Videreutdanning og mobilitet på arbeidsmarkedet
Rapport • Tilhører rapportserie: NeiFafo har på oppdrag for Kompetanse Norge brukt lærevilkårsmonitoren og registerdata fra SSB til å analysere utbredelsen og konsekvenser av videreutdanning i Norge.
Utgiver:Fafo
Forfattere:Ståle Østhus (Fafo)
Publisert:29.06.2021
Les rapporten på Fafo sine nettsider
Sammendrag
Resultater fra analysene viser blant annet at:
- Egenskaper ved jobben, som næring, og egenskaper ved personen, som familieforhold og utdanningshistorikk, har betydning for hvor lang tid det tar før en nyansatt deltar i formell videreutdanning.
- Når ansatte har deltatt i formell videreutdanning, øker sannsynligheten for å bytte jobb, yrke og/eller næring. Sammenhengen mellom formell videreutdanning og økt jobbmobilitet ser ut til å være betydelig svakere for ansatte som blir økonomisk kompensert for å delta i formell videreutdanning.
- Detaljerte analyser av yrkesgruppene lærere, sykepleiere og ingeniører, viste ulike sammenhenger mellom videreutdanning og mobilitet på arbeidsmarkedet. Gruppene er forskjellige både med hensyn til person- og jobbegenskaper og med hensyn til hvor vanlig det er å ta ulike typer videreutdanning.
- Lærere har fått nye kompetansekrav for undervisning og er både raskere til å starte på videreutdanning og mindre tilbøyelige til å bytte jobb enn sykepleiere og ingeniører. Imidlertid fører lærermangel ved skolen til at lærerne bruker lenger tid på å starte på videreutdanning.
- I den undersøkte perioden hadde ingeniører langt høyere risiko for å bli arbeidsledige, og er også mer tilbøyelige til å bytte yrke enn lærere og sykepleiere. Oljeprisfallet i 2014 har antakelig påvirket både videreutdanning og jobbmobilitet blant ingeniører.
- Det å få barn etter jobbstart som sykepleier henger sammen med utsettelse av videreutdanning, særlig ved jobb på sykehus. Sykepleiere som får barn er også mer tilbøyelige til å bytte jobb, men dette gjelder først og fremst sykepleiere som jobber på sykehus og i mye mindre grad sykepleiere som jobber i annen helse- og omsorgsvirksomhet.
- Avvik mellom andelen som er klassifisert med formell videreutdanning i lærevilkårsmonitoren og i utdanningsregisteret følger i hovedsak samme mønster i perioden 2010–2019. Avvikene er større i de tidligere årgangene (særlig 2012–2015) og avtar. Avvikene henger sammen med målefeil i lærevilkårsmonitoren, mens det er lite sannsynlig at utvalgsfeil har hatt særlig betydning for avviket.