Tilstandsrapport for høyere utdanning 2021

Vedleggsrapporten til årets Tilstandsrapport er tilgjengelig på: https://vedlegg.diku.no/TRHU/2021

Utdanning

I 2020 økte antallet søkere til høyere utdanning med over 13 prosent, til nær 128 000 kvalifiserte søkere. Det høye søkertallet må ses i lys av koronapandemien og dens negative påvirkning på arbeidsmarkedet, sysselsettingen og mulighetene for å studere i utlandet. Den rekordhøye søkningen har allikevel ikke ført til vesentlig hardere konkurranse om studieplassene, noe som delvis kan tilskrives den store økningen i antallet studieplasser som kom med Utdanningsløftet høsten 2020.

Antallet registrerte studenter i høyere utdanning steg med fire prosent fra året før, til over 273 000. Veksten i studentpopulasjonen var sterkere enn i foregående år og må også ses i sammenheng med pandemien og tiltakene rettet mot høyere utdanning. Av de nær 12 000 studentene som kom til i 2020, var halvparten registrert ved statlige institusjoner og halvparten ved private. Relativt sett fanger de private institusjonene opp mer av den økte etterspørselen etter studieplasser enn de statlige institusjonene. Mens antallet studenter ved statlige institusjoner steg med 2,5 prosent, økte studenttallet ved private institusjoner med 14 prosent.

Det ble uteksaminert rundt 50 700 personer ved norske universiteter og høyskoler i 2020. Dette er en økning på om lag 2 400 uteksaminerte kandidater sammenlignet med 2019. Den samlede veksten de siste ti årene har vært på 42 prosent. Helsefag- og lærerutdanningene uteksaminerte hhv. tre og syv prosent færre kandidater i 2020 enn året før. Likevel oppfyller begge disse utdanningsområdene sitt samlede måltall med en margin på elleve prosent for helsefagene og åtte prosent for lærerutdanningene.

Studiepoengproduksjonen per student økte til et gjennomsnitt på 47,2 i 2020, dette er en økning på 1,1 prosent sammenlignet med 2019. Blant de store kullene på bachelornivå er det flere som fullfører. Over 50 prosent av bachelorstudentene i opptakskullet 2017 fullførte studieprogrammet til normert tid, og nær 54 prosent av opptakskullet 2018 i toårige masterutdanninger. Også antallet studiepoeng per faglig ansatt økte i 2020, med en vekst på 4,5 prosent fra 2019. Som tidligere er det vesentlige forskjeller mellom institusjonene i studiepoengproduksjon per faglig ansatt, noe som blant annet skyldes forskjeller i institusjonenes forskningsprofil og størrelsen på studieprogrammene som tilbys.

Tall fra NIFUs kandidatundersøkelse i 2019 viser at andelen sysselsatte kandidater som oppgir å være i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning har økt siden forrige undersøkelse. Dette gjelder innenfor de fleste fagområdene. Arbeidsledigheten har vært svakt nedadgående siden 2015 og færre av respondentene opplever å være i irrelevant arbeid på grunn av arbeidsmarkedet. Disse tallene er imidlertid fra før pandemien inntraff. Foreløpige tall fra kandidatundersøkelsen 2020 viser en økning på 1,7 prosentpoeng i arbeidsledigheten blant nyutdannede med mastergrad. Gjennomsnittlig arbeidsledighet for denne gruppen er da på 8,5 prosent, mens tilsvarende tall for personer med universitets- og høgskoleutdanning er 3,2 prosent.

Data fra Studiebarometeret indikerer at norske heltidsstudenter i snitt bruker 34 timer på studiene per uke. I tillegg bruker de nesten åtte timer i uken på lønnet arbeid. Samlet utgjør dette mer enn en normalarbeidsuke. Tiden studentene bruker på studier har vært svakt fallende siden 2016. Også i 2020 er det en liten nedgang i total faglig tidsbruk. Dette skyldes at studentene brukte klart mindre tid på organiserte læringsaktiviteter i 2020, noe som igjen kan tilskrives nedstengte campuser og redusert undervisningstilbud under koronapandemien. Samtidig oppgir studentene å ha brukt en time mer i uken på egenstudier.

I 2020 sank studentenes generelle tilfredshet med studieprogrammet noe, etter å ha ligget stabilt siden 2013. Dette henger trolig sammen med pandemien. De aller fleste studentene er likevel godt fornøyde med studieprogrammet sitt.

Fra 2019 til 2020 steg antall studenter på desentraliserte og nettbaserte studietilbud markant. Antallet studenter på desentraliserte tilbud steg for første gang siden 2015, og antall studenter på nettbaserte tilbud økte med 25 prosent. Veksten i 2020 og økningen i antall studenter på nettbaserte tilbud de siste fem årene er i stor grad preget av utviklingen ved enkeltinstitusjoner som HK og HINN, som tilbyr slik utdanning og registrerer data om dette.

Norsk er fremdeles det dominerende undervisningsspråket for de aller fleste studenter ved norske universiteter, men med forskjeller innen ulike studienivå. Nærmere 90 prosent av studentene på lavere grad og 44 prosent på høyere grad er registrert på emner med planlagt undervisningsspråk norsk. Andelen studenter med planlagt undervisningsspråk norsk er høyest i lærerutdanninger og pedagogikk, samt innen helse, sosial og idrettsfag.

I 2020 tok over 33 000 studenter med innvandrerbakgrunn høyere utdanning i Norge. Dette utgjør nesten 3 000 flere enn i 2019, en økning på over ni prosent. Det siste året har den prosentvise økningen i antall studenter med innvandrerbakgrunn dermed vært over dobbelt så stor som økningen i studentpopulasjonen ellers. Økningen er allikevel ikke stor nok til at andelen innvandrere i den totale studentpopulasjonen øker vesentlig fra foregående år.

I overkant av 4 600 studenter kom på utveksling til Norge og over 3 800 studenter dro ut fra norske institusjoner i 2020, mot henholdsvis nesten 9 000 og 7 500 studenter i 2019. Nedgangen var særlig stor i høstsemesteret 2020 på grunn av reisebegrensninger som følge av koronapandemien. Nedgangen gjelder også Erasmus+. Etter jevn vekst siden 2015, faller andelen utreisende Erasmus-studenter til under nivået ved oppstarten av programperioden i 2014.

Også antallet norske gradsstudenter i utlandet avtar. Dermed fortsetter den nedgangen som har vært observert blant denne gruppen siden 2016. Det kan se ut som koronasituasjonen forsterker den fallende trenden blant gradsstudentene. Basert på foreløpige tall fra Lånekassen for studieåret 2020/21 ser vi at det også til neste år vil bli nedgang i antall gradsstudenter i utlandet. For innreisende gradsstudenter er bildet annerledes. I 2020 kom det over 13 000 internasjonale gradsstudenter til Norge, dette er om lag 500 flere enn i 2019.

Doktorgradsutdanning og forskning

I 2020 ble det avlagt 1 634 doktorgrader ved norske universiteter. Dette er fjerde år på rad med rekordmange avlagte doktorgrader. 40 prosent av doktorgradene i 2020 ble avlagt av personer med utenlandsk statsborgerskap. Omtrent halvparten av disse 655 doktorandene kommer fra land i Europa, mens rundt 30 prosent kommer fra land i Asia. Det var en tydelig økning i andelen doktorander som disputerte innen seks år etter oppstart i 2020, sammenlignet med tidligere år. Samlet for sektoren er andelen som gjennomfører innen seks år på 70 prosent, mot 66 prosent i 2019.

Antall publiseringspoeng per faglige årsverk fortsatte å gå noe opp i 2020. Likeledes økte andelen publikasjoner på nivå 2. Imidlertid kan det tenkes at antallet publiseringer blir lavere de neste årene som følge av koronapandemien og at mange forskningsprosjekter er forsinket. Andelen vitenskapelige publikasjoner som er åpent tilgjengelig fortsetter å øke. I 2020 var om lag 21 prosent publisert lukket mot 63 prosent i 2013. Norge er på vei til å nå målet om full åpen tilgang i 2024. Det er fremdeles et betydelig potensial i å frigjøre artikler fra tidligere år. Anslagsvis er minst 60 prosent av alle lukkede artikler hvert år publisert i abonnementstidsskrift som også tillater egenarkivering. Egenarkivering betyr at publikasjoner gjøres tilgjengelig på nett i åpne vitenarkiv, enten via egen institusjon eller sentrale fagspesifikke arkiv.

Oppdaterte tall for 2019 viser at det er en økning i forskningsinnsats i fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene) i UH-sektoren på én prosent sammenlignet med 2017. Den samlede FoU-aktiviteten i MNT-fag i UH-sektoren utgjorde 7,1 milliarder kroner i 2019, dette tilsvarer 36 prosent av samlede driftsutgifter til FoU.

Inntekter fra Forskningsrådet er en nasjonal indikator på forskningskvalitet og evne til å vinne frem i nasjonale konkurranser om forskningsmidler. Tildelingen fra Forskningsrådet per faglige årsverk falt for de fleste institusjonene i 2020 sammenlignet med 2019. Generelt har denne indikatoren hatt en klar vekst i perioden 2013 til 2017, før den falt noe i 2018 og nå i 2020. Nedgangen i 2020 henger sammen med en reduksjon i forskningsbevilgninger gjennom Forskningsrådet på 366 millioner fra 2019 til 2020, samt lavere aktivitetsnivå for forskningsprosjekter som følge av pandemien.

Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet utenom Forskningsrådet, regionale forskningsfond og EU (andre BOA-inntekter) er en indikasjon på UH-sektorens samspill med omverdenen. Samlet sett hentet statlige universiteter og høyskoler inn om lag 3,6 milliarder kroner i andre BOA-inntekter i 2020. Dette er omtrent på samme nivå som i 2019. Fraværet av økning i BOA-inntekter i 2020 kan forklares med at noen institusjoner har hatt lavere aktivitetsnivå for eksternt finansierte prosjekter på grunn av pandemien. Aktiviteten forventes å øke når virkningene av pandemien avtar.

Tall fra UH-institusjonenes årsregnskap viser at forskningsmidler fra EU tilsvarer 640 millioner kroner i 2020, og har økt med nesten ni prosent fra 584 millioner kroner i 2019. Det har vært en jevn årlig vekst helt tilbake til 2013.

Norske forskere har de senere årene fått betydelig bedre uttelling i EUs forskningsprogram Horisont 2020 (H2020). Per april 2021 har 2,5 prosent av alle utlyste midler i programmet gått til norske miljøer. 477 millioner av midlene som norske miljøer har mottatt har gått til aktører i UH-sektoren, dette utgjør 31 prosent av midlene til Norge.

Det europeiske forskningsrådet (ERC), som er del av H2020, er en av de mest krevende konkurransearenaene norske forskere deltar på. Foreløpig returandel for utlysningene i 2020 er på 2,4 prosent. Antallet søknader som sendes inn fra Norge har økt siden oppstarten av H2020. Til utlysningene i ERCs arbeidsprogram i 2020 ble det sendt inn vel 200 søknader med norsk koordinator, dobbelt så mange som i 2016. Særlig unge, kvinnelige forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap gjør det godt i ERC. UiO er klart størst når det gjelder uttelling i ERC, med UiB som en god nummer to.

Styring, økonomi og personal

I 2020 var de samlede driftsinntektene til universiteter og høyskoler over 51 milliarder kroner. Fordelingen mellom finansieringskildene har vært stabil de siste ti årene. For statlige institusjoner utgjorde statstilskudd 79 prosent av de samlede driftsinntektene i 2020, omtrent samme andel som i andre år siden 2011. For de private institusjonene vokste statstilskuddenes andel av driftsinntektene fra 38 prosent i 2011 til 42 prosent i 2014 som følge av økte statstilskudd. Deretter har andelen vært stabil, også i 2020 var andelen 42 prosent.

Finansiering fra Forskningsrådet utgjør en betydelig inntektskilde for de statlige institusjonene. Dette utgjorde syv prosent av de samlede driftsinntektene i 2020. For de private institusjonene som gruppe utgjorde finansiering fra Forskningsrådet én prosent. For private institusjoner utgjør andre inntekter den største enkeltposten. Samlet mottok de private institusjonene 2 milliarder kroner gjennom studie- og eksamensavgifter i 2020, en økning fra 1,8 milliarder i 2019.

For statlige institusjoner samlet økte andelen førstestillingskompetente fra 70 prosent i 2011 til 77 prosent i 2020. Høyest andel av alle institusjoner har NHH med 96 prosent. UiO, UiB og NMBU har alle en andel førstestillingskompetente på rundt 90 prosent. Veksten det siste tiåret har fremfor alt funnet sted ved høyskoler og nyere universiteter. Også ved de private institusjonene har andelen økt det siste tiåret, men mindre enn ved de statlige.

Forholdstallet mellom faglige og administrative årsverk endres lite over tid. I 2011 var gjennomsnittet for norske universiteter og høyskoler 2,5 faglige årsverk per administrative årsverk, de siste fire årene har tallet vært 2,6. Det er imidlertid store forskjeller mellom institusjonene. I 2020, som året før, hadde NTNU det høyeste forholdstallet med 3,4 faglige per administrative årsverk. Dette er klart høyere enn de øvrige universitetene, hvor forholdstallet lå mellom 2,3 og 2,8.

Andelen kvinner i faglige toppstillinger har økt fra 23 prosent til 34 prosent de siste ti årene, og økningen har vært sterkere i siste del av perioden. Fra 2019 til 2020 økte kvinneandelen med 1,3 prosent. Den høyeste kvinneandelen finner vi ved institusjoner der kvinnedominerte profesjonsstudier har en relativt stor plass.

Siden 2017 har 20 institusjoner sammen med NOKUT vært gjennom tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid. Institusjonene har vist at de arbeider godt og systematisk for å sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningene. I dette arbeidet har institusjonene også sikret god forankring av og eierskap til kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter.

Universiteter og høyskoler har en betydelig andel midlertidige stillinger, men utviklingen de siste to årene har vært positiv. Midlertidigheten har sunket innen alle stillingskategorier; undervisnings- og forskerstillinger, saksbehandler- og utrederstillinger. samt støttestillinger. Innen undervisnings- og forskerstillinger har nedgangen vært særlig sterk de siste to årene. I 2020 var 13 prosent av årsverkene i denne stillingskategorien midlertidige, mot 17 prosent to år tidligere. Den totale nedgangen disse to årene var større enn nedgangen for de syv foregående årene samlet. Siste år er nedgangen 2,3 prosent. Også for de to andre stillingskategoriene fortsatte nedgangen fra tidligere år. For alle stillingskategoriene samlet, har forekomsten av midlertidighet de to siste årene sunket fra 15 til 12 prosent.

Livslang læring

Kompetansereformen – Lære hele livet og arbeidsrelevansmeldingen fremhever økt åpenhet og tilgjengelighet av høyere utdanning for studenter i alle aldre. Det skal legges til rette for utdanning uavhengig av livssituasjon og bosted. Målet med kompetansepolitikken er at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse, og at gapet mellom arbeidslivets kompetansebehov og den kompetansen arbeidstakerne har skal bli mindre.

I temakapittelet om livslang læring presenteres analyser basert på NSDs statistikk om høyere utdanning og forskning (DBH) som viser forskjeller i aldersfordeling av studenter ved universiteter og høyskoler, hvor høyskolene oftere har flere eldre studenter enn universitetene. Temakapittelet viser hvordan universitetene og høyskolene leverer utdanning til alle aldersgrupper, og dermed bidrar til livslang læring. Den klart største studentgruppen er likevel unge under 35 år, som utgjør 83 prosent av studentene. I løpet av den siste tiårsperioden har studenter under 35 år økt studiepoengproduksjonen med 33 prosent, mens studenter over 35 år har en reduksjon på 5 prosent. Ser vi på 2020 sammenlignet med 2019 økte produksjonen av studiepoeng fra studenter under 35 med 6,8 prosent, mot 2,6 for studenter over 35 år.

Det er store forskjeller mellom institusjonene når det gjelder grad av deltakelse fra eldre studenter. Trenden er at store forskningstunge institusjoner har en større andel yngre studenter, mens enkelte høyskoler har langt større spredning i alder blant studentene. Dette henger blant annet sammen med fagprofil, der stort innslag av profesjonsfag som lærerutdanning og sykepleie gir økt aldersspredning. I tillegg til disse fagområdene er det administrasjon og økonomiske fag som har størst bidrag i studiepoengproduksjon fra eldre studenter over 35 år. Disse tre områdene har om lag tre ganger større produksjon fra eldre studenter enn de andre fagfeltene samlet. De har også flest studenter og høyest studiepoengproduksjon innen tilbud registrert som henholdsvis videreutdanning og nettbaserte utdanninger.

Videreutdanninger har stått for 5,5 prosent av all studiepoengproduksjon siste ti år. Samtidig har det vært en tydelig nedgang i årlig studiepoengproduksjonen fra videreutdanning i perioden. Nedgangen har kommet innenfor helse-, sosial- og idrettsfag, samt administrasjon og økonomiske fag, som er de to fagområdene som er størst på videreutdanning. Desentraliserte og nettbaserte utdanningstilbud stod for henholdsvis 1,5 og 2,4 prosent av all studiepoengproduksjon i 2020. Bruken av desentraliserte studietilbud har falt, mens nettbaserte studietilbud har økt med over 100 prosent siste tiår.

Koronapandemien satte samfunnet på prøve på flere områder. Det var store forventninger til høyere utdanningssektor om å bidra til å dekke behovet for omstilling i arbeidslivet. Med Utdanningsløftet ble universiteter og høyskoler tilført ressurser til 4 000 nye studieplasser innen fagområder det antas å være stort behov for fremover, og flere korte nettbaserte kurs rettet mot ledige og permitterte ble opprettet. I tillegg førte regelendringer til åpne studietilbud for nye grupper, som permitterte og arbeidsledige.

Pandemien har også satt fart på digitaliseringsarbeidet i hele sektoren, ved de fleste institusjoner har nesten all undervisning foregått digitalt. Men når vi ser på studietilbud som er registrert i DBH som nettbasert, er det også her ett fagområde som skiller seg ut: Økonomi og administrasjon. Her er det en vekst i studiepoengproduksjon på 156 prosent fra nettbasert undervisning fra 2019 til 2020.

Gjennom to av tiltakene i Utdanningsløftet er det utviklet og oppskalert over 200 ulike utdanningstilbud i høyere utdanning, gjennomført av til sammen over 8 000 studenter. Institusjoner med allerede godt utviklede nettbaserte tilbud og fagområder med etablert etterspørsel og som egner seg for hurtig oppskalering står for en vesentlig del av denne produksjonen. Som et resultat leverer et relativt lite antall institusjoner store studentgrupper innenfor fagområdet økonomiske og administrative fag. Dette fagområdet står for 41 prosent av studiepoengproduksjonen i de to tiltakene som omtales i rapporten.

Rapporten gir et detaljert bilde av livslang læring i UH-sektoren, basert på de datakildene som er tilgjengelig. Vi kan slå fast at norske universiteter og høyskoler gir utdanning til alle aldersgrupper, samtidig som den typiske studenten er ung. Det er også store forskjeller mellom fagområder og institusjoner. Med økt vektlegging av livslang læring, ser Diku behov for revisjon av systemet for rapportering og registrering av data, med sikte på bedre datakvalitet. Det trenges mer data og analyser om hvordan individuelle studievalg og lærestedenes samlede studietilbud svarer på eksisterende og fremtidige kunnskapsbehov i samfunns- og arbeidsliv.