Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Husk å søke plass på Norskkonferansen innen 13. juni

Norsk og samfunnskunnskap

Forberedende opplæring for voksne (FOV)

Kombinasjonsløp (FOV og VOV)

Opplæring i grunnleggende ferdigheter

Kvalitet i realkompetansevurdering

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

PIAAC

Erasmus+ Program & Epale: a window of opportunities for Public Libraries, as Adult Education Providers – TCA2516

Utvidelse i godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring

Erfaringssamling for veiledere i digitale ferdigheter

Norskkonferansen 2025

EØS-midlene: Fra europapolitikk til europeisk kunnskapssamarbeid, en livepodkast fra Det europeiske kvarter

Skal du søke opptak gjennom Samordna opptak i år? 

Søkerwebinar Erasmus+: Mobilitet innen grunnopplæring 

Søkerwebinar Erasmus+ samarbeidspartnerskap og småskalapartnerskap

Personvern i veilederrollen - hva må jeg tenke på?

Forskerseminar om PIAAC

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Akkreditering for mobilitet

Tilskot til studieforbund og vaksenopplæringsorganisasjonar 

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Det kommer frem i en undersøkelse om norske aktørers erfaringer med og utbytte av deltakelse i sentraliserte tiltak i Erasmus+.

Viktig for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving

Sentraliserte tiltak i Erasmus+ forvaltes av Europakommisjonen, og norske aktører søker om midler i hard, europeisk konkurranse. Tiltakene er ambisiøse og har god finansiering, noe som gir stort potensiale for effekt, synlighet og prestisje.

– Det er gledelig å se at de norske aktørene rapporterer om godt utbytte i disse tiltakene. Samarbeid med internasjonale aktører er en viktig mekanisme for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving. Det er derfor også et politisk mål at flere norske aktører hevder seg i sentraliserte tiltak, sier fagdirektør for EU-samarbeid i HK-dir, Vidar Pedersen.

Utbyttet samsvarer også med det de norske aktørene oppgir som noen av driverne for å bli med i prosjektene, nemlig:

Heve kvaliteten på opplæring og undervisning.

Men selv om utbyttet er bra, er ikke bildet bare rosenrødt. Stor administrativ arbeidsbyrde både i søknadsprosess og prosjektdrift, og manglende kapasitet og støtte ved egen institusjon, er barrierer som kan gjøre det krevende for prosjektene å lykkes.

– Tidligere erfaring med internasjonalt utdanningssamarbeid, i tillegg til frikjøp og skjerming av tid til å jobbe med prosjektet, er sentralt for å lykkes i konkurransen om de sentraliserte midlene, sier Pedersen, og minner om at det er 

mulig å søke om prosjektetableringsstøtte fra HK-dir.

– Med disse midlene ønsker vi å bidra til at norske søkere når opp i europeisk konkurranse, fordi vi ser stort potensiale i de sentraliserte tiltakene.

Påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet

I flere av tiltakene innen Erasmus+ er det krav om at aktører fra arbeidslivet deltar i prosjektene på lik linje med aktører fra utdanningssektoren.

Det er et samarbeid begge parter får nytte av, ifølge undersøkelsen:

Arbeidslivsaktørene trekker frem at de får et større internasjonalt nettverk og bedre muligheter til å posisjonere seg i markedet.

Utdanningsinstitusjonene opplever at utdanningene blir mer relevante og at de er mer påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet.

– Fremtidens kompetansebehov og kobling til arbeidslivet er høyt på agendaen, både i Norge og resten av Europa. For at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv skal lykkes, ser vi at det er viktig at prosjektene har relevans for arbeidslivsaktøren, at det er etablerte relasjoner mellom aktørene og at prosjektene kobles på eksisterende prosesser, sier Pedersen.

Daglig leder i Maritim foreining for Søre Sunnmøre (MAFOSS), Jan Thormodsæter, er en av arbeidslivsaktørene som ser merverdien av å være med i et utdanningsprosjekt.

– Det er svært nyttig for oss å være med i Erasmus+-prosjekt, sier Thormodsæter.

MAFOSS er med som partner i Innovasjonsalliansen LeaderSHIP, som har fått fire millioner euro fra Erasmus+ for å bidra til å dekke fremtidens grønne og digitale kompetansebehov i Europa innen maritim industri.

Sammen med universiteter, bransjeorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og næringsaktører skal MAFOSS blant annet 

utvikle felles modeller og systematikk for etter- og videreutdanning

– Prosjektet gir oss en unik mulighet til å se hva våre konkurrenter i andre europeiske land holder på med, samtidig som vi i fellesskap kan demme opp for asiatisk konkurranse innen maritim industri, sier han.

Se video om prosjektet (du kan velge mellom norsk og engelsk teksting ved å klikke på tannhjulet):

Også Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er partner i en Innovasjonsallianse. Sammen med 14 andre partnere fra 10 europeiske land skal de 

utvikle et felles kjernepensum for opplæring i sosial innovasjon og entreprenørskap

 fra videregående skole til kurs på doktorgradsnivå.

Målet er å dekke misforholdet mellom manglende utdanning og kompetanse om sosialt entreprenørskap, og arbeidslivets voksende behov for nettopp slik kunnskap og ferdigheter.

– Gjennom samarbeid med ulike land og aktører i Europa, ønsker vi å ta de beste praksisene og sette det sammen på en måte som på sikt kan forbedre velferdssystemet vårt, sier Ramona Lorentsen.

Hun er leder ved Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon ved USN, og har ansvar for den største arbeidspakken i prosjektet.


– Tilgang til store og relevante nettverk

Prosjektgruppen på USN har en svært positiv opplevelse av å være med i prosjektet så langt.

– Fagmiljøet får tilgang til store og relevante nettverk, og ser at det er mange muligheter for videre bi-prosjekter, sier Lorentsen.

Ikke minst, og kanskje litt overraskende, opplever de at det har vært mindre administrativt krevende enn de hadde forventet.

– Før vi ble med i prosjektet trodde vi at sentraliserte prosjekt i Erasmus+ var veldig kompliserte. Men mye takket være en god prosjektkoordinator i Finland, er erfaringen vår så langt at det ikke er like administrativt krevende som mindre EU-prosjekter.

Viktig med effekt utover det enkelte prosjekt

De fleste prosjektene som har vært med i undersøkelsen, har som mål å utvikle ulike faglige produkter som nye læringsressurser og læremidler. I tillegg utvikles det ny pedagogikk og nye kurs.

– Økt utdanningskvalitet er et mål for prosjektene. Vi ser at det kommer elever og studenter til gode, gjennom forbedring av opplæring og undervisning, sier Vidar Pedersen.

Det er også et mål at resultatene får effekt utover det enkelte prosjekt.

– For å lykkes med det er det viktig at det er interesse og behov for det som utvikles. I tillegg må man ha en plan for hvordan man skal holde produktet oppdatert, sier Pedersen.

Undersøkelsen er utført av ideas2evidence på oppdrag fra HK-dir. 

Les hele rapporten: Sentraliserte tiltak i Erasmus+. Norske erfaringer og utbytte

Hvilket utbytte får norske aktører gjennom internasjonalt kunnskapssamarbeid?

Den nye kompetansepakken er spesielt rettet mot lærere og ledere i voksenopplæring og introduksjonsprogram som ønsker å styrke sin kompetanse på kjønns- og seksualitetsmangfold.

– Vi vet at skeive flyktninger og innvandrere ofte møter dobbel diskriminering. Derfor er det avgjørende at vi bygger kompetanse i hele utdanningsløpet, også i voksenopplæringen, sier Marita Kristiansen.

Hun er avdelingsleder i avdeling for læreplan i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Kompetansepakken er utviklet av HK-dir i samarbeid med IMDi og frivillige organisasjoner.

Den er gratis tilgjengelig på HK-dirs nettside

Konkrete verktøy for konkrete utfordringer

Kristiansen understreker at ledelsen i voksenopplæringen har et særskilt ansvar for å legge til rette for gode systemer og praksiser.

– Kompetansepakken er utviklet for å hjelpe ledere, lærere og veiledere med å skape et tryggere og mer inkluderende læringsmiljø, også for deltakere som bryter normer for kjønn og seksualitet, sier hun.

– Pakken kommer med konkrete verktøy for å møte konkrete utfordringer.

Kompetansepakken er et av tiltakene i regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026).

Pakken er modulbasert og dekker blant annet:

Retningslinjer for håndtering av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Hver modul inneholder tekster, filmer og refleksjonsoppgaver som kan brukes i skolebasert utviklingsarbeid.

– Å bygge kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold handler ikke bare om inkludering. Det handler om å ruste både ansatte og deltakere for å delta i et moderne, demokratisk samfunn, sier Marita Kristiansen.

Kompetansepakken skal bidra til kompetanseheving blant lærere og veiledere i norskopplæring og introduksjonsprogram.

Den skal også gi informasjon til skoleeiere og ledere i voksenopplæringen om bruk av retningslinjer for informasjon og varsling mellom etater i saker om negativ sosial kontroll.

Kompetansepakken er utviklet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ny kompetansepakke skal styrke inkluderende voksenopplæring

De siste årene har det vært mer fokus på hvordan ansatte i voksenopplæringen kan legge til rette for 

. Mange spør seg hvordan de best skal rigge seg for å klare å tilby et fleksibelt undervisningsopplegg som passer kommunens behov. 

Larvik læringssenter er ett av VO-sentrene som var tidlig ute med å utforske digitale muligheter.
– Hvis andre kommuner kan dra nytte av noe av det vi har gjort og tilpasse til egne forhold, så er ingenting bedre enn det, sier lærer Seline Eskedal Amundsen.

– Nettbasert undervisning betyr ikke dårligere kvalitet

De siste ukene har Amundsen deltatt på høstens 

erfaringssamlinger om fleksibel og nettbasert norskopplæring

 i Oslo, Bergen og Trondheim, hvor hun har delt noen av erfaringene som Larvik kommune har gjort seg. Der snakket hun blant annet om hvordan nettbasert opplæring kan gi fleksibilitet, brukes i arbeidsretting og utvide tilbudet som særlig små kommuner kan gi.

 som startet opp i 2023, har Amundsen drevet heldigital fjernundervisning av flykninger i Fyresdal kommune, som ligger 170 kilometer unna Larvik. Deltakerklassen har sittet samlet og kun hatt undervisning på skolen, med hjelp fra en assistent på stedet.

Her kan du se video fra prosjektet (IMDi Vimeo).

Når Amundsen har vært på ett av sine jevnlige besøk hos klassen i Fyresdal, har de brukt tiden på sosiale sammenkomster utenfor klasserommet. Verktøyene og metodene som de har testet ut i prosjektet, kan være nyttig for andre kommuner å høre om, tror hun.

– Det finnes utrolig mange muligheter knyttet til digital undervisning. Lærere må tørre å utforske litt. De som gjør det, finner fort ut at det hverken er spesielt komplisert eller omveltende å legge om, sier hun.

– Det er jo lett for meg å si, som er relativt nyutdannet og ikke husker en hverdag som ikke var delvis digital. Jeg har stor forståelse for at lærere som har vært yrkesaktive lenge synes det kan være krevende å endre arbeidsmåte.

Hvor skoen trykker? Mange tror at kvaliteten på undervisningen blir dårligere når den er nettbasert, noe den absolutt ikke trenger å bli, ifølge Amundsen.

– Noen lærere føler seg kanskje tryggest og mest kompetent i den tradisjonelle klasseromsundervisningen. De trenger kanskje litt hjelp til å komme i gang, sier hun.

Før man lander undervisningsmetode, er det viktig å vurdere hvilken språklig og digital kompetanse kursdeltakerne har, ifølge Amundsen.

– Jeg ville for eksempel aldri anbefalt heldigital undervisning for en alfagruppe, sier hun.

et nasjonalt digitalt norskopplæringstilbud

, for å avhjelpe presset på voksenopplæringen som mange norske kommuner opplever. 
Her kan du lese om 

Det store antallet flyktninger fra Ukraina har ført til både kapasitets- og kompetanseutfordringer. Flere kommuner har problemer med å tilby norskopplæring til alle som har rett på det. Andre kommuner må etablere tilbud om norskopplæring for første gang, men mangler nødvendig kompetanse.

Prosjektet Larvik kommune har jobbet med, er ikke knyttet til det nasjonale tilbudet. Men målet er det samme; nemlig å tilby en mer fleksibel norskopplæring til flere.

– Spesielt i de små kommunene, vil nettbaserte tilbud være nyttig. For mange kommuner vil det være en forutsetning for å kunne bosette flyktninger i det hele tatt, sier Amundsen.

– Det viktigste er å tørre å prøve!

Arbeidet med det nye digitale systemet for gjennomføring av norskprøven, samfunnskunnskapsprøven og statsborgerprøven er i rute. Under årets lederkonferanse for voksenopplæring, sto Hanna Maria Krange og kollegaene hennes i HK-dir på stand for å treffe brukerne sine – nemlig de ansatte ved prøvestedene i norske kommuner.
– Det er de som administrerer prøvene som vet hvor skoen trykker, sier Krange.

Hun leder avdeling for prøveforvaltning i HK-dir, som har ansvar for å drifte og utvikle 

. I takt med utviklingen av nytt system i år har ansatte ved prøvestedene blitt involvert i både i utvikling og testing av den nye tjenesten.

– I dag jobbes det i et i et prøvesystem som går ut på dato. Vi er avhengige av å få på plass et system som er bedre tilpasset fremtiden. Derfor er vi takknemlige for å ha fått så mange gode og verdifulle innspill, sier hun.

Ivar Borud, undervisningsinspektør ved Oslo voksenopplæring (VO) Helsfyr, er en av de som har bidratt med innspill, både i en referansegruppe og i et brukerforum. Arbeidsplassen hans er en av de største opplæringsstedene for voksne innvandrere i Norge, med rundt 1800 deltakere fra hele spekteret av opplæring. Han forteller at de store ankomstene av flykninger de siste par årene har økt presset på opplæringsstedet.

– Slik det er nå, utnytter vi kapasiteten og plassen vi har til rådighet til det maksimale. Vi kunne vi ikke hatt noen flere klasser enn de vi har i dag, sier han.

Ønsker sikker innlogging og digitale prøvebeviser

Borud lister noen av innspillene som Oslo VO Helsfyr har bidratt med. For dem har det vært viktig at systemet er dimensjonert for å fungere godt også for de større prøvestedene. Et bedre og sikrere system for digital identifisering av kandidatene er også helt nødvendig.

– Vi må kunne være trygge på hvem personen som tar prøven er. Derfor håper vi at det blir valgt en innloggingsløsning knyttet til ID-porten eller Feide, sier han.

– Dessuten bør systemet ha bedre løsninger for muntlige prøver og mulighet for å gi kandidatene digitale prøvebevis.

Borud tror det har vært smart å ta prøvestedene med på råd i utviklingen av systemet.

– Det er jo vi som skal bruke det, sier han.

De som kanskje gruer seg til å sette seg inn i nok et nytt system, vil han gjerne berolige.

– Jeg tror det nye systemet vil kunne gjøre hverdagen enklere for de som jobber ved prøvestedene. Vi som er tett på utviklingen vil i alle fall gjøre vårt for å bidra til testing og simulering av prøvene i god tid før systemet tas i bruk, legger han til.

Samler innspill for fremtidens prøvesystem

Eggen er utredningsleder i KD og snakket til nærmere 400 ledere og lærere i kommunal og fylkeskommunal voksenopplæring da de 18. og 19. september var samlet på lederkonferansen.

Bakteppet for konferansen var den nye opplæringsloven, som kobler forberedende opplæring for voksne (FOV), videregående opplæring for voksne (VOV) og norskopplæring.

– Voksne har andre behov enn barn og unge

Voksenopplæringen har frem til nå fulgt de samme læreplanene som barn og unge. Det er det nå slutt på.

– Nå har vi laget læreplaner som er særskilt tilpasset voksnes liv og behov. Vi har også delt læreplanen opp i mindre enheter – eller moduler, for å gjøre opplæringen mer fleksibel og mulig å tilpasse til voksne og den realkompetansen de allerede har, sier Eggen.

– Dette vil forhåpentligvis gjøre at flere voksne enn i dag tar steget inn i eller tilbake til opplæring, og tar i bruk de nye mulighetene som opplæringsloven gir, som retten til å fullføre videregående og retten til å ta et fagbrev nummer to, legger hun til.

Den kommunale og fylkeskommunale voksenopplæringen har mye nytt de nå skal sette seg inn i – ny opplæringslov, nye forskrifter og nye læreplaner.

– Man finner informasjon om regelverket på 

 For de kommunene som også har deltakere i introduksjonsprogrammet, så finner de mye viktig informasjon i 

 som skal hjelpe dere til å få til dette i praksis, sier Eggen.

– Norskferdigheter er inngangsbilletten

Toril Melander Stene, avdelingsdirektør, Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), var også en av innlederne på lederkonferansen.

– Vi bør investere i norskferdigheter fordi det er inngangsbilletten til arbeidslivet. Vi vet at norsk er den største barrieren for å komme i jobb og for å få en varig tilknytning til arbeidslivet, sa hun.

Sveinung Skule, direktør i HK-dir, trakk blant annet frem perspektivmeldingen da han åpnet konferansen.

– Norge trenger flere folk i arbeid. De som jobber med voksenopplæring, spiller en utrolig viktig rolle i å få dette til. For vi vet at sysselsettingen øker når utdanningsnivået øker. Det er ikke så mange jobber lenger som ikke krever formell utdanning, sa han.

Mye nytt for ansatte i voksenopplæringen

Søstrand er rektor ved vaksenopplæringa i Vestvågøy i Nordland, ein av dei rundt 70 norske kommunane som har tatt i bruk digital norskopplæring som eit supplement til den ordinære undervisninga så langt. Han oppmodar fleire kommunar til å gjere det same.

– Opplæringstilbodet er både fleksibelt, tilpassa og engasjerande og ikkje minst gir det gode resultat. Det gjer kvardagen lettare for både lærarar og leiarar i norskopplæringa, seier han.

Gode norskkunnskapar er svært viktig for å få jobb i Noreg. Dei siste tre åra har norske kommunar busett meir enn 70.000 flyktningar – dei fleste fordrivne frå krigen i Ukraina. Kapasiteten i vaksenopplæringa i mange norske kommunar har naturleg nok vore pressa i møte med denne auken. Derfor fekk HK-dir ansvaret for å utvikle eit nasjonalt tilbod om digital norskopplæring. Tilbodet skal gjere norskopplæringa meir fleksibel og tilpassa både for arbeidsgivarar som skal tilsette, i tillegg til flyktningane sine behov og ulike livssituasjonar. 

– Tilbodet er eit viktig verkemiddel i integreringsarbeidet som vi håpar at enda fleire kommunar no tar i bruk, seier direktør i HK-dir, Sveinung Skule. 

– Viktig at undervisninga er lærarstyrt

Vestvågøy bruker det digitale tilbodet som supplement i klasseromsundervisninga. I oppstarten er dei som regel to eller fleire lærarar i klasserommet – etter kvart blir deltakarane tryggare på det digitale opplegget. Søstrand meiner det er bra at tilbodet er lærarstyrt.

– Interaksjonen mellom menneske, der deltakarene får høve til å bruka språket munnleg, er veldig viktig. 

Erfaringa deira er at elevane med kapasitet til rask læringsprogresjon har størst utbytte. Søstrand fortel om deltakarar som i løpet at eit halvt år har jobba seg gjennom så mange leksjonar at dei nærmar seg språkleg B2-nivå.

– Slik er det sjølvsagt ikkje for alle. Men utan det digitale supplementet hadde det vore nærmast umogleg, seier Søstrand.

– Målet vårt er å gi det beste språkopplæringstilbodet vi kan, for så mange som mogeleg. Her hjelper det digitale tilbodet oss langt på veg, legg han til.

Ifølge Søstrand er det ikkje berre språkferdigheitene til elevane som blir betre med når det digitale opplegget blir tatt i bruk.

– Den digitale kompetansen for alle involverte gjer og eit hopp – altså ikkje berre for deltakarane, men og for lærarar og opplæringsstaden, seier han.


– Digital undervisning gir betre norskopplæring

Det skal Erasmus+-prosjektet AI Literacy Network in Primary Education (AILIT) forsøke å finne ut av. Kort fortalt skal prosjektet utvikle en digital plattform som gir elever i 1.-7. klasse mulighet til å skrive til hverandre på tvers av landegrenser.

– Målet er å forbedre motivasjonen og leseferdighetene til unge elever, sier førsteamanuensis i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS) og prosjektleder for AILIT, Arild Michel Bakken.

Prosjektet har fått 400 000 euro fra Erasmus+ over tre år. Det er UiS som er koordinator for prosjektet, med partnere i Spania, Portugal, Nederland og Irland.

– Vi brukte den europeiske universitetsalliansen vi er med i, 

, til å finne partnere. Alle universitetene som er med, har med seg en skole. På den måten sikrer vi at forskningen er praksisnær, sier Bakken.

Les mer om prosjektet på Universitetet i Stavanger sine nettsider: 

Fremmer elevenes engasjement for skriving gjennom internasjonalt samarbeid | Universitetet i Stavanger (uis.no)

I Norge er det Fjelltun skole utenfor Stavanger som er med i prosjektet.

– Vi visste ikke helt hva vi sa ja til da vi ble med, innrømmer rektor Gerd Næss Barka.

Men etter svake resultater på nasjonale prøver i lesing, var hun likevel ikke vanskelig å be da prosjektleder Bakken banket på klasseromsdøren.

– Vi er ikke en stor kommune med mye ressurser til utviklingsarbeid. Derfor er vi veldig takknemlige for å få lov til å være med i dette prosjektet. Det er viktig at en aktør fra universitets- og høyskolesektoren er med på å løfte utviklingsarbeidet i skolen, mener hun.

Den digitale plattformen bruker elementer fra spillteknologi og kunstig intelligens, og gir barna mulighet til å skrive på tvers av landegrenser.

– Det er veldig gøy når du ser 6. klassinger som tidligere har slitt med motivasjonen, skrive brev til jevnaldrende elever i Spania, sier lærerne Lena Kristin Amdal Holmgren og Bente Fiskå.

De var blant dem som rakk opp hånden da rektor etterlyste interesserte til prosjektet. Det har de ikke angret på.

– Vi ser at det er en dalende interesse for skriving jo eldre elevene blir. Lesing og skriving henger tett sammen, og det å kunne bidra til en mer engasjerende lese- og skriveopplæring er veldig meningsfullt, sier de.

Prosjektet startet med en workshop i Aveiro i Portugal, og skal følges opp med en ny samling i Dublin i februar 2024. Det at elev- og lærerstemmen har vært med fra starten, har vært viktig.

– Det er vi som står i klasserommet hver dag og har direkte kontakt med elevene. Vi opplever at våre innspill blir tatt på alvor og at vår stemme betyr noe. Vi er likeverdige parter i prosjektet, sier lærerne.

– Det å bli med i prosjektet har vært et løft for både elever og lærere. Et internasjonalt samarbeid bringer nye aspekter til arbeidet og utfordrer tankesettet vårt. Det åpner verden, gir innsikt i praksis i andre land og gir oss tilgang til et verdifullt nettverk.

Jobber du innen barnehage, grunnskole og videregående opplæring? Sjekk dine muligheter for internasjonalt samarbeid i Erasmus+: 

Barnehage, grunnskole og videregående opplæring | HK-dir (erasmuspluss.no)

Å skrive til en autentisk mottaker er kjent som en viktig motivasjonsfaktor i lese- og skriveopplæring. Ved Fjelltun startet elevene å skrive til sine spanske venner allerede før den digitale plattformen var ferdig utviklet.

– Vi fikk god kontakt med de andre lærerne i de andre landene under den første samlingen, og var utålmodige etter å komme i gang med et samarbeid. Derfor startet vi å brevveksle med en klasse i Spania. På den måten ga prosjektet en umiddelbar effekt ute i skolene, sier de.

Prosjektleder Arild Michel Bakken skal koordinere arbeidet frem til avslutningskonferansen i Stavanger i august 2025. Planen er at den digitale plattformen skal være åpent tilgjengelig for alle som ønsker å ta den i bruk.

– Det er jo noen utfordringer når man skal få til felles møteplasser på tvers av så mange ulike organisasjoner og kulturer, men stort sett går det greit, sier han.

Det aller meste av de 400 000 euroene som er tildelt prosjektet, har gått til frikjøp av personer. For lærerne ved Fjelltun har det vært avgjørende å ha rektor som pådriver i ryggen.

– En av oss lærere har hatt en fleksibel timeplan som har gjort det lettere å jobbe med prosjektet. Men alt står og faller på at rektor er med på laget og ser merverdien av internasjonalt samarbeid i en travel hverdag. 

På denne siden finner du eksempler på hva andre har fått til gjennom Erasmus+. Er du med? Det starter nemlig med deg! 

https://erasmuspluss.no/det-starter-med-deg

Skal løfte elevers leseferdigheter gjennom internasjonalt samarbeid

 har undersøkt hvordan stipend og informasjon påvirker beslutningen om å ta mer utdanning blant 300 000 fagarbeidere.

Tilgang til både stipend og informasjon har en positiv effekt på opptak til videreutdanning blant fagarbeidere.

Undersøkelsen viser at 2,5 prosent av fagarbeiderne som ikke fikk noen form for insentiver, valgte å ta mer utdanning. Tilbud om både stipend og målrettet informasjon, økte opptaket til videreutdanning til 3 prosent. Kun målrettet informasjon om utdanningsvalg hadde også en positiv effekt, der 2,7 prosent deltok i utdanning.

– Samfunnet står overfor store kompetanseutfordringer, og løsningene er ikke åpenbare. Vi må derfor utforske ulike tiltak for å kvalifisere folk til arbeid og til å stå i jobbene sine. Selv om resultatene i dette forsøket viser en positiv effekt på opptak til videreutdanning blant fagarbeidere, er det fremdeles mye vi ikke vet. Vi vil nå vurdere om det er mulig å følge gruppene over lengre tid, for å se på effektene på blant annet gjennomføring av utdanning, sysselsetting, mobilitet og inntekt, sier Kristine Offerdal, divisjonsdirektør for analyse og kunnskapsgrunnlag.

Kvinnelige fagarbeidere søker oftere om videreutdanning enn menn. Kvinner som fikk stipend hadde 31 prosent større sannsynlighet for å ta mer utdanning, sammenlignet med 14 prosent for menn. Kvinner som kun fikk informasjon, lot seg også påvirke i større grad til å ta mer utdanning enn menn.

– Vi er ikke sikre på hvorfor kvinnelige fagarbeidere blir mer påvirket av stipend og informasjon enn menn. Dette kan henge sammen med kjønnssammensetningen i ulike yrker, for eksempel at det kan være mer vanlig å ta videreutdanning innen helsefag enn for håndverksfag. Vi vet også at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning i Norge. Dette er spennende funn som kan være interessant å undersøke mer i fremtiden, sier Karen Evelyn Hauge, seniorforsker ved Frischsenteret.

Halvparten av de som fikk stipend, oppga at høyere lønn og muligheten til å gjøre en bedre jobb var viktige grunner for å ta mer utdanning. Mangel på interesse og penger var de største hindrene.


300 000 fagarbeidere i alderen 30-57 år deltok i forsøket.

Deltakerne hadde fullført yrkesfaglig utdanning på videregående nivå som høyeste utdanning.

Stipend kunne brukes til utdanning på videregående nivå, høyere yrkesfaglig utdanning eller høyere utdanning.

Deltakerne ble tilfeldig delt inn i tre grupper, stipend-, informasjon- og kontrollgruppe.

Undersøkelsen er utført av Frischsenteret og Fafo.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse står bak prosjektet, som er gjennomført i samarbeid med Lånekassen og SSB.


Stipend øker opptak til videreutdanning 

Sviland skule var en av de norske skolene som fikk muligheten til å søke om eTwinning School Label, et kvalitetsstempel som tildeles skoler for deres engasjement, samarbeid og gode praksis i eTwinning.

- Det var en søknadsprosess som krevde en del arbeid, men jobben vi la ned i å dokumentere vårt arbeid med eTwinning var også nyttig for oss og gjorde oss mer bevisste på hva vi gjør og hvordan vi jobber internasjonalt som skole. Og så vil innsatsen gjøre det enklere å søke neste ved neste korsvei om vi skulle ønske det.

Det er 10 år siden Furenes og Sviland skule begynte å engasjere seg internasjonalt, og skolen har i årenes løp ikke bare vært aktive innenfor eTwinning, men også deltatt i flere Erasmus+-prosjekter.

- Vi liker å kombinere de to ordningene. Gjennom Erasmus+ kan vi både sende ut og ta imot elever og lærere i prosjektene våre, og i eTwinning kan vi involvere alle som vil i aktivitetene som foregår online i prosjektrommet, også dem som ikke får anledning til å reise fysisk.

Det var nettopp et slikt kombinasjonsprosjekt som stakk av med prisen for beste nasjonale eTwinning-prosjekt: Et gavekort på 5000 kroner. Prosjektet «Where is beauty» hadde som mål å hjelpe barn med å oppdage skjønnheten i naturen, sport, kunst, musikk, språk og mat. Og ikke minst i seg selv.

- Gjennom arbeid med de ulike temaene prøvde vi å finne det vakre rundt oss. Elevene fikk en tydeligere bevissthet om sin egen kultur og om seg selv ved å lære om hvor og hvordan andre barn lever. Og så oppdaget vi at vi tross mange ulikheter faktisk er ganske så like.

Voksenopplæring

Norsk og samfunnskunnskap

Forberedende opplæring for voksne (FOV)

Kombinasjonsløp (FOV og VOV)

Opplæring i grunnleggende ferdigheter

Kvalitet i realkompetansevurdering

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

PIAAC

Husk å søke plass på Norskkonferansen innen 13. juni

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Dokumenter

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Prosjekteksempel