Utredning av behov for videreutdanning for flerspråklige lærere

I den nye integreringsloven er det et særlig fokus på opplæringen i samfunnskunnskap. Rammene for opplæringen er utvidet fra 50 til 75 timer, og det har kommet et krav om at opplæringen skal gjennomføres på et språk deltakeren forstår i løpet av det første året. Disse endringene innebærer en økning i opplæringen for den enkelte deltaker og økt undervisningsomfang for den enkelte lærer, og stiller dermed større krav til de flerspråklige lærerne. Ny læreplan i samfunnskunnskap (og norsk) for voksne innvandrere trådte i kraft 1. august 2021, men er valgfrie å bruke fram til 1. januar 2022.

Dette utredningsoppdraget fokuserer på de flerspråklige lærerne som har ansvar for opplæringen i samfunnskunnskap, og behovet denne gruppen har for videreutdanning. I stort finnes det lite forskning rettet mot de flerspråklige lærerne som underviser ved landets voksenopplæringssentre. Formålet med utredningen har derfor vært todelt; for det første kartlegge sentrale kjennetegn ved underviserne, kompetansebehovet og mulighetsrommet for en eventuell videreutdanning for flerspråklige lærere i samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og for det andre utrede ha et eventuelt videreutdanningstilbud kan være og hvordan det bør innrettes. Utredningens funn viser at sistnevnte i liten grad er relevant og har derfor også sett nærmere på alternative tiltak for å sikre at deltakere får samfunnskunnskapsundervisning på et språk de forstår.

Utredningen bygger på et rikt kvantitativt og kvalitativt datamateriale. Rapportens hovedfunn er følgende:

• Kartleggingen viser at den typiske læreren som underviser i samfunnskunnskap for voksne innvandrere, er en 49 år gammel kvinne med utdanning fra universitet/høgskole. Dette er de eneste fellestrekkene for den samlede gruppen lærere, som ellers er svært sammensatt.
• Mange av lærerne kan kategoriseres som flerspråklige. Samtidig viser kartleggingen at mange deltakere ikke får undervisning i samfunnskunnskap på et språk de forstår. Denne utfordringen er størst i de små og mellomstore kommunene.
• Problemet med at mange deltakere ikke får undervisning i samfunnskunnskap på et språk de forstår, kommer i hovedsak av manglende tilgang til flerspråklige lærere, samt begrenset og skiftende deltakerantall. Disse to faktorene påvirkes igjen primært av at ansvaret er delegert til 356 kommuner. Kartlegging viser at dagens praksis antakelig ikke vil endre seg som følge av kravene i den nye loven.
• Utredningen viser at det er et ønske om og behov for kompetanseheving både blant de flerspråklige lærerne og blant de ikke-flerspråklige lærerne. Rundt halvparten av de flerspråklige og de ikke-flerspråklige lærerne mangler utdanning innen samfunnskunnskap. Samtidig er det de flerspråklige lærerne som oftest mangler utdanning innen pedagogikk.
• Det viser seg vanskelig å peke på ett videreutdanningstilbud som vil være relevant for gruppen «flerspråklige lærere i samfunnskunnskap for voksne innvandrere». Det handler om ulikheter på en lang rekke parameter som er gjengitt og drøftet gjennomgående i rapporten. Å etablere en formell videreutdanning for denne gruppen, anses derfor som lite relevant og gjennomførbart.
• Utredningen skisserer alternative løsninger med tanke på å sikre at landets voksenopplæringssentre kan møte lovkravet, blant annet etablering av nasjonalt kompetansesenter, gå fra et kommunalt til et fylkeskommunalt anliggende, digital undervisning, etablere oversikt over flerspråklige lærere og utvikling av læremidler