Universellforum 2025

Universell utforming av fysisk læringsmiljø

Universell utforming av digitalt læringsmiljø

Individuell tilrettelegging for studenter

Universell utforming av pedagogisk læringsmiljø

Psykososialt og organisatorisk læringsmiljø

Veiledning og hjelp i læringsmiljøarbeidet

Kort innledning ved Direktoratet for høyere utdanning.

Hvordan jobber institusjonene med styrking av norskkompetansen til studenter med norsk som andrespråk?

Erfaringsdeling

Avrunding

Språklige barrierer og støttetiltak i profesjonsutdanningene for studenter med norsk som andrespråk

Nettbasert utdanning – undervisningsdesign som fremmer studentaktiv læring 

Registrering og kaffeprat

Velkommen og introduksjon

Tilrettelegging 2025 – innsikt og utsikter

Mangfold i motvind? Når internasjonale strømninger utfordrer inkluderingsarbeidet i akademia

Pause

I grenselandet mellom krav og støtte

Lunsj og læringsløype

Med KI på laget – nye muligheter for studenter og ansatte

Kort pause

Tilretteleggingsarbeid satt i system

Oppsummering og avslutning

Kunnskapsprat: Høyere utdanning for alle – hva skal til?

Konferanse for høyere utdanning 2025

Hvordan utfordrer en mer mangfoldig studentgruppe kvaliteten på utdanningene? 

Presentasjoner i plenum

Parallelle sesjoner

Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2024

Studenter som skal designe morgendagens bygninger, produkter og tjenester, lærer for lite om hvordan løsningene kan gjøres tilgjengelige for alle. I en undersøkelse av 157 studieprogrammer fant eksperter at bare 37 prosent har universell utforming som en del av læringsmålene. Halvparten av studentene blir aldri testet på temaet.

Universell utforming handler om å lage produkter, bygninger og tjenester som kan brukes av alle, uansett funksjonsevne.

– Det handler ikke bare om å følge lover, men også om inkludering og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, forklarer Bjørnar Kvernevik i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Brukte poeng for å vurdere innholdet i undervisningen

Kvernevik har ledet en arbeidsgruppe som undersøkte 157 studieprogrammer innen byggfag, design, IKT og planfag for å finne ut hvor mye universell utforming som inngår i undervisningen.

Gruppen vurderte studieprogrammene ved å analysere læringsmål og gi poeng basert på hvor tydelig universell utforming er omtalt. «Universell utforming» ga mest poeng, mens mer generelle begreper som «inkludering» ga mindre poeng.

Resultatet? Bare 37 prosent av studieprogrammene nevner universell utforming direkte. Tar man også med begreper som gir lavere poeng, øker andelen til 65 prosent.

Studieprogrammer innen bygg, design og IKT gjør det best. Rundt 40 prosent av disse studieprogrammene har direkte treff på begrepet universell utforming.

Men begrepsbruken varierer mye. I design mangler 20 prosent helt referanser til universell utforming eller lignende begreper. For bygg er tallet 30 prosent, og for IKT 38 prosent.

– Designfag tar ofte utgangspunkt i menneskers og samfunnets behov, noe som trolig bidrar til en god poengsum, sier Kvernevik.

Planfag, som samfunnsplanlegging og arkitektur skiller seg ut med lav poengsum. Bare 11 prosent av programmene nevner universell utforming, og 60 prosent mangler alle relaterte begreper.

Han forklarer at planfagene ofte handler om å utvikle offentlige rom og bygninger som bør være tilgjengelige for alle.

– Når bare 11 prosent av planfagene nevner universell utforming, kan det føre til offentlige rom som ekskluderer deler av befolkningen, sier Kvernevik.

Men mangelen på klare referanser i emnebeskrivelsene betyr ikke nødvendigvis at temaet ikke undervises – det kan være behandlet mer overfladisk eller uten tydelige læringsmål. 

Flere studenter bør bli vurdert i universell utforming

En spørreundersøkelse blant 40 fagansvarlige viser en utfordring: mange studenter blir ikke vurdert i kunnskap om universell utforming.

40 prosent av de fagansvarlige sier at studentene ikke blir testet i universell utforming, mens 12,5 prosent er usikre. Litt under halvparten oppgir at studentene blir testet.

– Uten testing av kunnskapen vet vi lite om hva studentene faktisk lærer. Å høre en forelesning er noe helt annet enn å løse en eksamensoppgave, sier Kvernevik.

Mangelen på testing er bare én av flere utfordringer som må løses for å ruste studentene bedre. Norsk studentorganisasjon (NSO) håper institusjonene tar ansvar for å få temaet i undervisningen.

– Det er viktig at de som skal utvikle fremtidens produkter og tjenester får kompetanse til å gjøre disse tilgjengelig for alle. Det er nødvendig for å skape et mer inkluderende samfunn. Vi håper institusjonene tar til seg funnene i rapporten og jobber for sikre mer faglig innhold knyttet til universell utforming, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder i NSO.

Med et stadig mer digitalt og komplekst samfunn, er behovet for løsninger som fungerer for alle viktigere enn noen gang.

– Universiteter og høgskoler er viktige samfunnsutviklere. Vi forventer at de tar sin del av ansvaret for å utdanne studenter med tilstrekkelig kunnskap om universell utforming avslutter Kvernevik.

Dagens studenter skal bygge fremtidens samfunn, men mangler viktig kompetanse 

Universiteter, høyskoler og fagskoler kan søke. Midlene tildeles til en administrativ enhet ved institusjonene, for eksempel fakulteter, institutter eller avdelinger. 

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

Disse har fått midler

Økt kompetanse om universell utforming er et sentralt mål i handlingsplanen, og planen etterlyser mer målrettet kunnskap og kompetanseutvikling ved utdanningsinstitusjonene. Kompetansehevingsprogrammet om universell utforming er en todelt ordning:

 Universell utforming er en forutsetning for et inkluderende læringsmiljø i høyere utdanning. Institusjonene må ha kunnskap, verktøy og virkemidler for sikre at undervisning, lokaler og digitale løsninger er tilgjengelige for alle studenter.

 Et universelt utformet samfunn krever løsninger basert på faglig kunnskap. Studenter i relevante studieprogrammer må derfor lære om universell utforming som en del av utdanningen. Dette forutsetter at fagmiljøene har oppdatert kompetanse og tilgang til egnet undervisningsmateriell og læringsaktiviteter.

Kompetansehevingsprogrammet for universell utforming i høyere utdanning

Kompetanseprogrammet for universell utforming er tiltak i 

Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021-2025

 som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD).

Målet med ordningen er å styrke arbeidet med universell utforming som strategi for bedre læringsmiljø og som faginnhold ved utdanningsinstitusjonene.

Tilskuddsordningen finansieres av Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og blir administrert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Det er avdeling for universell utforming og læringsmiljø som er faglig ansvarlig for denne tilskuddsordningen i direktoratet.

Les veilederen

Hvorfor tekste video?

Faktorer og strategiske valg for teksting av video

Innledning

Plikt til universell utforming

Teksting av video, krav og hvordan

Videoer som ikke trenger teksting (unntak)

Vurdering av uforholdsmessig byrde

Plikt til tilrettelegging

Lovverk

Formål og typer av video

Omfang

Bruk

Teknologi og innhold

Kvalitet på tekstingen

Hvordan vurdere og prioritere på egen institusjon

Vurderinger og anbefalinger for noen typer av video

Dokumentasjon av institusjonens vurderinger og prioriteringer

Be om tilbakemelding fra brukerne

Sektoranbefaling

Vurderinger og anbefalinger

Veileder for teksting av video i høyere utdanning

Om veilederen

Hva er dysleksi

Dysleksibegrepet

ADHD og dysleksi

Forekomst i høyere utdanning

Lovkrav - Individuell tilrettelegging

Uforholdsmessig byrde

Egnet individuell tilrettelegging

Inkluderende læringsmiljø

Universell utforming av læringsmiljø

Krav om handlingsplan

Funksjonsnedsettelse

Studenter med særskilte behov

Funksjonshemming

Behov for individuell tilrettelegging

Dokumentasjon av nedsatt funksjonsevne

Tilretteleggingstiltak for lese- og skrivevansker

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek - NLB

Datahjelpemidler

Standardiserte løsninger for individuelle behov

Likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter

Faglige krav

Fagskolens plassering av tilretteleggingsansvaret

Samarbeid student - fagskole

Opplyse om funksjonsnedsettelse ("disclosure")

Utredning av studenter med lese- og skrivevansker

Dysleksi Norges faglige retningslinjer

Ikke-utredete studenter

Eksempler på kartleggingsverktøy

Universells læringsmiljøundersøkelse blant studenter ved 20 fagskoler viste at mange studenter med tilretteleggingsbehov ikke kjenner til hvilke tilretteleggingsmuligheter de har. Undersøkelsen viste at blant studentene med funksjonsnedsettelser, utgjør de med lese- og skrivevansker en stor gruppe. Den store negative betydningen lese- og skrivevansker har for studiegjennomføring peker mot et behov for å spre kunnskap om hvilken tilrettelegging fagskoler kan gi for denne studentgruppen.

Gjennom lovendringer høsten 2019 ble retten til individuell tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser og særskilte behov styrket. Tilrettelegging omfatter både lærested, undervisning, læremidler og eksamen.

Dysleksi i fagskolen - en veileder til individuell tilrettelegging

Kunsten å lære er et hefte som gir råd og tips til studieteknikk til studenter som opplever tekst som utfordrende. Heftet tar spesielt for seg hvordan bevisst bruk av spørsmål er en god fremgangsmåte for å tilnærme seg fagstoffet. Det er også konkrete eksempler på bruk av assosiasjoner, og hvordan man best mulig sorterer og bearbeider tekst for å få oversikt og bevare kunnskap.

Målgruppen for heftet er gjerne de som strever spesielt med tilnærming til tekst og fagstoff, men dette er universell og nyttig kunnskap for alle lesere. Heftet er derfor et verktøy både for bedre kvalitet på egne studier og som støtte i veiledningen av studenter som har spesielle utfordringer rundt dette med tekst.

Kunsten å lære er skrevet av pedagenten Espen Schønfeldt på oppdrag fra Universell. Schønfeldt er jurist, og har vært åpen om sin dysleksi og bruker sin kunnskap og erfaring til å formidle strategier han selv har hatt suksess med som student og yrkesutøver. Han har tidligere forfattet ressursheftene Tilpasset opplæring og Kunsten å uttrykke seg skriftlig med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Han har forelest i akademisk skriving og om læringsstrategier for utallige studenter i målgruppen ved ti ulike utdanningsinstitusjoner. På Universells konferanse om inkluderende læringsmiljø i 2015 hadde Schønfeldt foredrag om læringsstrategier og studieteknikk.

Kunsten å lære

Last ned veilederen i PDF

Asperger syndrom 

ADHD

Om diagnosene

Å være student med Asperger syndrom 

Å være student med ADHD

Utfordringer i studiesituasjonen 

Erfaringer med tilrettelegging for studenter med Asperger syndrom 

Erfaringer med tilrettelegging for studenter med ADHD

Ressurser til å mestre studentlivet 

Å studere med Asperger syndrom og ADHD i høyere utdanning 

Studentenes tips og ønsker til hva lærestedet bør tilby

Studentenes erfaringer

Bakgrunn for kartleggingsundersøkelsen

Statistikkføring 

Lærestedenes informasjonskanaler

Utfordringer for studenter med Asperger syndrom 

Utfordringer for studenter med ADHD

Tilretteleggingstiltak 

Å arbeide for studenter med ADHD og Asperger syndrom i høyere utdanning

Lærestedenes anbefalinger om spesielt gode tilretteleggingstiltak 

Lærestedenes erfaringer

England

Irland

Nederland

Belgia

Inspirasjon fra andre land: fellesnevnere

Erfaringer fra andre land

Generelle og universelle tiltak 

Spesifikke tiltak 

Anbefalinger

ADHD Norge 

Autismeforeningen i Norge

Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier

NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse

Statped 

Interesseorganisasjonen «Mental helse»

Unicus og Spesialistbedriften AS

Offentlige ressurser og støttesystemer

Ressurser 

Virkningsfulle spørsmål 

Litteraturliste

Verktøykasse

En veileder for innsikt, forståelse og kunnskap om tilrettelegging

Stadig flere mennesker med nedsatt funksjonsevne velger høyere utdanning. Eurostudentundersøkelsen har slått fast at over 20% av norske studenter har en eller annen funksjonsnedsettelse i studiesituasjonen, og at mange studenter opplever store utfordringer knyttet til dette.

Kunnskapsdepartementet er klare på at institusjonene må sikre at studentene skal få kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt i studentenes reelle behov. Gjennom universell utforming av læringsmiljøet og god individuell tilrettelegging for den enkelte, skal utdanningsinstitusjonene bidra til å nå mål om inkludering, likeverd, like rettigheter og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. 

Studenter med nedsatt funksjonsevne er en sammensatt gruppe i høyere utdanning. Lærestedene har over tid rapportert om et økende antall av studenter som har ADHD og/eller Asperger syndrom, og i Universell sin egen undersøkelse fra 2012 rapporterte hele 1,7 % av studentene å ha en form for nevroutviklingsforstyrrelse. Disse studentene møter utfordringer i studiesituasjonen som krever at vi som institusjoner har innsikt, forståelse og gode og praktiske verktøy til bruk i utforming av læringsmiljøet, og i tilretteleggingen for den enkelte student. Dette har vært etterspurt fra lærestedene i lang tid. 

Formålet med denne veilederen er derfor å bidra til et større kunnskapsgrunnlag om studentene i målgruppa. Veilederen skal gi dybdekunnskap og fungere som en verktøykasse og oppslagsverk i det daglige arbeidet med tilrettelegging i høyere utdanning. 

Veilederen har blitt til gjennom et godt samarbeid med et utvalg læresteder, nasjonale kompetansesentra og ikke minst innspill fra studenter. Vi vil spesielt takke de som har deltatt i vår referansegruppe for prosjektet. Dette er Michael Lensing og Egil Midtlyng fra Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (NevSom), Christine Misje Moen fra NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Trine Neset Brødremoen fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Kirsten Brauti og Tor Brænde fra Universitetet i Oslo, og Hanne Kvello fra NTNU. Takk for innspill, perspektiver og engasjement! 

Veilederen er skrevet av Elinor Jeanette Olaussen ved Universell. Den er tilgjengelig i trykt form ved etterspørsel. 

Vi håper veilederen blir brukt og til god nytte for tilretteleggingsarbeidet ved alle læresteder.

Informasjonskapsler på hkdir.no

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Universellforum 2025