Episode 2: Har alle voksne realkompetanse?

Denne episoden utforsker betydningen av realkompetanse, som handler om å verdsette kunnskap og erfaringer mennesker har opparbeidet seg gjennom livet. Temaet blir belyst i konteksten av forberedende opplæring for voksne (FOV), hvor anerkjennelse av realkompetanse kan være en nøkkel til å bygge broer mellom individets erfaringer og arbeidslivets behov. I samtalen vektlegges både de personlige og samfunnsmessige fordelene ved å legge til rette for realkompetansevurdering av deltakere i FOV.

Medvirkende i episoden er universitetslektor Anette Lund Follestad fra Institutt for yrkesfaglærerutdanningen ved OsloMet, i samtale med lærer i norsk og samfunnsfag, Janne Hafslund, fra Oslo voksenopplæring Hovinbyen.

Flere viktige perspektiver trekkes frem i samtalen, som for eksempel språkets rolle. Mange deltakere i FOV har flerspråklig bakgrunn, noe som kan være en ressurs både i opplæringssituasjonen og i arbeidslivet. I episoden illustreres dette blant annet ved et eksempel fra praksis der en deltaker brukte sitt arabiske språk for å kommunisere med beboere på et sykehjem. Dette peker på hvordan flerspråklig kompetanse kan brukes aktivt.

I samtalen belyses også viktigheten av realkompetansevurdering på et overordnet samfunnsnivå. Det er stor knapphet på arbeidskraft i samfunnet, og ved å anerkjenne det voksne allerede kan og ha gode systemer for dette, kan samfunnet spare ressurser og samtidig bidra til å dekke den stadig økende knappheten på arbeidskraft.

Individperseptkivet står også sentralt i episoden ved at det vektlegges hvordan en realkompetansevurdering kan bidra til å styrke individets selvtillit, særlig i tilfeller der en møter en ny kulturell og sosial kontekst.

Tillit og åpenhet mellom fagpersoner og deltakere står sentralt i realkompetansevurdering. Ved å bruke praktiske metoder, som arbeid i grupper eller oppgaver på et kjøkken, kan man avdekke kompetanse som ellers ikke ville kommet frem. Dette er særlig nyttig i tilfeller hvor språklige barrierer kan være til hinder for mer tradisjonelle vurderingsformer, og der taus kunnskap må avdekkes ved hjelp av andre metoder enn kun språket

Gjennom samtalen gjentas spørsmålet «Har alle voksne realkompetanse», og ulike perspektiver på det å “lete etter gullet” i det voksne menneskets bakgrunn. Historier fra praksis, som blant annet et eksempel med en kvinnelig deltaker som organiserte livet for sine fem barn, viser hvordan ferdigheter innen budsjettering, logistikk og organisering kan være direkte overførbare til arbeidslivet.

Denne episoden oppfordrer til å anerkjenne verdien av det de voksne allerede har med seg, og til å tenke nytt om hvordan opplæring og arbeidsliv kan henge sammen. I samtalen gis det en påminnelse om at alle voksne har realkompetanse, og at anerkjennelsen av denne kan være drivkraften som motiverer til videre opplæring og deltakelse i samfunn og arbeidsliv.