Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2026

Universellforum på nett

Universell utforming av fysisk læringsmiljø

Universell utforming av digitalt læringsmiljø

Individuell tilrettelegging for studenter

Universell utforming av pedagogisk læringsmiljø

Psykososialt og organisatorisk læringsmiljø

Veiledning og hjelp i læringsmiljøarbeidet

Kunnskapsprat: Studiebarometeret for fagskoler – læringsmiljø og yrkesrelevans i en digital studiehverdag

Registrering og mingling

Velkommen ved HK-dir og intro til R2

Hva skjer nasjonalt?

Studenter i samtale – Hva fungerer, og hva kan bli bedre?

Pause

Erfaringsstafett – Gode løsninger og utfordringer på institusjonene

Omvisning og lunsj

Erfaringsdeling i grupper

Inspirasjon (utenfra) sektoren

Byggseminar 2026 – Universell utforming av UH-bygg

Kort innledning ved Direktoratet for høyere utdanning.

Hvordan jobber institusjonene med styrking av norskkompetansen til studenter med norsk som andrespråk?

Erfaringsdeling

Samtale i plenum

Avrunding

Språklige barrierer og støttetiltak i profesjonsutdanningene for studenter med norsk som andrespråk

Registrering og kaffe

Åpning av Seminar om Erasmus+ i grunnopplæringen 2025

Demokrati på timeplanen

Lunsj

Mestringstro: Nøkkelen til demokratisk deltakelse 

"Vi er en del af en større helhed, ikke bare løsrevne brikker" 

"Involve to evolve"

«Alle har noe unikt å bidra med – det handler om å finne verktøyene som får dem til å skinne» 

Toleranse og tilhørighet – yrkesfag som bygger broer i Europa

Digitalt samarbeid for demokrati og inkludering: eTwinning i praksis

Erasmus+ KA1 - The Basics  

Prosjektstyring KA1 - solskinnshistorier og grå hår?

Fra mobilitet til samarbeidspartnerskap – et nytt Erasmus+-kapittel?

KA2 i praksis – Hva har vi lært?

Frivillig informasjonsseminar om Erasmus+ idrett

Middag

Erasmus+: Demokrati i fokus og veien fremover

Vi må snakke om hva KI gjør med oss som mennesker

Impact? Ja takk. 

Erasmus+ eTwinning 

Karbonkutt og internasjonalt samarbeid – kan vi få til begge deler?

Fra nysgjerrighet til deltakelse – engasjement som drivkraft 

Fortell det så folk husker det – historiefortelling som verktøy i Erasmus+

Seminar om Erasmus+ i grunnopplæringen 2025

Nettbasert utdanning – undervisningsdesign som fremmer studentaktiv læring 

Registrering og kaffeprat

Velkommen og introduksjon

Tilrettelegging 2025 – innsikt og utsikter

Mangfold i motvind? Når internasjonale strømninger utfordrer inkluderingsarbeidet i akademia

I grenselandet mellom krav og støtte

Lunsj og læringsløype

Med KI på laget – nye muligheter for studenter og ansatte

Kort pause

Tilretteleggingsarbeid satt i system

Oppsummering og avslutning

Universellforum 2025

Kunnskapsprat: Høyere utdanning for alle – hva skal til?

Konferanse for høyere utdanning 2025

Hvordan utfordrer en mer mangfoldig studentgruppe kvaliteten på utdanningene? 

Bruk av kunstig intelligens (KI) blant studenter har eksplodert.

Det viser Studiebarometeret 2025, som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) lanserte i dag.

Men mens nesten alle studenter på økonomisk-administrative fag bruker KI jevnlig, er situasjonen en helt annen på humanistiske fag.

– Under 40 prosent av studentene på humanistiske fag bruker KI ofte eller av og til. Forskjellene mellom fagområdene er blant de mest markante funnene i årets undersøkelse, sier Rikka Kjelkenes.

Kjelkenes er seniorrådgiver i avdeling for undersøkelser og analyse i HK-dir, og prosjektleder for 

Bare to av ti studenter får god nok opplæring

– I 2023 brukte 40 prosent av studentene ikke KI i det hele tatt. I 2025 er det bare 9 prosent som aldri bruker KI i studiearbeidet. Det sier alt om hvor fort utviklingen går, sier Kjelkenes.

Ni av ti studenter bruker altså kunstig intelligens i studiearbeidet.

– Men bare 21 prosent mener at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy. Det er et for lavt tall, sier Rikka Kjelkenes.

Professor Heming Helland Gujord er enig. Som studiedekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) representerer han fagfeltet som bruker KI klart minst.

– Men husk at Studiebarometeret måler andreårsstudenter på bachelor- og masterprogrammer. Våre nye studenter får fra i fjor høst har et eget innføringsevne hvor nettopp KI-kompetanse står sentralt, sier Gujord.

Professor Steffen Juranek er prorektor for utdanning ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han peker på flere grunner til den høye KI-bruken på økonomisk-administrative fag.

– Vi har sterk tilknytning til teknologi, og med mye programmering og koding i mange fag. Kanskje er våre studenter derfor mer åpne for KI, sier han.

Samtidig tar NHH en rekke aktive grep for å heve både kompetanse på og bruken av KI.

– Dels dreier det om nye kurs med KI som hovedtema, dels om at KI skal bli brukt bredt i etablerte kurs. Som internett i dag er innebygd i alle fag, jobber vi for KI at skal bli det samme, sier han

Men utfordringen er å være rask nok, mener han.

Johanne-Marie Haanes er student på NHH. Hun er også studentpolitisk ansvarlig i kjernestyret i NHHs studentforening NHHS.

Også hun ser mange grunner til at studenter på økonomisk-administrative fag troner øverst på KI-bruk.

– Mange er giret på KI fordi vi ser at det er en viktig kompetanse i arbeidslivet. Mange ønsker å prestere på toppnivå i arbeidslivet – og er klare til å bruke de redskapene som finnes. De vil være en del av utviklingen. Mange ser også at KI er nyttig, rett og slett, sier Haanes.

I tillegg er flere NHH-forelesere positive til KI. Flere forelesere lager ekstra undervisningsmateriell ved hjelp av KI-verktøy, som quiz, videoer, podkaster og andre verktøy.

Også Johanne-Marie Haanes ser en utvikling hvor flere nye fag handler om KI – og hvor KI kommer tyngre inn i stadig flere etablerte fag.

– I tekniske, matematiske og harde metodefag er KI et godt verktøy. Fag hvor det finnes fasitsvar, sier Haanes.

Tre av fire studenter er fornøyd med studiene

Studiedekan Heming Helland Gujord ved UiBs humanistiske fakultet mener at lav KI-bruk blant studenter på humaniora mest av alt handler om fagenes egenart.

– Lesing og skriving er grunnleggende i alle fag. Men på humaniora er veldig mye av arbeidet tekstorientert. KI kan støtte slikt arbeid, men KI kan ikke erstatte lesning av tekst, sier Gujord.

Humanistiske fag handler mye om å trene seg i å reflektere kritisk, understreker han.

– Du skal ikke outsource tankene dine til noen andre. Det står helt sentralt innen humanistisk, kritisk tenkning, sier Fillip Rønning Jakobsen.

Han leder studentutvalget ved UiBs humanistiske fakultet.

Studenter på humaniora er opptatt av etiske spørsmål og kritisk bruk av ny teknologi, mener han.

– Nettopp i vår tid med den eksplosive KI-bruken, er humanistiske fag ekstra viktig. Vi kan sette foten ned og si «bullshit» når noe faktisk er akkurat det. Vi kan være en kritisk korreks, sier Jakobsen.

Andelen studenter som bruker KI ofte, økte fra 12 prosent i 2023 til 35 prosent i 2025.

Studentene bruker KI til ulike formål. De er de viktigste bruksområdene, i fallende rekkefølge:

Ifølge NHH-prorektor Steffen Juranek er den viktigste fordelen med KI at det kan bidra til å gjøre det lettere å lære.

– KI kan være en nyttig diskusjonspartner for å hjelpe deg til å forstå bedre. Du kan brukte KI til å lage ekstra læringsmateriell som fører deg videre, sier han.

Men her ligger også faren, ifølge Juranek:

– Du kan ikke bruke KI som substitutt for dine egne læringserfaringer. KI er kun et verktøy, understreker han.

På økonomisk-administrative fag bruker 88 prosent av studentene KI ofte eller av og til. Det er et hestehode foran neste fagområde: naturvitenskaplige fag med 85 prosent.

NHH-student Johanne-Marie Haanes bruker KI mest til som sparringspartner, og dessuten til å utdype fasit og rette skrivefeil. Hun anser seg selv som konservativ i KI-bruk.

– Du lærer best når du ikke helt forstår og dermed må gruble over tid. Med KI får du derimot svarene momentant. Hvis du vil bli skikkelig flink på noe, må du ikke la KI gjøre jobben for deg, sier Haanes.

Fillip Rønning Jakobsen er på siste semester av sin bachelor i historie, og bruker KI lite.

– Du må alltid kvalitetssikre KI-svar, men da trengs kunnskap fra før. Du må spørre deg selv om du rett kompetanse til å bruke KI godt, sier Jakobsen.

Han ser en bekymringsfull utvikling hvor stadig flere unge bruker KI til de minste ting. Han mener det er viktig at vi også spør: Hva er KI-modellene trent på? Har de en politisk eller moralsk forutinntatthet?

Studiedekan Heming Helland Gujord er tilfreds med å se at relativt få studenter bruker KI til å skrive tekster. Mange bruker derimot KI til å kvalitetssikre egen tekst, noe han regner seg godt bruk.

– KI finnes, og vi må forholde oss reflektert til det. Læringsrettet bruk av KI blir det viktigste framover. Vi må undervise med KI, ikke mot, sier studiedekanen.

Over 90 prosent av studentene bruker KI i studiearbeidet.

Andelen som bruker KI ofte, har økt fra 25 prosent i 2024 til 35 prosent i 2025.

Studentene bruker KI til ulike ting, og størst økning fra 2023 har det vært i bruksområdene kvalitetssikre/redigere tekst, oppsummere og som diskusjonspartner.

Nærmere 60 prosent av studentene mener at retningslinjene for bruk av KI ved eksamen og andre vurderingsformer er tydelige

Bare 21 prosent mener at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy. Sammenlignet med 2024 er det en liten økning i andelen som mener at de har fått tilstrekkelig opplæring – opp fra 17 prosent i 2024.

Målgruppen for Studiebarometeret er andreårsstudenter på bachelor- og masterprogrammer, og andre- og femteårsstudenter på integrerte mastergradsutdanninger med en varighet på fem eller seks år.

Totalt inngår 1 945 studieprogrammer fordelt på 41 institusjoner.

Studiebarometeret gjennomføres annen hvert år.

Undersøkelsen kartlegger studentenes oppfatninger av kvaliteten i studieprogrammene.

Ni av ti studenter bruker KI – men disse studentene henger etter

Hvor tilfredse studentene er, varierer etter utdanningstype.

De mest fornøyde studentene studerer religion, fulgt av arkeologi og fysikk.

– Vi ser også at det er store variasjoner i tilfredshet mellom institusjonene innenfor samme type studieprogram. Med resultatene fra Studiebarometeret får universitetene og høyskolene et verktøy for å arbeide målrettet med utdanningen, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Studiebarometeret er en av landets største studentundersøkelser, og blir utført av HK-dir.

Nær 28 000 studenter ved universiteter og høyskoler svarte på årets undersøkelse, nesten 2 000 flere enn i fjor. 

Undersøkelsen omfatter ulike temaer og skal gi et bilde av studentenes opplevelse av studieprogrammet sitt.

I undersøkelsen beskriver studentene også hvor mange timer i uken de i snitt bruker på følgende aktiviteter: læringsaktiviteter organisert av institusjonen, egenstudier, og betalt arbeid.

I snitt bruker studentene knapt 32 timer i uken på faglig arbeid. Det er en liten nedgang fra i fjor – og det laveste timetallet som noensinne er målt.

Samtidig oppga 68 prosent av heltidsstudentene at de arbeider ved siden av studiene. Det er fire prosentpoeng flere enn i fjor – og den høyeste andelen noen gang.

De som jobber, bruker i snitt 14,9 timer ukentlig på det. Også det er rekordhøyt tall.

– Det er veldig bra at så mange av studentene er fornøyd med utdanningen. Men jeg er bekymret for at mange jobber for mye og får for lite tid til å studere, her må vi finne en bedre balanse, 

sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i en pressemelding fra regjeringen

KI-bruken blant studenter har eksplodert, viser Studiebarometeret. Men bak veksten skjuler det seg store forskjeller mellom fagområder.

Til tross for den utstrakte bruken av KI, mener bare 21 prosent at studentene at de får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy.

Les den ferske nyhetssaken vår om KI-bruk i norsk høyere utdanning, og hvor tallene er basert på Studiebarometeret

Notatet ble lansert under Kunnskapsprat 13. februar, med rekordstor deltakelse. Rundt 1 000 personer fulgte arrangementet, enten i salen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo eller digitalt.

– Det er ekstra gøy når interessen er så stor. Det viser at vi både har et kunnskapsgrunnlag sektoren er interessert i, og at vi har truffet godt med tematikken i arrangementet, sier Rikka Kjelkenes. 

I Studiebarometeret kartlegger vi studenters oppfatninger av kvaliteten i studieprogrammene.

Formålet er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og bidra til det nasjonale kunnskapsgrunnlaget om ut danningskvalitet.

I Studiebarometeret svarer studentene på ulike spørsmål knyttet til utdanningen de går på. Skalaen går fra 1 – 5, der 1 er mest negativ og 5 er mest positiv.

De mest fornøyde studentene studerer religion (4,5), arkeologi (4,4) og fysikk (4,4).

De minst fornøyde finner vi på filosofi (3,8), lektor (3,8) og grunnskolelærer (3,6).

Grunnskolelærer- og lektorutdanningene har likevel en positiv økning fra i fjor, med en økning i gjennomsnittlig tilfredshet på henholdsvis 0,25 og 0,21.

27 874 studenter besvarte hele eller deler av undersøkelsen digitalt, noe som gir en svarprosent på 38.

Langsiktige konsekvenser av korona-pandemien for studenter og ansatte i høyere utdanning

– Det mest overraskende er hvor få langsiktige negative konsekvenser koronapandemien faktisk hadde, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Likevel ser endringene ut til å ha blitt varige på enkelte områder.

Mens det før pandemien først og fremst var vitenskapelig ansatte som tok hjemmekontor innimellom, gjør også flere administrativt ansatte det nå.

– Pandemien førte til en eksplosjon i bruk av hjemmekontor. Nå, tre år senere, ser vi at ansatte er mer på hjemmekontor enn før pandemien. Denne fleksibiliteten er et gode, men den kommer med noen konsekvenser, sier Skule.

– Mye bruk av hjemmekontor blant ansatte kan bidra til å fragmentere det akademiske fellesskapet og svekke opplevelsen av tilhørighet for både studenter og ansatte, sier Skule.

Rapporten er skrevet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Lars Richard Bache er høyskolelektor og studieleder for bachelor i journalistikk ved Høyskolen Kristiania. Han ser tydelige følger av pandemien.

– Det er mye mer bruk av hjemmekontor blant ansatte nå. Vi ser et tydelig skille før og etter pandemien, sier Bache.

Han beskriver et arbeidsmiljø med færre uformelle møter og mindre sosial kontakt mellom kolleger enn før. Han anslår at av de rundt 100 ansatte på fakultetet hans, er langt over halvparten ikke fysisk på kontoret til daglig.

– Fleksibelt arbeidsliv er positivt for hver enkelt. Jeg liker også best å jobbe hjemmefra. Samtidig har denne utviklingen flere negative konsekvenser. Nesten all kommunikasjon med studenter og ansatte foregår på e-post. Jeg opplever stadig å sitte alene på kontoret, og det vet jeg mine kollegaer også gjør når jeg ikke er der. Det er ofte ganske tomt i korridorene hos oss, sier Bache.

Det er ikke bare de ansatte som jobber mer hjemmefra nå. Det samme gjelder også studentene.

– Allerede før pandemien rapporterte stadig flere studenter om psykiske vansker. Pandemien bidro definitivt til å forsterke denne utviklingen. Det er bekymringsverdig at dette ikke har endret seg tilbake til nivåene før pandemien, sier Skule.

Han setter dette funnet delvis i sammenheng med en annen varig endring som framkommer av rapporten: Færre studenter møter fysisk opp på campus enn før pandemien.

Paradokset er at nettopp det å møte opp sosialt på campus beskytter mot ensomhet og psykiske plager blant studenter, ifølge forskning fra Folkehelseinstituttet (FHI).

– For å motvirke økningen i psykiske plager er det viktig at institusjonene jobber målrettet med å få studentene tilbake til campus, sier Skule.

– Å være fysisk til stede på campus er svært viktig. Det gir stort utbytte både faglig, pedagogisk og sosialt, sier Bache.

På journalistikkutdanningen har de nå bestemt å tilby kun fysisk undervisning. De har sagt nei til både digital undervisning og digitale opptak av undervisningen.

– Det er fordi vi mener det er viktig at studentene møter opp fysisk for å treffe medstudentene og foreleserne sine. Det er også viktig å ta en kaffe og prate sammen. Det er fint å smile litt til hverandre og støtte hverandre der og da ved behov, sier Bache.

I tillegg har de innført enkelte obligatoriske økter. De vurderer også å innføre obligatorisk fremmøte for studentene, slik OsloMet har gjort siden høsten 2024.

– Vi ser at flere studenter møter opp til de obligatoriske øktene. Samtidig ser vi at færre kommer til de ikke-obligatoriske øktene, så det er en vanskelig avveining, sier han.

Rapporten viser at stadig flere studenter nå forventer fleksible, digitalt tilrettelagte tilbud, og at undervisningen skal tilpasses dem, og ikke omvendt.

– Vi merker at flere studenter enn før forventer å kunne sitte passivt hjemme, eller bokstavelig talt ligge i sengen, og bare møte opp til digital undervisning uten å delta eller stille spørsmål, sier Bache.

Samtidig er det usikkert om endringene i studentatferden skyldes pandemien, og om de vil vare. Ifølge rapporten ses disse endringene i hovedsak blant sårbare studenter i kullene som erfarte pandemien som skoleelever.

– Det blir viktig å følge med på de kullene som var i ungdomsskole og videregående under pandemien, og deres overgang til høyere utdanning, voksen- og arbeidsliv. Mye tyder på at konsekvensene har vært mer alvorlige for dem enn for de som var i høyere utdanning under pandemien, sier Sveinung Skule.

Alt i alt ser koronapandemien likevel ut til å ha hatt få langsiktige konsekvenser på de aller fleste områder, inkludert studietilbøyelighet, studiepoengproduksjon og overgang til arbeidsmarkedet.

Flere søkte seg til høyere utdanning i pandemiårene, men økningen var midlertidig.

Å studere i utlandet ble umulig. Etter pandemien tar derimot flere norske studenter enn noensinne utvekslingsopphold i utlandet.

På flere områder kan pandemien ha virket som en katalysator for en utvikling som allerede var i gang før Norge stengte ned 12. mars 2020.

– Med pandemien skjøt digital og hybrid undervisning fart, noe som har ført til økt bevissthet om hensiktsmessig bruk av digitale verktøy. Samtidig ser vi at studentene i større grad forventer digitale tilbud og hybride løsninger, sier Sveinung Skule.

 er skrevet av NIFU på oppdrag fra HK-dir.

Formålet var å samle innsikt om langsiktige konsekvenser av pandemien for universiteter og høyskoler og få en helhetlig oversikt over virkninger, erfaringer og lærdom fra pandemien.

Nedstenging og restriksjoner under pandemien hadde store umiddelbare konsekvenser for studenter og ansatte i høyere utdanning. Mye av undervisningen ble flyttet til digitale plattformer, eksamensformer ble endret og isolasjon skapte utfordringer for arbeids- og studiemiljø. Tidligere forskning har beskrevet dette. 

I denne nye rapporten har NIFU søkt å belyse om disse endringene har fått langsiktige og mer varige konsekvenser for studenter og ansatte i høyere utdanning.

Slik har koronapandemien påvirket studenter og ansatte i høyere utdanning

Studenter som skal designe morgendagens bygninger, produkter og tjenester, lærer for lite om hvordan løsningene kan gjøres tilgjengelige for alle. I en undersøkelse av 157 studieprogrammer fant eksperter at bare 37 prosent har universell utforming som en del av læringsmålene. Halvparten av studentene blir aldri testet på temaet.

Universell utforming handler om å lage produkter, bygninger og tjenester som kan brukes av alle, uansett funksjonsevne.

– Det handler ikke bare om å følge lover, men også om inkludering og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, forklarer Bjørnar Kvernevik i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Brukte poeng for å vurdere innholdet i undervisningen

Kvernevik har ledet en arbeidsgruppe som undersøkte 157 studieprogrammer innen byggfag, design, IKT og planfag for å finne ut hvor mye universell utforming som inngår i undervisningen.

Gruppen vurderte studieprogrammene ved å analysere læringsmål og gi poeng basert på hvor tydelig universell utforming er omtalt. «Universell utforming» ga mest poeng, mens mer generelle begreper som «inkludering» ga mindre poeng.

Resultatet? Bare 37 prosent av studieprogrammene nevner universell utforming direkte. Tar man også med begreper som gir lavere poeng, øker andelen til 65 prosent.

Studieprogrammer innen bygg, design og IKT gjør det best. Rundt 40 prosent av disse studieprogrammene har direkte treff på begrepet universell utforming.

Men begrepsbruken varierer mye. I design mangler 20 prosent helt referanser til universell utforming eller lignende begreper. For bygg er tallet 30 prosent, og for IKT 38 prosent.

– Designfag tar ofte utgangspunkt i menneskers og samfunnets behov, noe som trolig bidrar til en god poengsum, sier Kvernevik.

Planfag, som samfunnsplanlegging og arkitektur skiller seg ut med lav poengsum. Bare 11 prosent av programmene nevner universell utforming, og 60 prosent mangler alle relaterte begreper.

Han forklarer at planfagene ofte handler om å utvikle offentlige rom og bygninger som bør være tilgjengelige for alle.

– Når bare 11 prosent av planfagene nevner universell utforming, kan det føre til offentlige rom som ekskluderer deler av befolkningen, sier Kvernevik.

Men mangelen på klare referanser i emnebeskrivelsene betyr ikke nødvendigvis at temaet ikke undervises – det kan være behandlet mer overfladisk eller uten tydelige læringsmål. 

Flere studenter bør bli vurdert i universell utforming

En spørreundersøkelse blant 40 fagansvarlige viser en utfordring: mange studenter blir ikke vurdert i kunnskap om universell utforming.

40 prosent av de fagansvarlige sier at studentene ikke blir testet i universell utforming, mens 12,5 prosent er usikre. Litt under halvparten oppgir at studentene blir testet.

– Uten testing av kunnskapen vet vi lite om hva studentene faktisk lærer. Å høre en forelesning er noe helt annet enn å løse en eksamensoppgave, sier Kvernevik.

Mangelen på testing er bare én av flere utfordringer som må løses for å ruste studentene bedre. Norsk studentorganisasjon (NSO) håper institusjonene tar ansvar for å få temaet i undervisningen.

– Det er viktig at de som skal utvikle fremtidens produkter og tjenester får kompetanse til å gjøre disse tilgjengelig for alle. Det er nødvendig for å skape et mer inkluderende samfunn. Vi håper institusjonene tar til seg funnene i rapporten og jobber for sikre mer faglig innhold knyttet til universell utforming, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder i NSO.

Med et stadig mer digitalt og komplekst samfunn, er behovet for løsninger som fungerer for alle viktigere enn noen gang.

– Universiteter og høgskoler er viktige samfunnsutviklere. Vi forventer at de tar sin del av ansvaret for å utdanne studenter med tilstrekkelig kunnskap om universell utforming avslutter Kvernevik.

Dagens studenter skal bygge fremtidens samfunn, men mangler viktig kompetanse 

Universiteter, høyskoler og fagskoler kan søke. Midlene tildeles til en administrativ enhet ved institusjonene, for eksempel fakulteter, institutter eller avdelinger. 

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2026

Universellforum på nett