. Dette understrekar at høgare yrkesfagleg utdanning i hovudsak rekrutterer vaksne studentar med tett tilknyting til arbeidslivet. Samla sett er det omtrent like mange kvinner som menn i høgare yrkesfagleg utdanning, men her er det store variasjonar mellom fagområda.

Det same gjeld opptaksgrunnlag. Sjølv om over halvparten av studentane vart tekne opp på grunnlag av yrkesfagleg kompetanse hausten 2025, varierer opptaksgrunnlaget betydeleg mellom fagområde og enkeltutdanningar. Realkompetansevurdering utgjer samstundes opptaksgrunnlaget for ein betydeleg del av studentane. Dette speglar både breidda i studentmassen og rolla høgare yrkesfagleg utdanning har som ein tilgjengeleg og fleksibel utdanningsveg for personar med ulik bakgrunn og erfaring frå arbeidslivet.

Merknad: Ein heiltidsekvivalent vil seie ein student som tar 60 studiepoeng per år, altså ein fulltidsstudent. Fordi det er mange deltidsstudentar og studentar som tar kortare utdanningar, er det fleire studentar per heiltidsekvivalent. Grunna ein feil i utrekninga er talet på heiltidsekvivalentar blitt justert samanlikna med førre rapport. Sjå kapittel 2.7 for nærare omtale. Tabellvedlegget inneheld ein tidsserie for åra 2017–2025.

Figur 3.1 Studentar og heiltidsekvivalentar etter eigarskap, 2021–2025

Merknad: Tabellvedlegget inneheld ein tidsserie for åra 2017–2025.


Figur 3.2 Studentar fordelt på utdanningsomfang, 2021–2025

Merknad: Studentar på kortare studietilbod under 30 studiepoeng er her talte som individ for heile året. Talet er lågare enn i tabell 3.3 kor vi har talt oppmeldingar til kortare studietilbod under 30 studiepoeng. Det var totalt 3 539 individ og 4 629 oppmeldingar til kortare tilbod i 2025, og 2 668 individ og 4 255 oppmeldingar til kortare tilbod i 2021. Tabellvedlegget inneheld ein tidsserie for åra 2017–2025.

Tabell 3.1 Studentar på kortare studietilbod, korte utdanningstilbod og fagskulegradar etter eigarskap, 2021 og 2025

Talet på studentar og omfang av utdanninga

Merknad: Grunna ny FKF-versjon er «IT» no blitt eiga fagområde og er ikkje lenger del av fagområdet «Tekniske fag». Endringa gjeld heile tidsserien. Studentar med uoppgitt fagområde vert ikkje vist i figuren. Sjå tabellvedlegg for tal på desse studentane og ein tidsserie for åra 2017–2025. Endringa i FKF er nærare skildra i kapittel 2.9.

Figur 3.3 Studentar per fagområde, 2021–2025

Merknad: Grunna ny FKF-versjon er «IT» no blitt eiga fagområde og er ikkje lenger del av fagområdet «Tekniske fag». Endringa gjeld heile tidsserien. Endringa i FKF er nærare skildra i kapittel 2.9.

Figur 3.4 Studentar på utdanningar innanfor IT-fag, 2017–2025

Fordeling av studentar på fagområde

Merknad: Studentar på nettbaserte tilbod vert ikkje plasserte i fylke, men i kategorien nettbaserte utdanningar.


Figur 3.5 Studentar etter studiefylke og eigarskap, 2025

Merknad: Studentar der bustadfylket er ukjend, vert ikkje viste i figuren. Sjå tabellvedlegg for talet på desse studentane og ein gjennomgang av forskjellane mellom talet på studentar frå HK-dir/DBH-HYU og Statistisk sentralbyrå.

Figur 3.6 Andel studentar etter registrert bustadfylke og utdanningsform, 2025

Merknad: Studentar på nettbaserte tilbod vert ikkje plassert i fylke, men i kategorien nettbaserte utdanningar.

Figur 3.7 Andel studentar, fordelt på fagområde og studiefylke, 2025

Tilgang til utdanning og geografisk spreiing

Merknad: Studentar med uoppgitt fagområde vert ikkje vist i figuren. Sjå tabellvedlegg for tal på desse studentane.

Figur 3.8 Andel studentar etter fagområde og alder, 2025

Merknad: Studentar med uoppgitt fagområde vert ikkje vist i figuren. Sjå tabellvedlegg for tal på desse studentane. Tabellvedlegget inneheld ein tidsserie for åra 2017–2025.


Figur 3.9 Kjønnsfordeling etter fagområde, 2025

Alder, kjønn og innvandrarbakgrunn

Figur 3.10 Studentar på heiltid og deltid etter fagområde, 2025

Tabell 3.2 Studentar på heiltid og deltid etter alder, 2025

Merknad: Tabellvedlegget inneheld ein tidsserie for åra 2017–2025 og ei fordeling av studentar etter utdanningsform ved offentlege og private fagskular.

Figur 3.11 Studentar etter utdanningsform, 2021–2025

Figur 3.12 Andel studentar etter utdanningsform og fagområde, 2025

Merknad: Merknad: Kortare studietilbod under 30 studiepoeng skil seg frå dei lengre tilboda frå og med 30 studiepoeng ved at studentane oftare er meldt opp til fleire korte tilbod i løpet av eit år.

Tabell 3.3 Oppmeldingar til kortare studietilbod under 30 studiepoeng fordelt på fagområde, 2021–2025

Studentar på fleksible utdanningstilbod

Merknad: Følgande opptaksgrunnlag er ikkje viste i figuren: Høgare yrkesfagleg utdanning, spesielle opptakskrav, utanlandsk utdanningsbakgrunn og anna. Tala for desse opptaksgrunnlaga finn ein i tabellvedlegget saman med ein tidsserie for åra 2017–2025.

Figur 3.13 Nye studentar etter opptaksgrunnlag, haust 2021–2025

Figur 3.14 Nye studentar etter opptaksgrunnlag per fagområde, hausten 2025

Merknad: Nye studentar på fagområdet anna, og dei med uoppgitt fagområde vert ikkje viste i figuren. Sjå tabellvedlegg for tal på desse studentane. Tabellvedlegget inneheld ein tidsserie for åra 2017–2025.

Figur 3.15 Andel nye studentar tatt opp på grunnlag av realkompetanse per fagområde, 2021–2025

Opptaksgrunnlag

Merknad: Studentar med uoppgitt fagområde vert ikkje vist i figuren. Sjå tabellvedlegg for tal på desse studentane. Tabellvedlegget inneheld ein tidsserie for åra 2017–2025.

Figur 3.16 Uteksaminerte studentar per fagområde, 2021–2025

Figur 3.17 Andel uteksaminerte studentar frå kortare studietilbod, korte utdanningstilbod og fagskulegrad per fagområde, 2025

Uteksaminerte studentar

Merknad: Ei studiepoengeining er 60 studiepoeng, tilsvarande eitt års studiar på full tid. Tabellvedlegget inneheld ein tidsserie for studieåra 2017/18–2024/25.

Tabell 3.4 Forventa og produserte studiepoengeiningar, studieåra 2021/22–2024/25

Merknad: Ei studiepoengeining er 60 studiepoeng, tilsvarande eitt års studiar på full tid.

Tabell 3.5 Forventa og produserte studiepoengeiningar etter fagområde, studieåret 2024/2025

Tabell 3.6 Forventa og produserte studiepoengeiningar etter utdanningsform, studieåret 2024/2025

Merknad: Ein studiepoengeining er 60 studiepoeng, tilsvarande eitt års studiar på full tid.

Tabell 3.7 Andel forventa og avlagde studiepoengeiningar etter heiltids- og deltidsutdanningar, studieåret 2024/25

Studiepoengproduksjon og fullføring av utdanningar

Merknad: Tabellvedlegget inneheld ein tidsserie for åra 2017–2025.

Figur 3.18 Nye studentar ved fagskular som tidlegare har vore registrerte som student ved eit universitet eller høgskule, 2021–2025

Merknad: Fagskulekandidatar seinare registrerte ved UH-institusjon per 15. mars 2026. Tabellvedlegget inneheld ein tidsserie for åra 2017–2025

Tabell 3.8 Fagskulekandidatar med fullført utdanningstilbod over 30 studiepoeng, seinare registrerte ved UH-institusjon, 2021–2025

Merknad: Fagskulekandidatar seinare registrerte ved UH-institusjon per 15. mars 2026.

Tabell 3.9 Fagskulekandidatar med fullført utdanningstilbod over 30 studiepoeng, seinare registrerte ved UH-institusjon, fordelt på fagområde for fagskuleutdanninga. 2025

Overgangar mellom fagskule og universitet eller høgskule

Studentane

Fagskulesektoren har over tid vore prega av endring. Talet på fagskular har vore relativt stabilt, samstundes som sektoren har utvikla seg gjennom endringar i organisering, omfang og å vere geografisk utbreidd. Ei sentral utvikling er auken i talet på studiestader, noko som peikar mot ei utvikling der fagskulane samla sett har vorte større institusjonar, kombinert med fleire studiestader og ei breiare geografisk spreiing av utdanningstilboda. Denne utviklinga må sjåast i samanheng med vekst i studenttal og ei aukande vekt på tilgjengelege og fleksible utdanningstilbod.

Sektoren er samstundes kjenneteikna av stor bredde og variasjon i både tilbod og organisering. Utdanningane vert utforma med utgangspunkt i dokumenterte kompetansebehov i arbeidslivet, og i aukande grad òg i møte med behovet for fleksible utdanningstilbod. Tilbodsstrukturen omfattar både høgare gradsgivande utdanningar og eit aukande tal kortare og meir fleksible tilbod. Samlingsbaserte utdanningar, særleg innan helse- og velferdsfag og tekniske fag, illustrerer korleis fagskulane kombinerer praksisnære læringsformer med fleksible organiseringsløysingar.

Over tid har fagskulesektoren vorte meir mangfaldig og spesialisert, samstundes som fleire institusjonar har vorte større og meir robuste. Denne utviklinga skjer parallelt med endringar i dei overordna rammene for høgare yrkesfagleg utdanning, mellom anna gjennom vidareutvikling av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Plasseringa av høgare yrkesfagleg utdanning på nivå 6 og 7 i NKR, og arbeidet med å utvikle ei meir heilskapleg yrkesfagleg søyle, skal bidra til tydelegare samanhengar mellom yrkesfagleg kompetanse, vidare utdanning og arbeidsliv.

I kombinasjon med auke i fagområdeakkrediteringar, innføring av institusjonsakkreditering, og ei vidare utvikling av digitale, desentraliserte og fleksible utdanningsformer, teiknar dette konturane av ein sektor i utvikling. Fagskulane arbeider parallelt med å styrkje kvalitet, relevans og struktur, og med å møte både arbeidslivet sine krav og studentane sine behov på ein meir heilskapleg måte.

Kapittel 4 gir eit samla oversyn over fagskulane og utdanningstilboda i sektoren, og beskriv sentrale strukturelle trekk og utviklingstrekk. Framstillinga tek for seg institusjonsstruktur og storleik, geografisk spreiing av studiestader, utvikling i fagområde og utdanningstilbod, samt organisering av utdanningstilboda når det gjeld omfang, andel av heiltid og utdanningsformer. Kapittelet synleggjer samstundes ein sektor i kontinuerleg utvikling, der tilbod vert etablerte, vidareutvikla eller avvikla i takt med endringar i kompetansebehov, etterspurnad og nasjonale, regionale og lokale prioriteringar.

Tabell 4.1 Endringar i institusjonsbilete i 2025

Figur 4.1 Fagskular etter eigarskap, haust 2021–2025

Figur 4.2 Studiestader etter eigarskap, haust 2021–2025

Figur 4.3 Fagskular etter fagområde og eigarskap, haust 2025

Merknad: Studiestader med uoppgitt fagfelt vert ikkje vist i figuren. Sjå vedlegg for tal på desse studiestadene.

Figur 4.4 Studiestader etter fagområde og eigarskap, haust 2025

Fagskular og studiestader

Tabell 4.2 Dei ti største fagskulane målt etter studenttal hausten 2025, med opplysningar om eigarskap, heiltidsekvivalentar og studiestader

Figur 4.5 Fagskular etter storleik målt i talet på studentar, haust 2017, 2021 og 2025

Tabell 4.3 Tal fagskular etter tal studiestader, 2017, 2021 og 2025

Figur 4.6 Studiestader etter storleik målt i talet på studentar, haust 2017, 2021 og 2025

Storleiken på fagskulane

Tabell 4.4 Fagskular og studiestader per fylke, haust 2025

Figur 4.7 Geografisk plassering av offentlege og private fagskular, 2025

Figur 4.8 Geografisk plassering av studiestader ved offentlege og private fagskular, 2025

Merknad: Standard for sentralitet er utvikla av SSB og er basert på nærleik til arbeidsplassar og servicefunksjonar. Sentralitetsklasse 1 tydar høg sentralitet.

https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128

Figur 4.9 Talet på studiestader ved fagskular etter sentralitetsklasse og fagskulestorleik, haust 2025

Fagskular og studiestader i dei ulike fylka

Tabell 4.5 Oversikt over fagområdeakkrediteringar, 2025

Fagområdeakkreditering

Tabell 4.6 Utdanningstilbod i høgare yrkesfagleg utdanning, haust 2025

Merknad: Utdanningstilbod med uoppgitt fagfelt vert ikkje vist i figuren. Sjå vedlegg for tal på desse tilboda. Tabellvedlegget inneheld ein tidsserie for åra 2017–2025.

Figur 4.10 Utdanningstilbod etter fagområde, haust 2021–2025

Utdanningstilboda

Figur 4.11 Fordelinga av studie- og utdanningstilbod etter omfang målt i studiepoeng, haust 2025

Figur 4.12 Utdanningstilbod etter fagområde og omfang, haust 2025

Gradar og omfang av studiepoeng

Figur 4.13 Utdanningstilbod på heiltid og deltid etter fagområde, haust 2025

Utdanningstilbod på heiltid og deltid

Figur 4.14 Utdanningstilbod etter utdanningsformer, haust 2021–2025

Figur 4.15 Utdanningstilbod innan ulike utdanningsformer etter fagområde, haust 2025

Utdanningstilbod etter utdanningsform

Fagskular og utdanningstilbod

I 2025 vart det nytta om lag tre milliardar kroner til høgare yrkesfagleg utdanning, ein auke på om lag 270 millionar frå 2024. Finansieringa av høgare yrkesfagleg utdanning er samansett og byggjer på fleire kjelder som til saman legg grunnlaget for tilbodet til både offentlege og private fagskular.

(Meld. St. 11 (2024-2025)) peikar på behovet for vidare utvikling av finansieringa av høgare yrkesfagleg utdanning. Meldinga løfter særleg fram at fylkeskommunane i tildelinga av driftsmidlar skal bidra til solide fagskular med tilstrekkeleg sterke faglege og administrative miljø, og gi fagskulane større handlingsrom gjennom rammetildeling med overordna føringar. Meldinga legg òg opp til ei styrking av den resultatbaserte utteljinga i det statlege driftstilskotet.

Dei siste åra har det vore ein tydeleg auke i offentleg finansiering i fagskulesektoren. Auken kjem særleg gjennom det statlege driftstilskotet som fylkeskommunane forvaltar. Samstundes har det vore tydeleg vekst i statlege prosjektmidlar, særleg gjennom treparts bransjeprogram for kompetanse, der tildelingane til fagskulane er meir enn dobla frå 2024 til 2025. Auka løyvingar til nye studieplassar har òg bidrege til vekst i kapasiteten, særleg innanfor statleg prioriterte fagområde.

Utviklinga i studenttala peiker mot ei forskyving mellom finansieringsformene. Talet på studentar på delvis og fullt offentleg finansierte tilbod aukar, medan talet på studentar på fullt skulepengefinansierte tilbod har gått ned etter fleire år med vekst. Dette kan sjåast i samanheng med auka rammer for offentleg finansiering.

Kapittelet viser òg tydelege skilnader i korleis utdanningstilboda er organiserte. Offentleg finansierte tilbod er i hovudsak deltids- og samlingsbaserte, med ein høg del studentar med yrkesfagleg bakgrunn. Skulepengefinansierte tilbod er i større grad heiltids- og nettbaserte, og rekrutterer i hovudsak studentar med generell studiekompetanse.

Eit anna hovudtrekk er at fullføringa gjennomgåande er høgare i dei offentleg finansierte tilboda enn i dei skulepengefinansierte. Samla gir dette eit bilete av ein sektor der offentleg finansiering i aukande grad legg rammene for utvikling i både kapasitet, organisering og gjennomføring av utdanningane. I resten av kapittelet ser vi nærare på korleis finansieringa av høgare yrkesfagleg utdanning er sett saman, og i kapittel 5.7 vert utviklinga i finansieringsformene analysert meir i detalj.

Merknad: Tilskot til statlege fagskular omfattar tal for finansiering for tre av fem statlege fagskular. Tilskot til dykkarutdanninga ved Høgskulen på Vestlandet er ikkje inkludert i 2025, slik det har vore i tidlegare år, då vi ikkje har tilgang til opplysningar om driftsmidlar for dette året. Tilskot til Sjøforsvarets fagskule er ikkje inkludert i 2025 eller tidlegare år.

Figur 5.1 Finansieringskjelder 2025

Samansetjing av finansieringskjelder

Merknad: Med statleg driftstilskot meiner vi her tilskot frå Kunnskapsdepartementet sitt budsjett kapittel 240, post 60 som vert forvalta av fylkeskommunane. Tabellvedlegget inneheld ei oversikt over statleg tilskot frå fylkeskommunane til den enkelte fagskulen.

Tabell 5.1 Oversikt over statleg tilskot frå fylkeskommunar til offentlege og private fagskular, 2025

Statleg tilskot til drift av fagskular

Merknad: Fylkeskommunane har ulik praksis for om og korleis dei gir økonomisk støtte til eigne fagskular, til dømes i form av husleige og administrative tenester. Dette påverkar kva som vert rapportert til DBH‑HYU, og tala er derfor ikkje eigna til samanlikning på tvers av fylke.

Tabell 5.2 Tilskot til fagskular frå fylkeskommunane sine frie inntekter rapportert til DBH-HYU, 2019, 2024 og 2025

Fylkeskommunane sine frie inntekter

Merknad: Sjå vedleggstabellen for fordelinga av skulepengar på tilbod på 30 studiepoeng eller meir og tilbod under 30 studiepoeng. Skulepengar er rekna ut med utgangspunkt i rapportert studentbetaling per student per semester for tilbod på 30 studiepoeng eller meir. For tilbod på under 30 studiepoeng er utgangspunktet betalinga for heile utdanningstilbodet per oppmelding. På grunn av omfanget av feilrapporteringar viser vi ikkje tal frå åra før 2022. Sjå merknad til vedleggstabellen for nærare opplysningar om berekninga og korrigering av feilrapportering i tidsserien.

Figur 5.2 Skulepengar etter finansieringsform, 2022–2025

Merknad: Tabellen viser tal på studentar og gjennomsnittleg betaling for haustsemesteret. Skulepengar er rekna ut med utgangspunkt i rapportert studentbetaling per student per semester for tilbod på 30 studiepoeng eller meir. Grunna omfanget av feilrapporteringa viser vi ikkje tal frå åra før 2022. Sjå merknad til vedleggstabellen for nærare opplysningar om berekninga og korrigering av feilrapportering i tidsserien.

Tabell 5.3 Antal studentar og gjennomsnittleg betaling per student etter finansieringsform. Utdanningstilbod på 30 studiepoeng eller meir, haust 2022–2025

Merknad: Tabellen viser tal på oppmeldingar og gjennomsnittleg betaling for heile året. Skulepengar er rekna ut med utgangspunkt i rapportert studentbetaling for heile utdanningstilbodet per oppmelding for tilbod på under 30 studiepoeng. Grunna omfanget av feilrapporteringa viser vi ikkje tal frå åra før 2022.

Tabell 5.4 Antal oppmeldingar og gjennomsnittleg betaling per oppmelding etter finansieringsform på tilbod på under 30 studiepoeng, 2022–2025

Skulepengar

Dei statlege fagskulane

Merknad: For Erasmus+ vert tilskot tildelt i Euro. Beløp er omrekna til norske kroner basert på DNB sitt årsgjennomsnitt for valutakursar for dei aktuelle åra.

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2026

Nøkkeltal 2025

Vedlegg

Relatert innhald