Hopp til hovedinnhold

Pandemien har gjort høyere utdanning mer fleksibel

Publisert: 15. mai 2023

Fleksible studietilbud og digitale eksamener skjøt fart i pandemiårene. Nå er pandemien over, men det fleksible og digitale består.

Kvinnelig student med laptop i fanget mens hun ser utover en fjord.

Pandemien representerer i det store og hele en unntakstilstand som UH-sektoren nå er på vei ut av, men den har også bidratt til varig endring på noen områder.

– Pandemien satte fart på arbeidet med fleksible studietilbud. Fra 2019 til 2021 økte antall studenter på slike tilbud med 33 prosent, langt mer enn den samlede studentveksten. Våre ferske tall tyder på at fleksible tilbud har kommet for å bli, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Skule viser til at andelen studenter registrert på fleksible studieprogram bare var marginalt lavere i 2022 enn i 2021.

Sveinung Skule smiler mot kamera.

Sveinung Skule, direktør for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Kombinerer med jobb og familie

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Foto: NTB Kommunikasjon/Statministerens kontor

– Behovet for fleksible utdanninger øker i takt med at flere ønsker å studere og kombinere dette med jobb og familie, der de bor. Jeg tror fleksible utdanninger er en av nøklene til å få utdannet nok folk til viktige velferdsyrker over hele landet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

– Vi må gjøre kaka større, og nå flere av dem som ikke har mulighet til å ta en heltidsutdanning eller flytte for å studere, sier Borten Moe.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe smiler mot kamera

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Foto: NTB Kommunikasjon/Statministerens konto

Fra 0,4 til 43 prosent fleksibilitet

I 2022 utgjorde studenter på fleksible tilbud 10,4 prosent av alle studenter, som i 2021. Det er store forskjeller mellom institusjonene. Mens UiO i 2022 hadde 0,4 prosent av sine studenter på fleksible tilbud, var andelen 43 prosent ved Høyskolen Kristiania.

Av de statlige institusjonene hadde Høgskolen i Volda høyest andel studenter på fleksible tilbud med 31 prosent, etterfulgt av Høgskolen Innlandet med 19 prosent.

Institusjoner med stort innslag av profesjonsutdanning har gjennomgående flere studenter på fleksible tilbud enn typisk disiplinorienterte institusjoner.

Studenter på fleksible utdanningstilbud i perioden 2013-2022.

– Også tallet på digitale eksamener økte i pandemiårene. Nå ser vi at forholdet mellom digitale og ikke-digitale eksamensformer har holdt seg stabilt siden, sier Sveinung Skule.

Graf som viser studenter på fleksibel utdanningstilbud i perioden 2013-2022.

Studenter på fleksible utdanningstilbud i perioden 2013-2022.

Gjelder én av fire studenter

Fleksible utdanningstilbud betyr desentraliserte eller nettbaserte tilbud. De to kategoriene fanger imidlertid ikke opp alle utdanningstilbud som gir fleksibilitet.

– Når vi legger til andre programmer med deltidsorganisering, finner vi at 25 prosent av alle studenter er registrert på et program som er enten «desentralisert», «nettbasert» eller deltid. Og forskjellen mellom institusjonene er stor, sier Skule.

Ved enkelte læresteder er om lag halvparten av studentene på slike tilbud, mens andelen ved UiO, NHH, NTNU og UiB er mellom 11 og 15 prosent. Ifølge tall fra OECD er Norge blant landene med høyest andel deltidsstudenter i høyere utdanning.

Eldre studenter, flere kvinner

Studenter på fleksible tilbud er klart eldre enn gjennomsnittsstudenten. Hele 75 prosent av alle studenter er under 30 år, mens denne aldersgruppen utgjør bare 31 prosent av studenter på fleksible tilbud.

Kvinneandelen er høyere: Mens kvinner utgjør 60 prosent av alle studenter, utgjør de hele 71 prosent av studenter på fleksible tilbud.

– Det er imidlertid grunn til å tro at omfanget av fleksible tilbud er større enn statistikken fanger opp. Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å utvikle de fleksible tilbudene videre. Derfor vil vi i HK-dir i samarbeid med sektoren starte et arbeid for å forbedre datakvaliteten på dette området, sier Sveinung Skule.

Fakta:

  • HK-dir utarbeider årlig Tilstandsrapport for høyere utdanning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD). 
  • Rapporten presenterer tall for 2022 og en oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder i UH-sektoren. Tilstandsrapporten inneholder kapitler om utdanning, doktorgradsutdanning og forskning, samt styring, økonomi og menneskelige ressurser.
  • Analysene er basert på et omfattende datagrunnlag fra ulike kilder.